Den 29. juni 1918 refererte Kongsvinger-avisa Hedemarkens Amtstidende en kommunestyredebatt om båttrafikk og tømmerfløting i Oppstadåa:
«Fløtningen i Opstadaaen og dampskibsfarten ...
Den 29. juni 1918 refererte Kongsvinger-avisa Hedemarkens Amtstidende en kommunestyredebatt om båttrafikk og tømmerfløting i Oppstadåa:
«Fløtningen i Opstadaaen og dampskibsfarten der.
I Nordre Odalens herredsstyres møte mandag 24. ds. referertes en fra A/S «Storsjø» til arbeidsdepartementet stillet klager over at tømmeret i Opstadaaen stænger dampskibstrafikken mellem Skarnes og Nordre Odalen, saa denne helt har maattet indstilles.
Kolstad: Ja, kunde det føre til noget resultat, saa burde vi forsøke at gjøre noget for at lette færdselen. Det er jo rent fortvilet som det nu er – al trafik stanset – og kjøre varene landeveien helt fra Skarnes til «nørst» i Mo, det er forferdelig.
Holtet: Her er ingen anden end herredsstyret eller kommunen som kan gjøre noget, al den stund det er den som har største trafikken. Farvandet er helt blokert. Det er som Nyhuus oplyser: Aldrig har der været fløtet paa saadan maate som nu. Da der ikke har været nogen flom iaar, saa var vandstanden til at begynde med saa lav at det ikke kunde bli noget træk utover; men allikevel lar Direktionen Opstadaaen tappe aldeles fuld af tømmer. Jeg har flere ganger forsøkt at komme frem med «Odølingen»; men det har krævet 2 dage. Sidste gang var det med nød og neppe vi kom hjem igjen. Jeg synes Direktionen tar lite hensyn til kommunikationerne. Det er ogsaa et stort tap for mig, som likefuldt maa betale mit mandskap; men jeg har likevel ikke raad til at føre nogen sak med Direktionen. Herredsstyret faar ta sig af saken, og gjøre hvad som gjøres kan. Hvis ikke saa sælger vi vore fartøier ut af bygden.
Fru Røtterud: Det er vel ikke alene Nordre Odalen som lider under dette?
Holtet: Nei, det er likedan i Søndre Odalen.
Sjølie: Ja, jeg tror ogsaa sikkert at Direktionen ikke har lov til at stanse al færdsel; men om vi nu anla sak, saa vilde det ta saa lang tid at vi har ikke tid til at vente paa det. Kunde vi derimot faa departementet til at ta sig af det, saa vilde det være en stor lettelse for bygden.
Kolstad: Det kan da vel ikke være noget iveien for at vi retter en uttalelse til departementet? Jeg tror ogsaa, at det aldrig har været saa meget tømmer i Opstadaaen som nu.
Holtet: Nei, 10 000 Tylter har det vist ikke været der en gang før.
Rovelstad: Aajoda!
Trøften: Skulde det bli noget effektivt, saa maatte de tappe tømmeret i Storsjøen og soppe det frem da. Og det vilde bli saa kostbart, at det tror jeg ikke kan være tale om.
Holtet: Eller ogsaa fragte det i smaaringer; det har været gjort saa mange gange før.
Rovelstad: Det vilde hindre trafikken likesaa meget!
Holtet: Det vet jeg det, som har reist der saa mange ganger. Men det er vel ikke noget at fortænke dig i, at du som er fløter forsvarer Direktionen. For os ser det ut, som at dette er gjort med hensikt og for at mandskapet kan ligge i sine fløterstuer og ha det godt.
Rovelstad: Hvorfor kjører du baaten, Holtet? Er det ikke for at tjene penger kanske? Det samme er tilfældet med os fløtere. Vi har tat akkord paa at faa ut tømmeret, og da er det selvfølgelig, at jo længer vi holder paa, desto mindre blir fortjenesten. Alle vil jo tjene mest mulig.
Kolstad: At de har tappet fuldt med tømmer for at de kan ligge i fløterstuene og ha det godt kan jeg ikke tro; jeg er derimot ikke saa sikker paa, om Direktionen kanske har en hensikt med det.
Ordføreren: Vi er alle opmerksomme paa, at indstilling av baatfærselen har slemme følger for en bygd som denne, saa jeg synes at vi burde anbefale dette paa det bedste. Det kan da i alle tilfælder ikke skade at forklare hvilke ulemper det volder.
Skinstad: Kunde da ikke dette ordnes mellem Direktionen og baatselskapet. Dette maa være kommunen uvedkommende.
Holtet: Da kommunen er den største trafikant, saa kan det ikke være det.
Fru Røtterud: Jeg synes hverken det kan være urigtig eller urimelig at komme med en uttalelse. Kunde det ordnes paa den maate, vilde det være en stor fordel for bygden.
I sakens anledning fattedes enstemmig saadan uttalelse: Man tillater sig paa det indstændigste at henstille til arbeidsdeptet om ikke tømmerfløtningen i Opstadaaen kunde foregaa saaledes at ikke dampskibstrafikken stænges, da det volder altfor store ulemper med hensyn til fragt av varer og passagerer.»
Passasjer- og fraktebåten «Storsjø», muligens med en slags lekter på slep, fotografert ved passering av ei tømmelense. Bildet oppgis å være tatt i Seimsjøen, som i luftlinje ligger cirka 7 kilometer nord for Odalsvassdragets utløp i Glomma via Oppstadåa (i enkelte eldre dokumenter også kalt «Oselva» eller bare «Osa»). Garden Seim, som har gitt innsjøen navn, skimtes til høyre på bildet. Denne lokaliteten ligger i Sør-Odal kommune i Hedmark. Det kan også se ut til å ha vært ei tømmerlense i området der båtene ligger. Akkurat på dette stedet var det behov for en slik innretning. Oppstadåa renner nemlig gjennom et terreng som heller slakt mot sør, og den var fløtingselv for tømmer som var blitt slept over Storsjøen i Odalen og skulle videre sørover Glomma. Når vannstanden i Glomma steg raskt forekom det imidlertid at strømmen i Oppstadåa gikk nordover, og førte tømmer som skulle ha gått sørover mot Øyeren eller Østfold i retning Storsjøen. For å sikre seg mot at fløtingsvirket strøk nordover på denne måten og påførte fløterne merarbeid og tømmerkjøperne ekstra kostnader, ble vassdraget sperret med lenser når det var høy vannføring i hovedvassdraget.
I januar 2018 mottok Norsk Skogmuseum følgende kommentar til dette fotografiet fra Rune Strandhaug:
«Bildet over er av MS «Storsjø» som var en fraktebåt som gikk i Storsjøen og Oppstadåa i Odalen fra 1905 til 1926.
MS «Storsjø» ble bygd i 1905 ved Drammen Jernstøberi & Mek. Verksted. Motoren var av merket Heyerdahl & Co. Denne motoren ble senere byttet ut med en større type, for at båten skulle gå fortere. Jomfruturen var 17. mai 1905.
Ombord i båten var det salong til passasjerene, både dame- og herresalong, samt krakker på dekk.
Varer kom til Skarnes med jernbane og ble fraktet med MS «Storsjø» videre til butikkene i Nord-Odal og Oppstad. Båten fraktet så returvarer fra Nord-Odal og Oppstad som skulle med jernbane videre til Kristiania (Oslo). Det var ofte dyr som ble sent med MS «Storsjø». Kilde for kommentar er «Historien om M/S Storsjø» av Erling Nygård.»
Title«Fra indløpet i Opstadaaen.» (Innskrift på albumark med opplimt kopi av fotografiet - fra Glomma fellesfløtingsforenings album nr. 5)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Museumsfotograf OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Bildet over er av MS «Storsjø» som var en fraktebåt som gikk i Storsjøen og Oppstadåa i Odalen fra 1905 til 1926.
MS «Storsjø» ble bygd i 1905 ved Drammen Jernstøberi & Mek. Verksted. Motoren var av merket Heyerdahl & Co. Denne motoren ble senere byttet ut med en større type, for at båten skulle gå fortere. Jomfruturen var 17. mai 1905.
Ombord i båten var det salong til passasjerene, både dame- og herresalong, samt krakker på dekk.
Varer kom til Skarnes med jernbane og ble fraktet med MS «Storsjø» videre til butikkene i Nord-Odal og Oppstad. Båten fraktet så returvarer fra Nord-Odal og Oppstad som skulle med jernbane videre til Kristiania (Oslo). Det var ofte dyr som ble sent med MS «Storsjø». Kilde for komentar er Historien om M/S Storsjø av Erling Nygård.
Rune Strandhaug,
January 4, 2018
Stedsangivelsen for bildet er feil. Dette er ikke ved Oppstadåas utløp i Glomma.
"Storsjø" er på bildet på vei nordover i Seimsjøen. Båten har akkurat kjørt fra Oppstadåa og inn i Seimsjøen. Gården Seim sees til høyre i bildet. Åsryggen i bakgrunnen er Kjølstadberget.
To karer står i baugen på båten med fløytarhaker og skyver vekk tømmeret som lå langs lensa.
Jan Kristoffersen,
August 7, 2019
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
2 comments
Bildet over er av MS «Storsjø» som var en fraktebåt som gikk i Storsjøen og Oppstadåa i Odalen fra 1905 til 1926.
MS «Storsjø» ble bygd i 1905 ved Drammen Jernstøberi & Mek. Verksted. Motoren var av merket Heyerdahl & Co. Denne motoren ble senere byttet ut med en større type, for at båten skulle gå fortere. Jomfruturen var 17. mai 1905.
Ombord i båten var det salong til passasjerene, både dame- og herresalong, samt krakker på dekk.
Varer kom til Skarnes med jernbane og ble fraktet med MS «Storsjø» videre til butikkene i Nord-Odal og Oppstad. Båten fraktet så returvarer fra Nord-Odal og Oppstad som skulle med jernbane videre til Kristiania (Oslo). Det var ofte dyr som ble sent med MS «Storsjø». Kilde for komentar er Historien om M/S Storsjø av Erling Nygård.
Rune Strandhaug, January 4, 2018
Stedsangivelsen for bildet er feil. Dette er ikke ved Oppstadåas utløp i Glomma.
"Storsjø" er på bildet på vei nordover i Seimsjøen. Båten har akkurat kjørt fra Oppstadåa og inn i Seimsjøen. Gården Seim sees til høyre i bildet. Åsryggen i bakgrunnen er Kjølstadberget.
To karer står i baugen på båten med fløytarhaker og skyver vekk tømmeret som lå langs lensa.
Jan Kristoffersen, August 7, 2019
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».