Fra inntakssona til tømmerrenna ved Rånåsfoss i Glomma, i Nes kommune i Akershus, i 1955. Fotografiet er tatt en vinterdag med tilløp til isskorpe på kraftverksdammen. I innløpet t...
SubjectFra inntakssona til tømmerrenna ved Rånåsfoss i Glomma, i Nes kommune i Akershus, i 1955. Fotografiet er tatt en vinterdag med tilløp til isskorpe på kraftverksdammen. I innløpet til renna lå det en del fastfrosne tømmerstokker med litt snø på. Over inntaksrenna gikk det ei stålbru, og på hver side var det ei lita hytte med saltak, muligens over de mekanismene som ble brukt til å justere posisjonen til «inntaksskuffen», ei kraftig strålrenne som befant seg under vannspeilet eller isflata, og som ble brukt til å regulere gjennomstrømminga gjennom dammen med. Ved Rånåsfossen skal denne skuffen ha vært av noe som ble kalt «Gran-Meyers patenterte konstruksjon». Rånåsfoss kraftstasjon ble bygd for Akershus fylke i perioden 1918-1922. Inntaksmagasinet har et areal på cirkla 10 kvadratkilometer og strekker seg drøyt 2 mil oppover i elveløpet. Dammen fikk et isløp nærmest kraftstasjonen, deretter to 50 meter brede sektorløp for fløtingstømmeret og et 45 meter bredt valseløp mot den vestre elvebredden. Valsen ble brukt til flomregulering og ved tapping vinterstid. Gjennom de store sektorlukene skulle det være mulig å ekspedere 700 000 tømmerstokker i døgnet med et beskjedent tap av vann. I tillegg ble det bygd ei 800 meter lang tømmerrenne av betong på den vestre elvebredden. Den skulle fortrinnsvis brukes når vannføringa var liten. I slike perioder skulle det være mulig å ekspedere 180 000 stokker i døgnet gjennom renna med et vannforbruk som ikke oversteg 30 kubikkmeter i sekundet. På grunn av strømforholdene viste det seg at «påstikningsarbeidet» - det å få tømmeret inn i renna fra damsida - ble mannskapskrevende. Derfor var det bare i ekstreme tørkesomrer at renna var i bruk - ellers gikk tømmeret over sektorløpene. I bakgrunnen på dette fotografiet ser vi Rånåsfoss bru, ei hengebru som ble tegnet og kalkulert av vegingeniøren Olaf Stang (1871-1956) og sto ferdigbygd i 1927. Med en avstand på drøyt 183 meter mellom de to tårnene var dette da et av Norges lengste bruspenn.
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. I forbindelse med avviklinga av Glomma fellesfløtingsforening ble den fotografiske samlinga organisasjonen hadde bygd opp overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Motivene er fra hele Glommavassdraget, samt fra ymse ekskursjonsreiser fløtingsfunksjonærene deltok i langs andre vassdrag. Det finnes originalnegativer til de fleste motivene. Dette fotografiet er fra album nr. 34.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».