Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet b...

Glennetangen lense ble bygd i 1938 som erstatning for Nes lense i Skiptvet. Glennetangen lense var i drift helt frem til den siste fløtningssesongen i Glomma i 1985.

About the object

IdentifierSJF-F.013482
Avbildet stedNorge Østfold Skiptvet Glomma Glennetangen Lense
Specific subject termsVassdrag Fløting Tømmerfløting Tømmer Tømmertransport Skogindustri Skogbruk Lenseanlegg Retteanlegg Tømmersorteringsanlegg Tømmersortering Lenser
SubjectFlyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året med tømmerfløting i dette vassdraget, og følgelig også det siste året lensene ved Glennetangen var i drift. Her ser vi ned på den nedre delen av anlegget, «mosemaskinene». Hit kom tømmerstokkene flytende parallelt nedover «rennene», rettlinjete kanaler omgitt av flåteganger fra ovenforliggende retteanlegg. Mosemaskinene befant seg i ytterenden av tømmerrennene, og på Glennetangen var det fire av dem. Hver av dem hadde to stålbruer på tvers av vannbassengene ytterst i tømmerrennene. De ytterste, som ble kalt «brøkkerbruer», var faststående. Ovenfor var det «kjørebruer», som gikk på skinner på flåtegangene, og som kunne beveges fram og tilbake ved hjelp av motoriserte vinsjer i de husene vi ser på fotografiet. Begge brutypene hadde nedfellbare «sverd». Ved hjelp av dette utstyret kunne maskinførerne presse sammen høvelige mengder tømmer som et par andre karer slo to «grimer» - vaiere - rundt. Dermed hadde de klargjort en bunt - «mose». Så kunne sverdene på undersidene av brøkkerbruene heves, og mosen kunne sige ut og sammenføyes med andre moser til et høvelig slep. Da dette fotografiet ble tatt var det bare Borregaard i Sarpsborg som kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, og kvantumet var lite i forhold til hva det hadde vært et par tiår tidligere. Derfor var det bare de to ytterste mosemaskinene - «A-maskinen» og «B-maskinen» - som fortsatt var i daglig drift.
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Norsk Skogbruksmuseum startet det som ble kalt «Prosjekt Glomma» ved inngangen til arbeidsåret 1984. Da var det klart at den tradisjonsrike tømmerfløtinga i vassdraget ville bli avviklet i 1985. Museet ønsket derfor å få i gang et dokumentasjonsprosjekt der tømmertransporten på vassdraget skulle ha hovedfokus. Historikeren Øivind Vestheim, som hadde arbeidet ved museet fra 1982, skulle ha hovedansvar for prosjektet. Han tok sikte på å samle et representativt utvalg av løse gjenstander fra fløtinga til museet, han ville dokumentere faste fløtingsinnretninger i vassdraget, ta vare på eldre fotografier og arkivalia, samt samle det han kalte «minne- og tradisjonsmateriale» med tilknytning til Glomma-fløtinga. Særlig museets fotograf, OT Ljøstad, var en trofast samarbeidspartner under arbeidet med prosjektet. Vestheim og Ljøstad reiste mye langs vassdraget i 1984 og 1985, men også i oppryddingsfasen i de par første sesongene etter dette. Glomma fellesfløtingsforening overlot sitt fotoarkiv, som besto av 72 album en del negativmateriale fra ulike deler av vassdraget, til Norsk Skogmuseum. Papirarkivene ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la dem bli liggende i den murte delen av kontorkomplekset Fellesfløtingsforeningen hadde hatt på Fetsund. Der veiledet Øivind Vestheim en del lokale medarbeidere som ble engasjert for å ordne arkivet. Forvaltningen av arkivmaterialet ble etter 1990 overlatt til lensemuseet, som ble etablert på Fetsund dette året. Mange av gjenstandene Vestheim samlet inn til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med prosjektet ble dessverre kjørt direkte på fjernmagasin i Elverum, uten at de ble registrert. Dermed gikk beklageligvis viktig informasjon om proveniens og bruk i stor utstrekning tapt. Heller ikke de fotografiske opptakene ble tilfredsstillende registrert da de var «ferske». Øivind Vestheim brukte en kassettopptaker som «feltdagbok» under mange av turene langs vassdraget. Bjørn Bækkelund skrev av mange av kassettene etter at han begynte ved museet høsten 1997. Innslagene av tradisjons- og minnemateriale på disse opptakene var få. Prosjekt Glomma skulle opprinnelig vare fra og med 1984 til og med 1988, altså i fem år. Det viste seg imidlertid at oppgavene ble mange, og at arbeidet tok lengre tid enn forutsatt. Øivind Vestheim avsluttet sin del av prosjektet med utgivelsen av boka «Fløting gjennom århundrer» i 1998. Han sluttet for øvrig ved museet like før boka var ferdig. I ettertid har nye medarbeidere ved Norsk Skogbruksmuseum gradvis forsøkt å gjøre noe med det forvaltningsmessige etterslepet etter Prosjekt Glomma.
- Fotografering: August 8, 1985
- FotografLjøstad, Ole-Thorstein (1951)sikker
- Avbildet stedNorge Østfold Varteig Indre Østfold Glommavassdraget Glennetangen lensesikker