Sorenskriver Christian Magnus Falsen (1782–1830) er avbildet i rød embetsuniform, og han sitter omgitt av bøker. Påveggen i bakgrunn henger det et ikke lesbart oppslag.
Falsen va ...
Sorenskriver Christian Magnus Falsen (1782–1830) er avbildet i rød embetsuniform, og han sitter omgitt av bøker. Påveggen i bakgrunn henger det et ikke lesbart oppslag.
Falsen var jurist og ledende representant på riksforsamlingen sammen med Georg Sverdrup (1770–1850) for det såkalte «selvstendighetspartiet», og Mimi Falsen har valgt å avbilde eidsvollsmannen som en lærd mann i et bibliotek. Falsen var formann i konstitusjonskomiteen og fikk senere hedersbetegnelsen «Grunnlovens far», fordi han brakte med seg det viktige konstitusjonsforslaget han hadde forfattet sammen med Johan Gunder Adler (1784–1852). Forfatningsutkastet var inspirert av den franske grunnloven fra 1791, den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776 og Den amerikanske grunnloven fra 1787. Bøkene i maleriet sikter nettopp til den avbildedes bakgrunn, utdannelse og bidrag på Eidsvoll. Det uleselige oppslaget på veggen bak Falsen er muligens en av mange litografiske reproduksjoner som ble laget av Grunnloven, og som ble populær dekor på veggen i det ganske land i årene etter 1814.
Kunstnerne som skulle male portrettene til Eidsvollsgalleriet i Stortinget, måtte være representert i Nasjonalgalleriet for å kunne delta. Ett unntak ble gjort for Mimi Falsen (1861–1957), som bidro med portrettet av sin farfar Christian Magnus Falsen. Da Mimi Falsen i årene 1887–1889 studerte ved Académie Colarossi i Paris, var det ennå kontroversielt for en kvinne å dra utenlands for å utdanne seg til kunstner, og hun fortalte senere at hun brøt med familie for å kunne følge sitt kunstnerkall. I Mimi Falsens tilfelle ble ikke bruddet endelig, og i 1914 malte hun slektens store far. Falsen er avbildet i den røde sorenskriveruniformen, og forlegget for dette portrettet er den danske kunstneren Christian Olsens (1813–1898) portrett som befinner seg i Stiftelsen Eidsvoll 1814s eie. Dette bildet skal igjen være basert på Carl Frederik Vogts (1781–1843) nå tapte (?) portrett av Falsen. Oslo museum har en annen versjon malt av Mimi Falsen samme år i sine samlinger. Det er mulig at dette er et forarbeid til Stortingets versjon.
Litteratur:
Wichstrøm, Anne: Kvinneliv, kunstnerliv: kvinnelige malere i Norge før 1900, Gyldendal, Oslo 1997
Winge, Sissi Solem: «Møte med historien» i Stortinget og kunsten. Stortinget, Oslo 2000
Winge, Sissi Solem: Eidsvold 1814. Historiemaleri og samtidsdokument (magisteravhandling). Universitetet i Oslo, 1994
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».