Den vestlanske hovedvei "Knuten". Eneret Fot. Hangård
Bildet er merket: "Den vestlanske hovedvei "Knuten". Eneret Fot. Hangård. Dette er Gjengesti bro fra 1922, også kalt "Knuden". Den var en del av Sørlandske hovedveg. Den eldre Ves ...
Bildet er merket: "Den vestlanske hovedvei "Knuten". Eneret Fot. Hangård. Dette er Gjengesti bro fra 1922, også kalt "Knuden". Den var en del av Sørlandske hovedveg. Den eldre Vestlandske hovedveg går noen hundre meter lenger sør.
"Mellom 1790 og 1805 ble den gamle postvegen utbedret eller bygd om til kjøreveg frem til Kristiansand og deretter til Stavanger. Kjørevegen fikk da navnet Vestlandske hovedveg. Tidlig på 1900-tallet skiftet vegen navn til Sørlandske hovedveg. Vegen fulgte i hovedtrekk traséen som senere riksveg 40, dagens E39, følger. Da vegen ble lagt om Try i 1923, ble Knuden bygd ved Dyredalsheia for å forsere oppstigningen her."
Utdrag fra: "Temarapport Kulturmiljø-Statens vegvesen-Region Sør", side 43. (Kulturmiljø 28 – Vestlandske hovedveg - Knuten").
Lignende vegknuter som kan sees i sammenheng og som er omtalt i Nasjonal verneplan:
"Korketrekkeren i Porsgrunn, Telemark er en spesiell konstruksjon som det finnes noen få eksemplarer av i landet. Anlegget kan sees i sammenheng med Knuten i Geiranger, Møre og Romsdal og Korketrekkeren i Åmot, Buskerud."
Jr. "Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Statens vegvesen- Region Midt." Nr. 146 Geiangervegen, Nr. 207 Korketrekkeren og Nr. 225 Korketrekkeren.
Gjengesti bru er ikke tatt med i Nasjonal verneplan.
Se Relasjon/Relaterte objekter lenger ned på siden på bilde NVM 10-F-00592 Gjengesti bru fra 1923.
Bildet er merket: "Den vestlanske hovedvei "Knuten". Eneret Fot. Hangård. Dette er Gjengesti bro fra 1922, også kalt "Knuden". Den var en del av Sørlandske hovedveg. Den eldre Vestlandske hovedveg går noen hundre meter lenger sør.
"Mellom 1790 og 1805 ble den gamle postvegen utbedret eller bygd om til kjøreveg frem til Kristiansand og deretter til Stavanger. Kjørevegen fikk da navnet Vestlandske hovedveg. Tidlig på 1900-tallet skiftet vegen navn til Sørlandske hovedveg. Vegen fulgte i hovedtrekk traséen som senere riksveg 40, dagens E39, følger. Da vegen ble lagt om Try i 1923, ble Knuden bygd ved Dyredalsheia for å forsere oppstigningen her."
Lignende vegknuter som kan sees i sammenheng og som er omtalt i Nasjonal verneplan:
"Korketrekkeren i Porsgrunn, Telemark er en spesiell konstruksjon som det finnes noen få eksemplarer av i landet. Anlegget kan sees i sammenheng med Knuten i Geiranger, Møre og Romsdal og Korketrekkeren i Åmot, Buskerud."
Jr. "Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Statens vegvesen- Region Midt." Nr. 146 Geiangervegen, Nr. 207 Korketrekkeren og Nr. 225 Korketrekkeren.
Gjengesti bru er ikke tatt med i Nasjonal verneplan.
Se Relasjon/Relaterte objekter lenger ned på siden på bilde NVM 10-F-00592 Gjengesti bru fra 1923.
Dette er et enkeltbilde fra en fotosamling tilhørende Andreas Baalsrud fra hans befaringer og reiser i inn- og utland. Han var Vegdirektør i perioden 1919-1945. Les historikk i vedlegg i Nedlastinger.
Litteraturreferanse"Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Statens vegvesen- Region Midt." Nr. 146 Geirangervegen, Nr. 207 Korketrekkeren, og Nr. 225 Korketrekkeren.
Litteraturreferanse"Meddelelser fra Veidirektøren", Nr. 5-Mai 1945. "Vegdirektør Andreas Baalsrud".
Litteraturreferanse"Norges Vegdirektører og Vegsjefer", av Hans Wangensten Paus.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».