Braskereidfossen i Glomma, nærmere bestemt i Våler kommune i Øvre Solør, fotografert fra østre elvebredd. I denne regionen renner Glomma gjennom en vid dalbotn med mye grus og san...
SubjectBraskereidfossen i Glomma, nærmere bestemt i Våler kommune i Øvre Solør, fotografert fra østre elvebredd. I denne regionen renner Glomma gjennom en vid dalbotn med mye grus og sandjord, men akkurat ved Braskereidfossen passerer elva en oppreven bergrygg med et visst fall sørover. Disse grunnforholdene skapte problemer for tømmerfløterne, noe dette fotografiet illustrerer. Sentralt i elveløpet og fossen ser vi at det hadde bygd seg opp en tømmervase eller tømmerhaug, sannsynligvis på et sted der det var revner eller oppstikkende blokker i det underliggende berget. Fløterne hadde sitt svare strev med å holde fossen «rein» for tømmer. På dette fotografiet ser vi hvordan de hadde tatt seg ut til haugen ved hjelp av to robåter, som lå ved nederst ved haugen. Deretter skulle de sannsynligvis trekke eller skyve stokker fra haugens ytterkanter ut i de frie vannmassene, slik at de kunne flyte videre sørover. Det var alt før dette fotografiet ble tatt utført en del mineringsarbeid i Braskereidfossen, men det forhindret altså ikke at fløtingstømmeret lett hopet seg opp på dette stedet. Dette vannfallet ble regulert i 1970-åra (Braskereidfoss kraftstasjon ble satt i drift i 1978), og elvelandskapet har etter den tid sett annerledes ut enn på dette fotografiet.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med avviklinga av fløtingsaktiviteten. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering utføres innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».