Elva Folla, fotografert på et tidspunkt i 1960 da dette ikke gikk tømmer i vassdraget. Det ser imidlertid ut til at det nylig var foretatt «elveforbedringsarbeider» for å gjøre Fol...
Follavassdraget er bortimot 10 mil langt og har et nedslagsfelt på over 2 000 kvadratkilometer. Mye av dette arealet ligger imidlertid i fjellterreng, der det knapt vokser skog. Fo ...
Follavassdraget er bortimot 10 mil langt og har et nedslagsfelt på over 2 000 kvadratkilometer. Mye av dette arealet ligger imidlertid i fjellterreng, der det knapt vokser skog. Follas øverste kilder ligger i områdene sør for fjellmassivet Blåhøin i Dovre kommune. Derfra renner vannet først vestover mot Fokstugu fjellstugu, og så nordøstover gjennom store myrområder, via Vålåsjøen og Aksjøen, mot Hjerkinn. På denne strekningen skifter vassdraget navn fra Foksåe til Folla. Litt sør for garden Hjerkinn dreier Folla sørøstover mot Folldalen, hvor elva bukter seg nedover den forholdsvis flate dalbotnen i sørøstlig retning. Folla får vanntilløp fra mange sidebekker. Det øverste litt større sideløpet er Grimsa/Grimse, som kommer fra Grimsdalen, en sæterdal som i hovedsak ligger i Dovre kommune. Grimsa renner inn i Folla fra sør ved Grimsbu i den nedre delen av Folldal. Cirka 12 kilometer øst for sammenløpet med Grimsa, ved kommunegrensa mot Alvdal, renner elva Einunna inn i Folla fra nord. Det neste betydelige tilløpsvassdraget er Hausta. Elva Sølna renner inn i Folla fra vest et par kilometer nord for Steia, kommunesenteret i Alvdal. Omkring 1900 het det at Folla-vassdraget var fløtbart fra Fall-gardene, men at det bare var tømmer som ble levert ved de nederste 8 kilometerne man kunne være skråsikker på å få fram til tømmerkjøperne i løpet av fløtingssesong. Vårflommen og fløtingsvannføring i Folla og dens tilløpselver kom, av klimatiske årsaker, ofte så seint ned til sammenløpet med Glomma i Alvdal at «bakenden» på det tømmeret som skulle fløtes fra den nordenforliggende delen av Østerdalen forlengst hadde passert. Dermed måtte ofte en god del av Folla-tømmeret dras på land i påvente av neste fløtingssesong. Lenge var det for øvrig ved Steibrua i Alvdal at Kristiania Tømmerdirektion og (fra 1930-åra) Glomma fellesfløtingsforening overtok ansvaret for fløtingsvirket. I Folla var det derfor skogeierne som leverte tømmer til vassdraget som måtte organisere og bekoste fløtinga, riktignok med litt administrativ støtte fra de nevnte organisasjonene. I perioden 1950-1959 ble det innmeldt 721 866 tømmerstokker med et samlet volum på 103 546 kubikkmeter til fløting i Folla. Dette tømmeret hadde et samlet volum på 112 179 kubikkmeter. Årsgjennomsnittet i denne perioden var med andre ord 72 187 stokker og 11 218 kubikkmeter tømmer. I disse tallene er det medregnet noen småkvanta fra sideelva Grimsa, hvor det slett ikke var fløting hvert år. Omtrent halvparten av tømmeret og virkesvolumet kom fra skoger i Folldal, den andre halvparten fra Alvdal. Tømmer som kom fra sideelvene Einunna og Sølna er ikke medregnet i de nevnte tallene for fløtinga i Folla i 1950-åra. Disse vassdragene hadde nemlig sin egen statistikk. I Sølna ble for øvrig fløtinga avviklet så tidlig som etter 1950-sesongen. I Einunna ble det innmeldt 37 523 stokker med et samlet volum på 5 888 kubikkmeter i 1950-åra. I Øvre Folla ble fløtinga avviklet etter 1967-sesongen, i Einunna foregikk siste fløting påfølgende år, og i Nedre Folla var det slutt etter 1969-sesongen.
Elva Folla, fotografert på et tidspunkt i 1960 da dette ikke gikk tømmer i vassdraget. Det ser imidlertid ut til at det nylig var foretatt «elveforbedringsarbeider» for å gjøre Folla til ei bedre fløtingselv. En god del stein fra elveløpet later til å være skjøvet opp på elvebredden til venstre i bildet ved hjelp av bulldoser. På denne måten ble elveleiet djupere, noe som reduserte faren for at tømmerstokkene som kom flytende nedover med strømmen skulle hekte seg fast og filtre seg ihop til tømmerhauger eller vaser som det ville bli vanskelig for fløterne å løsne. Fotografiet skal være tatt i nærheten av Ryfetten/Ryfeta, som ligger litt øst for den sentrale delen av Grimsbu-grenda i Nedre Folldal.
Fotografiet skal altså være fra 1960. Dette året var det innmeldt 41 483 tømmerstokker (til sammen 65 906 kubikkmeter) til fløting i den delen av Folla som renner gjennom Folldal kommune, iberegnet sidevassdraget Grimsa. Det var selskapene And. H. Kiær & Co. Ltd. og Hans Th. Kiær som kjøpte størstedelen av dette volumet, og mye gikk antakelig til papirproduksjonen ved Torp Brug i Borge kommune i Østfold. Et beskjedent volum folldalstømmer ble også solgt til Norges Statsbaner, som trengte kvalitetsfuru til svillevirke.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».