Diderik Hegermanns (1763–1835) portrett er svært tett basert på Jacob Munchs (1776– 1839) helportrett av offiseren som befinner seg i Krigsskolen i Oslo. Obersten bærer svensk gene ...
Diderik Hegermanns (1763–1835) portrett er svært tett basert på Jacob Munchs (1776– 1839) helportrett av offiseren som befinner seg i Krigsskolen i Oslo. Obersten bærer svensk generalmajorsuniform, ordensbåndet til storkorset av Sverdordenen og ridderkorset av Dannebrog på brystet. Landskapet i originalen er utelatt i Stortingets bilde.
Diderich Hegermann ble i 1800 utnevnt til major og sjef for Krigsskolen i Christiania. Han ønsket at alle som skulle bli offiserer, måtte gjennomgå skolen, slik at man kunne forhindre at stillinger ble delt ut som følge av fødsel, forbindelser eller rikdom, noe som ble vedtatt i 1815.
I krigen med Sverige i sommerukene 1814 ble Hegermann en av de sentrale militære lederne. Han ledet en av de få vellykkede norske operasjonene i forsvaret av landet, forsvaret av Langnes skanse i Askim, slik at den norske hæren kunne ta seg relativt intakt over Glomma.
Hegermann har derfor en god del av æren for at Norge unngikk betingelsesløs kapitulasjon, trolig med Kielfredens betingelser som grunnlag for unionen. Nordmennenes slagkraft kan også ha påvirket kronprins Carl Johan til få dager senere i Mossekonvensjonen å godta prinsippene i Grunnloven og Norges likeverdige stilling i en løs personalunion, mot at Karl XIII ble valgt til konge av Norge.
Før forhandlingene i Moss 1814 var oberst Hegermann representant for Oplandske infanteriregiment under Riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han spilte en betydelig rolle og hvor han sluttet seg til dem som ikke ønsket en union med Sverige. Han var medlem av konstitusjonskomiteen, og som president i annen uke av forsamlingen ble hans dobbeltstemme avgjørende. Hegermann sto bak to bestemmelser i Grunnloven: prinsippet om almen verneplikt og prinsippet om at endringer av Grunnloven ikke må stride mot Grunnlovens ånd (i Grunnlovens siste paragraf, § 110 i dag § 121).
Hegermann ble i november 1815 utnevnt til generalmajor og statsråd for hær og flåte, men ba raskt om å bli løst fra sine embeter. Kongen ville ikke gi ham avskjed, men året etter ble han innvilget ett års permisjon, og kongen gav ham motvillig avskjed i nåde 1817. Hegermann trakk seg da tilbake og ble godseier og forretningsmann. Originalportrettet som Stortingets versjon malt av Arne Kavli (1870–1978) er basert på, skal være fra 1816, men det er muligens en feildatering. Hegermann bærer i portrettet ordensbåndet til storkorset av Sverdordenen, som han først fikk ved avskjedigelsen i 1817. En annen mulighet er at ordenen ble malt på i ettertid, noe som ikke var uvanlig. I Stortingets portrett er Munchs landskap med en militærleir i bakgrunnen og regimentsfane utelatt.
Litteratur:
Aslaksby, Truls: «Diderich Hegermann og Krigsskolen i Christiania» i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter. Eidsvollsmennen og deres hus, Cappelen Damm, Oslo 2014.
Winge, Sissi Solem: «Møte med historien» i Stortinget og kunsten. Stortinget, Oslo 2000
Winge, Sissi Solem: Eidsvold 1814. Historiemaleri og samtidsdokument
(magisteravhandling). Universitetet i Oslo, 1994
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».