Vegetasjon i elvekråningen mellom Korsmoenga og Oppstadåa i Sør-Odal, Hedmark. Fotografiet ble tatt i 1962, da Glomma fellesfløtingsforening planla å bygge såkalt «barkeplass» på d...

Den 19. april 1967 hadde avisa Glåmdalen følgende oppslag om en planlagt «barkeplass», en oppsamlingsterminal for fløtingsvirke som skulle batrkes før det ble slått ut i vassdraget fra Korsmoenga:

«4 000 kbm tømmer skal barkes på ny plass på Korsmo i Sør-Odal
Søknad om å få nytte dyrket mark til barkeplass innvilget etter anke til Landbruksdepartementet

Nå hauger tømmeret seg opp på Glommen Fellesfløtnings nye barkeplass på Korsmo i Sør-Odal og om en 14 dagers tid vil barkingen bli satt i gang. Etter det fløtningsinspektør Hans Fr. Westby opplyser til Glåmdalen vil det denne sesongen bli barket om lag 4 000 kubikkmeter på den nye plassen. Tømmeret kommer både fra Nord-Odal og Sør-Odal.

Det tok lang tid før Fellesfløtningen fikk tillatelse til å nytte dette området ved Oppstadåa til barkeplass. Plassen ligger på dyrket jord og jordstyret i Sør-Odal var ikke villig til å gi slik tillatelse. Søknaden gikk så videre til fylkeslandbruksstyret i Hedmark, som heller ikke syntes det var riktig å benytte dyrket mark til dette formålet. Fellesfløtningen anket så saken inn for departementet og fikk der søknaden innvilget.

Hadde vi ikke fått lov til å bruke denne plassen hadde det ført med seg store økonomiske tap og praktiske vansker, sier Westby. Vi hadde da måttet anlegge innlandsplasser og hadde fått ekstra opplessing og lengre transporter.

Det kunne kanskje ha vært ventet at det ville blitt problemer med bygdeveien som tømmertransporten må komme etter, men det har overhodet ikke vært noen vansker på dette punkt, sier fløtningsinspektør Westby. Innkjøringa måtte stoppe en tid da det var for vått på selve plassen, men nå går det for fullt igjen.
Riktignok minker fløtningen år for år, men foreløpig er det slik at det først og fremst er tverrelvene som blir nedlagt, og da må vi ha større kapasitetn på de sentrale barkeplassene, siden tømmeret blir levert ubarket ved bilvei.

Kanten sikres
Og utislaget fra den nye plassen kan gå for seg uten fare for ras langs åa?

Vi har forpliktet oss til å sikre kanten mot åa, sier Westby, men vi kommer antagelig bare til å ha utislag på en del avgrensede steder langs åa. Vi ville bare ha rett til å rasere kanten om det ble nødvendig.
Skulle det komme dit at fløtingen blir nedlagt, vil vel tømmeret bli kjørt direkte til fabrikk ubarket. Det vil da ikke være noe i veien for å føre plassen tilbake til jordbruksformål igjen når plassen blir overflødig som barkeplass.

Ellers opplyser fløtningsinspektøren at barkeplassen på Sandnesmoen nå ikke er i bruk lenger, og barkingen på Seimsjøen har en også kuttet ut. Den siste hadde da også vært helt ubrukbar slik forholdene er i år. Derimot har det vært barking i gang på Velta, men der er det midlertidig stopp og maskinen er flyttet lenger opp i distriktet.
Ved Vingernoret er det kontinuerlig barking. På plassen i Malungsvassdraget er barkingen avsluttet og en er ferdig med barkingen i Molensa. På plassen Hee ved Sand er det derimot ikke kommet i gang barking ennå.

Bruken av dyrket jord til andre formål
Spørsmålet om dyrket jord til andre formål enn jordbruk er stadig et aktuelt tema. Og de fleste er enige i at slike arealer ikke i utrengsmål må tas ut av jordbruksproduksjonen. Nå er ofte skogbrukerne og jordbrukerne samme folkene. Derfor synes mange det er merkelig at et skogbruksorgan tar et stort og godt jordbruksareal til industriformål.

Vi i jordstyret mente at et så stort og lettdrevet jordstykke i det lengste måtte bevares for jordbruksformål, sier formannen i Sør-Odal jordstyre, Iver K. Sundby. Det er klart at vi ikke for all fremtid kan regne med å berge all jordbruksgrunn i de sentrale strøk av bygda. Men jordstyret mente at det var unødvendig å ta i bruk slik jord til barkeplass. Det måtte finnes andre løsninger. Men det ser ikke ut til å hjelpe hva jordstyre og fylkeslandbruksstyre gjør når departementet tar anken tilfølge.

Blir det ikke bark valset ned i nord og blir det ikke altfor mye avfall liggende igjen i øverste jordlaget, kan det kanskje senere være mulighet for at jorda kan nyttes til jordbruksformål igjen, sier herredsagronom Nils Berge. Men hvordan det blir i så måte, kan en naturligvis ikke si nå. Vi er selvsagt også klar over de problemer skogbrukets folk her har.

Har folk fra departementet vært her for å se på forholdet?

Nei, ikke det vi vet. Fra landbruksselskapet derimot var fylkesagronom Vatnebryn her før fylkeslandbruksstyret tok sin avgjørelse.

Plassen som er tatt i bruk til barkningsområde ligger innenfor grensene for det som blir regulert område når reguleringsplanen for Skarnes blir vedtatt, og bygningsrådet har hatt søknaden om å legge barkingen hit til behandling, opplyser formannen i Sør-Odal bygningsråd, Johan Holtet. I og med at det er regnet med at plassen skal brukes bare noen år, fant ikke bygningsrådet at det ville komme i veien for bruk av grunn til andre formål, men det er et absolutt krav at barken skal føres bort fra plassen.

Slik det nå er, hadde vi ikke annet å gjøre enn å sende saken til jordstyret, sier Holtet.»

Collapse text