Norsk Skogmuseum

Norsk Skogmuseum er et kultur- og naturhistorisk museum med nasjonale ansvarsoppgaver for skognæringene, utmark, jakt, fangst og ferskvannsfiske.

News

9 new objects last 7 days

Flyfotografi, tatt over kommunesenteret i Elverum sommeren 1935. Vi ser Glomma, som bred og stilleflytende slynger seg fra Strandbygda og sørover. På vestsida av elva ser vi noe av bebyggelsen på Vestad. Nord for denne skimter vi Elverum dampsag og noe av jordvegen på garden Grindalen. På østsida av elva ser vi tunet på Gårder (opprinnelig «Alfarheimr», som ble til prestegjelds- og kommunenavnet Elverum), omgitt av hage og åkrer. Arealene videre oppover langs elva ble fortsatt brukt til jordbruksformål, mens bebyggelsen i kommunesenteret Leiret var samlet langs vegen som gikk nord-sør (Storgata), med en liten konsentrasjon omkring Festivitetslokalet og hotellet, der også St. Olavsgate hadde urban bebyggelse. Mye av dette ble ødelagt under bombinga av Elverum i 1940. Den nordligste delen av Leiret, med blant annet Folkvang skole (1876) og Elverum lærerskole (1924) ble imidlertid spart fra ødeleggelsene. Svært framtredende på bildet er «Gammelbrua», som ble bygd i 1862 med forventning om at en mellomriksbane fra Hamar skulle krysse Glomma her med spor videre i retning Trysil og Sverige. Denne jernbaneplanen ble aldri realisert, men brua fikk vegtrafikk og ble en viktig forutsetning for tettstedsutviklinga i Leiret. I mellomkrigstida vokste trafikken, som også i stadig større omfang ble motorisert. Dermed ble det behov for nok ei bru. Etter langvarige diskusjoner ble det bestemt at det skulle reises ei hengebru et par hundrede meter nord for den første brua, med vegtrasé (i dag Lundgårdvegen) videre østover i sørenden av mart’nsplassen, som etter hvert ble utviklet til et torg. Dette fotografiet viser hvordan man med veger mot et nye brustedet, både fra vest og øst. «Nybrua» sto imidlertid ikke ferdig før året etter at dette bildet ble tatt, i 1936.

Hjelm

Hjelm til vernebruk under skogsarbeid. Selve «skallet» er ei «oval halvkule» av cirka 2,5 millimeter tjukk gul hardplast, med en skyggebrem foran, over skogsarbeiderens panneparti. På fronten av hjelmen finner vi leverandørens navn, «JO-BU», innskrevet i en sagkjedetakket oval. Under skyggebremmen finner vi teksten «DIN 4840», samt ei slags urskive med tall fra 1 til 12, som omgir den samme modellbetegnelsen samt tallet «72», som muligens kan bety at hjelmen ble produsert i 1972. Plast har, som kjent, dårlige pusteegenskaper. For å forebygge at skogsarbeideren skulle bli helt våt i håret har produsenten lags luftehull på begge sider. Inni hjelmen er det dessuten plassert ei slags grime i mjølkekvit mjukplast, festet i punkter ved hjelmens innvendige nederkant og med en skumgummistrimmel som mellomlegg mot harplastskallet. Hensikten med denne grima var å sikre at det var klaring mellom den øvre delen av skogsarbeiderens hode og det harde plastskallet som skulle beskytte mot støt. Grima er regulerbar, og kan dermed tilpasses ulike hodestørrelser. For å verne skogsarbeideren mot snødryss i nakken er det montert et plastslør inne i den bakre delen av hjelmen. Dette sløret har den karakteristiske oransje fargen, som ble brukt på mange JoBu-produkter. Foran på hjelmen er det montert et buet, hev- og senkbart nettingvisir i ei ramme av oransje plast. Denne komponenten skulle forebygge at skogsarbeideren fikk flissprut fra motorsaga i øynene. Produsenten har også tatt hensyn til den høye og monotone motorstøyen som preget skogsarbeid med motorsag. Hjelmen er nemlig utstyrt med to øreklokker av grønn hardplast, innvendig foret med skumplast og utstyrt med lysebrune, ovale plastputer som skulle omslutte ørene. Øreklokkene er hengslet til hjelmen ved hjelp av oransje plastskruer på begge sider. Denne løsningen innebar at også øreklokkene lett kunne løftes fra ørene og legges mot bakhodet dersom skogsarbeideren for eksempel hadde behov for å veksle noen ord med en kollega uten å ta hjelmen helt av.

About Norsk Skogmuseum

Norsk Skogmuseum ble etablert i 1954, og er et kultur- og naturhistorisk museum med nasjonale ansvarsoppgaver for skognæringene, utmark, jakt, fangst og ferskvannsfiske. Museet er en avdeling i Anno museum AS. Norsk Skogmuseums hovedanlegg ligger i Elverum. Sørlistøa fløtermuseum i Åmot og Klevfos industrimuseum i Løten er også en del av avdelingen.

Samlingen består av antikvariske bygninger, gjenstander, fotografier og film, lydopptak og arkivalia fra museets tematiske arbeidsfelt. Materialet er dels innkommet fra ulike enkeltpersoner, organisasjoner og firmaer, dels skapt av museets medarbeidere gjennom dokumentasjonsprosjekter.

Fra mai 2011 arbeides det med å gjøre registrene til gjenstands- og fotosamlingene tilgjenglig på Digitalt museum. Mange gjenstander og fotografier er mangelfullt dokumenterte, og vi setter derfor stor pris på tilbakemeldinger fra publikum.

Norsk skogmuseum er en del av Anno museum.

Norsk Skogmuseum is a part of

You'll find us here

Share to