«72 - 10 og 11 ... Platoudammen i Flagstadelva 1-6-44»
Platoudammen – eller Målidammen, som den også har vært kalt – ligger i den øvre delen av et vassdrag som har sine kilder på Målifløtene, som er myrområdene mellom Brumund og Målia ...
Platoudammen – eller Målidammen, som den også har vært kalt – ligger i den øvre delen av et vassdrag som har sine kilder på Målifløtene, som er myrområdene mellom Brumund og Målia i Vang almenning. Her øverst gikk vassdraget under navnet Kveåa eller Kvia. Etter å ha passert Kveådammen mot Nybusjøen har den gått under navnet Nybuelva, og i området fra Tørbustilsætra og nedover har folk snakket om Tørbustilelva. Da vassdraget nærmet seg bygda, der det for øvrig var grense mellom Vang og Furnes, ble navnet Lundselva, etter en av de større tilgrensende eiendommene i Furnesåsen brukt. Nederst, der terrenget flater ut og elva renner ut i Åkersvika, som er en del av Mjøsa, het elva Flakstadelva etter gardene som lå nærmest elveosen.
Energien i det rennende elvevannet har fra gammelt av vært utnyttet til drift av små flomsagbruk, kverner og vadmelsstamper der dette praktisk sett lit seg gjøre. I praksis var det på stekningen fra Bjørgedalen til Arnkvern-gardene at det var nok fall, og i hvert fall periodisk, nok vann til slik virksomhet. Det var det behovet eierne av slike vassdrevne anlegg hadde for mer stabil og vedvarende vassføring som var bakgrunnen for det reguleringsinngrepet Platoudammen ble. Sag- og mølleeierne gikk sammen i noe som ble kalt «Flagstadelvens damholdsforening» og søkte i 1875 den daværende fellesallmenningen for Vang og Furnes om å få bygge en dam like ovenfor Kveåsjøen. Etter forhandlinger med berørte sætereiere ble slik tillatelse gitt. At anlegget, som i utgangspunktet ble kalt Målidammen etter hvert kom til å bli kjent som Platoudammen, skyldtes at Christian Fredrik Stoud Platou (1824-83) i 1872 hadde kjøpt fallrettighetene til garden Øvre Arnkvern i Furnes, der han erstattet ei gammel barkestampe med ei den gang moderne mølle. Platou var en sentral mann i damholdsforeningen. Han var ellers kjøpmann på Hamar, banksjef og kemner på si, og dessuten ordfører i byen til etter at han i 1866 overtok garden Ajer, som den gangen lå i nabokommunen Furnes, og flyttet dit. Platou var også medlem av vannverkskomitéen i Hamar kommune, som midt i 1870-åra utredet hvordan drikkevannsforsyninga til byen skulle sikres. Her var Platou en ivrig talsmann for å legge trykkvannsledning fra en dammen ved Stramrud-stampa i Flakstadelva (eller rettere sagt Lundselva) ovenfor Vendkvern. Dette var det dyreste alternativet, men mange innså vel behovet etter at stadslegen hadde konstatert at tyfustilfeller kunne ha sammenheng med Mjøsa som drikkevannskilde. Følgelig ble det vannforsyning fra ”Bassin” i Flakstad- eller Lundselva med sju kilometer lang trykkledning til byen som sto ferdig i 1881. For Platous del må arbeidet med å få reist en attholdsdam innerst i vassdraget ha tjent både hans private formål som mølleeier i Furnes og hans kommunale engasjement på Hamar.
Platoudammen ble bygd i annen halvdel av 1870-åra. Det ble en om lag 200 meter lang jord- og steindam, som fra starten antakelig hadde damåpning med nålestengsel (vertikal plank som sto mot en terskelstokk og ei dambru og ble holdt på plass av vanntrykket). I 1911 ble en sentral del av demningen ødelagt. Den ble gjenoppbygd med kar av tuktet gråsteinsmur i stedet for de opprinnelige steinfylte tømmerkistene på begge sider av damåpningen. Denne gangen ble det også brukt stålbjelker i stedet for tømmer som bæreelementer i dambrua. Likevel var ikke dammen solidere enn at det oppsto et dambrudd i forbindelse med en kraftig regnflom sommeren 1939. Dette forårsaket kraftig flom videre nedover i vassdraget og blant annet ødeleggelse av bygdevegen i Bjørgedalen. Etter dette ble Platoudammen aldri gjenoppbygd. Damanlegget skal også ha vært brukt i forbindelse med tømmerfløting i Vang almenning.
I Glomma fellesfløtingsforenings album nr. 13 er dette fotografiet limt opp sammen med en beskåret versjon av SJF. 1989-03873, som et slags vidvinkel- eller panoramabilde.
SubjectFra den såkalte Platoudammen i Vang allmenning. Denne dammen magasinerte vann fra de såkalte Målifløtene, myrområdene sør for Brumundkampen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen mer eller mindre tørr. Det sto bare en stillestående vannpytt i en forsenkning i forgrunnen. Både her, og ellers i damområdet, var det en del markvegetasjon, som tyder på at dammen ikke hadde vært brukt som vannreservoar på noen sesonger da dette fotografiet ble tatt (1944). Dette skyldtes antakelig at dammen ble skadd av de påkjenningene storflommen i 1939 innebar. Dammen var reist på en morenerygg. Den var utført i natursteinsmur, tilsynelatende med to løp. Til venstre, noenlunde sentralt i dette fotografiet, ser vi en damåpning med et rammeverk som kan tyde på at Platoudammen hadde hatt lukekonstruksjon. Helt til høyre skimter vi trekonstruksjoner mot det som antakelig var elveløpet, og som kan minne om en litt forfallen nåledam. Bak damanlegget vokste det granskog med trær i vekslende høyder.
Title«72 - 10 og 11 ... Platoudammen i Flagstadelva 1-6-44» (Innskrifter under kopi av fotografiet i Glomma fellesfløtingsforenings album 13)
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Det finnes originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».