Direksjonen (styret) i Christiania Tømmerdirektion (seinere kalt Glomma fellesfløtingsforening) fotografert under ei befaring ved Barkaldfossen i Glomma. Denne fossen ligger i den...
Direksjonen (styret) i Christiania Tømmerdirektion (seinere kalt Glomma fellesfløtingsforening) fotografert under ei befaring ved Barkaldfossen i Glomma. Denne fossen ligger i den søndre delen av Alvdal kommune. Barkaldfossen var en forholdsvis liten foss - med et fall på cirka fire meter. Likevel skapte den problemer for tømmerfløterne, fordi det var en del store steinblokker i elvefaret her, noe som åpenbart hadde skjedd da dette fotografiet ble tatt. Vi ser fem fløtere i arbeid med en haug somhar blitt liggende i den stride strømmen ovenfor et steinskjær. På en bergknaus like ved sto fire dress- og frakkekledde herre fra direksjonen og ser på arbeidet. Bak dem skimtes ytterligere tre unge menn, som etter antrekket å dømme kan ha vært fløtere. På den nevnte bergknausen ser vi også ei vassrenne av tre. Den mangler imidlertid vasshjul, og ut fra dette fotografiet er det ikke gitt hvilken funsjon renna kan ha hatt.
I 1960-åra ble det arbeidet med å regulere Glomma ved Barkaldfossen. Det ble bygd en inntaksdam i elva her, noe som innebar store endringer i elvelandskapet. Fra denne dammen føres opptil 55 kubikkmeter vann i sekundet gjennom en cirka 30 kilometer lang tunnel som ender i fjellet ved Hornset i Ytre Rendalen, der Rendalen kraftverk ligger, 210 meter lavere enn inntaksdammen. I henhold til konsesjonsbestemmelsene skal fortsatt minst 10 kubikkmeter vann til enhver tid slippes forbi kraftverksdammen ved Barkald, men forholdene i elva er likevel betydelig endret. Kraftverket ble innviet i 1971. Dammen må ha hatt tømmerrenne, for Glomma fellesfløting fortsatte å tilby fløting fra Tynset bru og sørover fram til 1975. Fra og med påfølgende år var dammen ved Barkald øverste grense for utislag av fløtingstømmer i Glomma.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».