Grunnloven, som ble vedtatt på Eidsvoll, danner grunnlaget for rettsstaten og folkestyret i Norge. Folkesuverenitet og maktfordeling mellom konge og storting var nye elementer som ...
Grunnloven, som ble vedtatt på Eidsvoll, danner grunnlaget for rettsstaten og folkestyret i Norge. Folkesuverenitet og maktfordeling mellom konge og storting var nye elementer som preger Den norske grunnloven. Den grunnlovgivende forsamlingen i 1814 er kjent som Riksforsamlingen, og medlemmene ble valgt i landets menigheter og militærforlegninger. De 112 medlemmene av Riksforsamlingen kalles eidsvollsmenn.
Ved 100-årsjubileet for Grunnloven i 1914 bestilte Stortinget 18 portretter av «de mest fremtredende medlemmer av riksforsamlingen på Eidsvoll» samt «et par bonderepresentanter». Det var første gang Stortinget kjøpte kunst til egne vegger. Da Stortinget fikk sitt Eidsvollsgalleri, fantes det allerede et bildegalleri med samme navn på Eidsvoll, stedet hvor Grunnloven ble laget. I dag forvaltes dette galleriet av stiftelsen Eidsvoll 1814 og består av portretter, tegninger eller silhuetter av de fleste av de 112 eidsvollsmennene. Siden alle eidsvollsmennene var døde i 1914, ble mange disse portrettene benyttet som forlegg av kunstnerne som skulle male bilder til Stortingets Eidsvollsgalleri.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».