Tømmervaser eller tømmerhauger i Funnefossen i Glomma. Dette fossefallet ligger lengst nord i Nes kommune på Romerike. Fotografiet er tatt i motstrøms retning. Funnefossen har et s...
SubjectTømmervaser eller tømmerhauger i Funnefossen i Glomma. Dette fossefallet ligger lengst nord i Nes kommune på Romerike. Fotografiet er tatt i motstrøms retning. Funnefossen har et samlet fall på bortimot 11 meter, fordelt over en strekning på drøyt 800 meter. I fossen var et en del steinskjær der fløtingsvirket som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder hadde lett for å sette seg fast, spesielt hvis vannføringa var lav. Noe av energien i fossefallet ble utnyttet av treforedlingsbedriften Funnefoss tresliperi. Vi ser deler av fabrikkomplekset, som var utført i teglmur, til venstre i dette bildet. Denne bedriften ble bygd for Anders Olai Haneborg i midten av 1870-åra. Det var tilførselen av tømmer fra vassdraget, energien i fossen og jernbaneforbindelsen mot hovedstaden som var de viktigste lokaliseringsfaktorene. I 1918 gikk Haneborg konkurs, og Sør-Odal kommune overtok fabrikken og de tilhørende skogeienommene. Kommunen var nok mest interessert i fallrettighetene i fossen, og leie bort tresliperiet. Alt i 1919 ble det ødelagt av brann. Fabrikken ble gjenoppbygd i 1920 og gjenoppsto som A/S Nye Funnefoss Træsliberi. Tresliperiet var i drift fram til 1966.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».