Portrettet av Jens Schow Fabricius (1758–1851) var Eidsvollsgalleriets mest kontroversielle bilde da det ble malt, og det skulle ta tid før Stortinget fikk lov til å henge det opp ...
Portrettet av Jens Schow Fabricius (1758–1851) var Eidsvollsgalleriets mest kontroversielle bilde da det ble malt, og det skulle ta tid før Stortinget fikk lov til å henge det opp på veggen. Da Eidsvollsgalleriet ble vist for allmenheten i 1914, ble portrettene stilt ut hos Blomqvist Kunsthandel. Fabricius’ portrett malt av Ludvig Kartsen (1876–1926) var da ikke med, siden familien hadde nektet Stortinget å henge det på veggen. De forlangte at kunstneren skulle komme tilbake og foreta en del endringer.
Fabricius var sjøoffiser. I april 1814 utnevnte prins Christian Frederik (1786–1848) ham til kontreadmiral og sjef for det nyopprettede Sjøkrigskommissariatet. Like før var Fabricius blitt valgt til en av marinens (Sjødefensionen) fire representanter til Riksforsamlingen, og han tilhørte den grupperingen som gikk inn for selvstendighet. På Riksforsamlingens siste dag 20. mai var det han som i forsoningens ånd tok til orde for å danne et «Broderkjæde» hvor eidsvollsmennene arm i arm enstemmig og høyt proklamerte de kjente ord: «Enige og tro inntil Dovre faller!»
Da Karsten skulle male portrettet, oppsøkte han etterkommere av admiralen for å skaffe seg opplysninger, og han fikk låne en rekke fotografier av eldre malerier. I portrettet bærer Fabricius dagliguniformen for kontre- og viseadmiraler og ordensbånd og kommandørstjernen av Svärdordenen, samt ridderkorsene av Danebrogsorden og Svärdordenen. Bildet har umiskjennelige trekk av Karstens hånd, som sjøgrønn bakgrunn og tydelige spor etter en rask penselføring. Karstens bilde er ikke en kopi i vanlig forstand, slik som de fleste andre i Eidsvollsgalleriet er, men en koloristisk og ekspressiv gjendiktning av motivet. Maleriet av admiral Fabricius ble også mye omtalt i avisene og fikk hard kritikk. «Man kan ikke fortenke familien Fabricius i å ha refusert Karstens bilde», skrev den danske avisen Socialdemokratens anmelder og fortsatte: «Hadde Sibbern, Rein, Falsen, Motzfeldt, Christie og Hegermann hatt familier, ville de antagelig gjort det samme.»
Høsten 1814 fikk Karsten brakt bildet ned til Stortinget, hvor stortingspresident Jørgen Løvland (1848–1922) syntes bildet var praktfullt. Enkelte medlemmer av familien, derimot, var ikke fornøyd. Barnebarnet, justissekretær Fabricius, kom fra Bergen for å ta sin farfar i øyesyn. Han ble sjokkert. Vel tilbake i Bergen forfattet han det første i en rekke harmdirrende brev stilet til Stortingets president. Ikke liknet det på bildene i familiens eie som var blitt lånt ut til kunstneren, det stemte heller ikke med den historiske oppfatningen av den mannen som «i et af de alvorligste Øieblikke i Nationens Liv efter de heftigste Meningsudvexlinger fra de forskjellige Partier formaaede Meningsfæller og Modstandere at slutte Broderkjæde på Eidsvold.» President Løvland lovet å snakke med kunstneren i et forsøk på å roe gemyttene. Karsten var reist tilbake til København , Løvland rådførte seg deg med lederen for komiteen, som skulle stå for de 18 portrettene til Stortingets Eidsvollsgalleri, Christian Krohg (1852–1925). Han mente at portrettet var vakkert i fargene, livlig og temperamentsfullt, men var allikevel ikke fremmed for at Karsten kanskje kunne foreta enkelte «rettelser».
I mai 1914 kom Karsten fra Paris og foretok enkelte justeringer av portrettet. Han endret litt på øynene, glattet ut de heftigste penselstrøkene og fjernet litt «eksem». Han ga admiralen litt mer bredde og tyngde i kroppen slik at den «brukne» armen forsvant. Dessuten tilføyde han et par epåletter. Familien sa seg tilfreds, og endelig kunne Karstens Fabricius-portrett innlemmes i Eidsvollsgalleriet.
Litteratur: Nils Messel: Ludvig Karsten, Messel forlag, Oslo 2004
Winge, Sissi Solem: «Møte med historien» i Stortinget og kunsten. Stortinget, Oslo 2000
Winge, Sissi Solem: Eidsvold 1814. Historiemaleri og samtidsdokument (magisteravhandling). Universitetet i Oslo, 1994
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».