Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da...
Bakgrunnen for bygginga av en ny Sølvstudam i 1930-åra framgår av dette usignerte oppslaget fra Fredrikstad Blad 16. desember 1932:
«Omregulering av fløtningsforholdene gjennem Tr ...
Bakgrunnen for bygginga av en ny Sølvstudam i 1930-åra framgår av dette usignerte oppslaget fra Fredrikstad Blad 16. desember 1932:
«Omregulering av fløtningsforholdene gjennem Trøsken og Isnesfjorden.
Tune formannskap anbefaler omreguleringen.
Fredrikstad Tømmerdireksjon har søkt Kongen om tillatelse til å foreta omregulering av fløtningsforholdene gjennem Trøsken og Isnesfjorden. Ansøkningen er av departementet oversendt Tune kommune til uttalelse. I sin innstilling til formannskapet bemerker herredssekstæren i Tune:
Efter fløtningens omlegning til Glommens vestre arm er det i Sarpsfossen av A.s. Borregaard og A.s. Hafslund med tilslutning av Tømmerdireksjonen opført en reguleringsdam som har medført en forhøielse av vannstanden i Glommens hovedløp, med den følge at det oprinnelige nivåforhold mellem Mingevann og Isnesfjorden er forrykket, således nemlig at regulert vannstand i Glommens hovedløp nu ligger høiere enn vannstanden i Isnesfjorden og hvorved kanalen gjennem Trøsken under lavere vannføringer i Glommen må benyttes – vannstanden i Isnesfjorden ligger da så meget lavere enn vannstanden i Mingevann at strømforholdene gjennem kanalen i Trøskern vanskeliggjør og tildels umuliggjør gjennemslipning av tømmerflåter.
For å bøte på de vanskeligheter som en stor nivåforskjell mellem Mingevann og Isnesfjorden medfører for fløtningen, har Fredrikstad Tømmerdireksjon truffet en midlertidig ordning med Sanne & Soli Bruk som eiere av vannrettighetene i Ågårdselven – gående ut på opførelse av en provisorisk demning ved Isnesfjordens utløp «Grøftet». Denne demning, som har samme kronehøide som Trøsken, er en enkel stenfyllingsdam uten gjennemløp og avskjærer således adgangen til uttapning av Isnesfjordens magasin, en uttapning som A.s. Sanne og Soli Bruk gjennem alders tids bruk har benyttet sig av.
Ordningen med A.s. Sanne og Soli Bruk er som nevnt å betrakte som midlertidig og da ordningen er avhengig av A.s. Sanne og Soli Bruk’s forgodtbefindende, har Fredrikstad Tømmerdireksjon funnet det nødvendig gjennem erhvervelse av kongelig tillatelse til å få adgang til å bringe forholdene til A.s. Sanne og Soli Bruk legalt fastlagt.
Hvad den for ordningen av forholdet til A.s. Sanne & Soli Bruk utarbeidede plan angår, går den ut på:
1. Opførelse av en dam 10 a 15 meter ovenfor Sølvstudammen, hvor det er fjell i dagen. Dammen opføres i samme høide som Trøsken og gis en bredde og samme avløpsforhold som ved Trøsken. Dammen, som blir en overfallsdam, vil med en lengde av ca. 30 meter gi samme avløpsforhold som ved Trøsken.
2. I denne anordnes en gjennemslipningsåpning med fornødent registerapparat, der tillater en uttapning av Isnesfjordens magasin, således at A.s. Sanne & Soli Bruk gis anledning til å nyttiggjøre sig dette magasin som tidligere, foruten gjennemslipning av det naturlige tilløp til Vestvannene.
3. Den nuværende kanal gjennem Trøsken, hvis bredde er 6 meter, forøkes til 8 meter og klappens bredde forøkes tilsvarende.
Planens gjennemførelse klan ikke skjønnes å ville komme til å virke skadelig på dyrket mark eller skog og lignende, bemerker sekretæren. Eventuelle krav fra rettighetshavere om erstatning vil bli avgjort ved skjøn.
Tune kommune bør forbeholde sig eventuell adgang til i sin tid å utta vann av Vestvannene til anlegg av vannverk til forsyning av herredets innvånere, industrielle anlegg m. v. med vann.
Så vidt det av de foreliggende oplysninger synes å fremgå, kan det fra Tune kommunes side intet være å innvende mot at den søkte tillatelse gis, som anbefales gitt på lempeligst mulige vilkår da de anordninger som i denne anledning aktes iverksatt anses særlig påkrevet.
Overensstemmende hermed foreslåes at herredsstyret innbys til å fatte slik beslutning:
Den av Fredrikstad Tømmerdirekjon søkte tillatelse til å foreta omregulering av fløtningsforholdene gjennem Trøsken og Isnesfjorden anbefales, da de anordninger som aktes iverksatt anses særlig påkrevet.
Formannskapet har bifalt sekretærens forslag. Saken skal fore i herredsstyrets møte imorgen.»
SubjectFra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Fotografiet er tatt fra elveløpet, mot et skråplan av tre, sannsynligvis noe som etter hvert skulle bli et damløp. Nedenfor dette skråplanet var to arbeidere i aktivitet med spett og spade. På den øvre delen av planet sto lensebestyreren var Eidet, Hans Christian Skaiaa, kledd i svart vinterfrakk, med pelslue på hodet og dokumenter - antakerlig konstruksjonstegninger - under armen. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med notatblokk, lydbandopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten tømmertransport til vanns hadde vært. En del installasjoner i og ved elver og innsjøer måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noen eiendommer og kulturminner ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum etter at fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer», hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».