Tømmervase ved Kykkelsrud. Fløtere i arbeid. Fotografiet ble tatt 26. oktober i 1937.

Arbeidet for å få utnyttet energien i det rennende vannet i Kykkelsrud- og Haltorpfossen startet i slutten av 1890-åra. Mannen som framfor noen målbar ideen var Anders C. Furuholmen. Han, broren Richard Furuholmen og naboen Mathias Skotvedt inngikk i en allianse med A/S Glommen Træsliberi om å få realisert ideen. Etter ei bankkrise i Kristiania i 1899 ble det imidlertid vanskeligheter med å få finansiert prosjektet. Aksjeselskapet som hadde sikret seg fallrettighetene henvendte seg da til selskapet Schuckert & Co. i Nürnberg, som etter hvert gikk inn i prosjektet med kapital og kompetanse. Schuckerts ingeniører samarbeidet med kanaldirektørens stab om prosjekteringa. Arbeidet startet med oppdemming av det østre løpet Kykkelsrudfossen ved Haltorpøya, cirka en kilometer ovenfor stedet der kraftstasjonen skulle reises. Derfra ble det sprengt en kanal ned til kraftstasjonen. Samtidig ble det bygd jernbane fra Askim stasjon til Kykkelsrud med sidespor til Glommens Træsliberi og et mølleanlegg. Jernbanen skulle blant annet frakte tunge maskindeler til kraftstasjonen. Byggearbeidet startet i 1900. Arbeidet beskjeftiget mange hundrede mann, og første byggetrinn var ferdig høsten 1903. Driften startet med to aggregater som begge kunne yte 3 000 hestekrefter. Ettersom de norske aksjeeierne ikke greide å reise den kapitalen avtalen med Schuckert & Co. forutsatte, ble det tyske selskapet etter hvert eneeier av anlegget. Også Schuckert & Co. fikk likviditetsproblemer etter den kostbare utbygginga, og i 1910 ble kraftanlegget på Kykkelsrud solgt til A/S Hafslund for 5, 3 millioner kroner. Utbygginga fortsatte, med nye byggetrinn i 1908-09 og i 1912-13, og via en 43 kilometer lang fjernledning kunne det leveres strøm til hovedstaden Kristiania. Også lokalsamfunnet Askim fikk etter hvert strøm fra Kykkelsrud.

Kraftutbygginga ved Kykkelsrud var det første storprosjektet av denne typen i et viktig norsk fløtingsvassdrag. Følgelig var det usikkerhet rundt konsekvensene av utbygginga av Kykkelsrud- og Haltorpfossen. Det oppstod snart uenighet mellom utbyggerne og fløtingsorganisasjonen (Fredrikstad Tømmerdirektion) om hvorvidt utbygger primært skulle forholde seg til de generelle bestemmelsene i vassdragslovens § 8 eller den mer krevende § 48, som forutsatte at utbyggerne skulle bekoste og vedlikeholde innretninger som sikret god passasje for fløtingsvirket. Det viste seg at de forbygningsarbeidene som ble gjort førte til opphopning av tømmer, og under arbeidet med å løsne den haugen som bygde seg opp alt den første fløtingssesongen etter at utbygginga startet omkom tømmerfløteren Jørgen Gudbrandsen (1834-1900). De problemene reguleringa av Glomma ved Kykkelsrud skapte for tømmerfløtinga resulterte i mange og kompliserte forhandlinger, som fikk en slags løsning i form av en avtale som ble inngått på ettersommeren i 1904. Avtalen forpliktet utbyggerne (Glommens Træsliberi) til å holde en viss vannføring i fløtingssesongen, og til å bygge lenser og skjermer som skulle hindre at virket la seg opp på skjær. Kraftselskapet måtte også betale fløtingsorganisasjonen erstatning. I etterkant av denne saken brukte Tømmerdirektionen betydelige ressurser på sprengingsarbeider i elveløpet og på å bygge en betongskjerm ved Hvervenfossen. Denne konstruksjonen skulle oppheve noen av ulempene reguleringsarbeidene hadde påført fløtinga.