main article image

Skulpturvandring i Porsgrunn sentrum

Porsgrunn Kommune har en stor og variert kunstsamling. Mye av den er plassert rundt i det offentlige rom. Det er innkjøpte skulpturer, gaver og verk som er blitt til som en del av kommunens utsmykkingsprogram.

Skulpturene og installasjonene på denne lille vandringen viser bredden i kommunens samling. Den dekker både nye og gamle ting, og er varierte så vel uttrykk som teknikk. Alt ikke med i denne oversikten, blant annet er ikke byster tatt med. Disse får en egen oversikt senere. Vi sneier her også kun kort innom porselenshistorien; også denne skal få en egen vandring.

I alt er det tatt med 18 skulpturer på denne vandringen.

Det tar cirka 1 time og 15 minutter å gå hele ruten, med en kort refleksjon ved hver statue. Ruten er enkel og velegnet for deg med bevegelseshemninger.

Det er også flere hyggelige serveringssteder på veien.

Vi håper du får fin tur!

VANDRINGSKARTET

Klikk her for en interaktiv versjon av kartet på Digitalt Museum

Vandreruten

Vi begynner på Rådhusplassen. Her er det flere interessante ting å se på, med utgangspunkt i byens historie. Første skulptur på vandringen er Lars Widenfalks fontene "Sjøfarerens hus" (1), som i stil og tematikk klart knytter seg til byens sterke sjøfartshistorie. Porsgrunns historie begynner som kjent som handelssted for tømmer, helt tilbake til slutten av 1500-tallet. På 1800-tallet var byen en av landets største innen skipsfart og båtbygging.

På Rådhusplassen (ved Ark Dyring) ser vi også den sjarmerende statuen «Kommunikasjon» av Solveyg Schafferer (2). Denne er av langt mer klassisk utforming.

Rådhusamfiet ble oppført som byens utendørs storscene og samlingsplass i 2007, i forbindelse med byens 200-års jubileum. Kunstverket «Porsonament» av Laila Kongevold (3) henter sin utforming fra porselenshistorien, som jo kommer som en direkte konsekvens av sjøfartshistorien. Det er forøvrig samme kunstner som har gjort utsmykkingen – boblene – på tårnet på Kulturhuset Ælvespeilet (4), når du ser oppover langs elva, forbi praktbygget Tollboden. Og mens du er her på Rådhusplassen, ikke glem å ta en titt opp på frisene over vinduene på Rådhuset; de forteller også en historie om alle virksomhetene som har vært med på å bygge byen.

Før vi vandrer nedover Storgata, tar vi en tur innom Rådhusparken. Her er det også en statue av mer klassisk utforming, Arne Durbans «Verdens midtpunkt» (5). Porsgrunn Kommune har flere av hans statuer i sin samling. (Vi legger også til at det er flere flotte kunstverk inne i Biblioteket!)

Vi går deretter gjennom parken, svinger høyre og ned til Storgata. I krysset ved Helgesens hjørne (Narvesen) er det en porselens-installasjon av kunstneren Marek Cecula med tittelen «Stations» (6). Dette er en av flere installasjoner i Storgata – det er totalt seks av dem; den øverste finner du ved Ark Dyring bokhandel, de nederste ved Minneparken. Hver installasjon har et tema, som er knyttet til byen og porselenshistorien.

Vi går deretter nedover Storgata, forbi ytterligere to Stations-portaler, og kommer til turens andre park, den lille Vicparken. Her finner vi en ny statue av Durban (7) og drikke-statuen «Grön Najad» av Maria Ängquist Klyvare (8). Den er gjort med hele 3860 porselensfliser i 13 nyanser av grønt. Her kan du også slukke tørsten.

Forbi Hammondgåeden, kommer vi til Minneparken. Den øverste delen av denne parken het egentlig Dina Bergs hage, og frem til 1969 sto en av byens gamle og herskapelige patrisiergårder her. Nå huser parken fontenen til Per Barclay (9), som både er utskjelt og et landemerke.

Denne installasjonen knytter seg også til porselenshistorien, men skal også ses i sammenheng med Dyre Vaas Frihetsmonument (10) i parken nedenfor veien. Dette minnesmerket over de falne under 2. verdenskrig er et klassisk monument i byen, men også dette måtte finne seg i å bli kritisert da det ble reist i 1948. Oslo-avisen Dagbladet kritisert Dyre Vaas monument som et utslag av «bautagalskap» da det ble reist. Parken er for øvrig reist på restene av det som en gang huset Porsgrunn Lawn Tennisklubb (etablert sommeren 1903), og før dette Johan Jeremiassens skipsverft.

Fra Minneparken går vi en kort tur oppover elven, for å se Jørleif Uthaugs polerte stålstatue «Amfitrite, bølge og havfuglene» (11). Tematikken er hentet fra gresk mytologi; Amfitrite er havets gudinne og Neptuns hustru. Verket ble opprinnelig avduket på Nordentorvet, men ble flyttet til nåværende plassering da tovet ble utbedret.

Vi følger så elven nedover og på Friisebrygga ser vi "Hvirvel" av Claus Ørntoft (12), på en stor sirkel ved vannspeilet. Skulpturen har klare romanske trekk, og vendes hver sommer- og vintersolverv, samt vår- og høstjevndøgn. Vi går så videre, og på andre siden av den lille broen over fossen ved Bratsberg brygge, finner vi skulptursamlingen «Spaserende» av Marit Benthe Norheim (13). De er verdt å studere i detalj.

Turen fortsetter ned mot brua. I den lille parken utenfor det som en gang huset Hotell Neptun, finner du en liten «Idyll» av den skulptøren Arne Vigeland (14). (Og ser du opp på veggen av bygningen, ser du et av Konrad Galaaens porselensfriser, som i sin tid ble gjort til det nå nedlagte hotellet.)

Vi går deretter over brua. På venstre side ligger Porsgrunn Porselensfabrikk, med porselensmuseet. Men nå forsetter vi rett frem og forbi PP-sentret, og kommer så til Zimmermannløkka. I denne delen av byen bodde mange av de som kom til byen på 1880-tallet, for å jobbe på den nyoppstartede porselensfabrikken. Mange som kom til å sette sitt preg på området her, hadde dansk eller tysk avstamning, derav det unorske navnet.

Dette området het i sin tid Grønland, og huset bla. under 2. verdenskrig et brakkeanlegg der tyske soldater var stasjonert. I dag ligger det et pleiehjem her, og i parken finner vi også flere verk med stor variasjon i stil og uttrykk.

Den første statuen som møter oss er Sjøfugler» av Arne Vigeland (15), en kunstner vi også var innom i Neptunparken. Her finner vi også «Dame» av Guttorm Pedersens (16). Like bortenfor er den mer abstrakte skulpturgruppen «Geologiske formasjoner» av Geir Stormoen (17).

Fra Zimmermannløkka går vi så ned til elven igjen, denne gang over parkeringsplassen til kjøpesentret. Vi svinger til venstre og går oppover elven, til det som i sin tid var en av skysstasjonene for fergetrafikken over elven og anløpshavn for dampskip på vessia av elven. Her står det også et minnesmerke som forteller sin del av historien om Porsgrunn som skipsfartsby – «Skibbrudd» av Anders Svor (18). Skulpturen ble avdekket i 1921, og er et minnesmerke over de fra byen som forliste under 1. verdenskrig.

Man kan knytte denne klassiske stauten opp til spaserturens utgangspunkt, fontenen «Sjøfarerens hus» utenfor Rådhuset. Spennet i stil og uttrykk de to skulpturene imellom, forteller kanskje like mye om byens utvikling som om hvordan kunstneriske og estetiske idealer har forandret seg.

Siden vi nå befinner oss på Vessia, anbefales en tur bort til Porselensmuseet; du finner det enkelt om du går ned langs elven igjen og under broen.

Verkene

Her kommer oversikten over de 18 verkene i listen, med lenker til oppslagene på Digitalt Museum.

Klikk her for en interaktiv versjon av kartet på Digitalt Museum

1 - Lars Widenfalk: "Sjøfarerens hus" (1995)

Rådhusplassen

Fontenekonstruksjon i granitt

Lars Widenfalks skulptur er en fontene, som er nært knyttet til byens historie med skipsbygging og handel. Verket tar utgangspunkt i et mye brukt motiv for Widenfalk, nemlig huset. Inne i huset, med fontenen som baugbølgen, står en klassisk kvinnelig gallonfigur. Både huset og kvinnen er symboler på det som er nært og kanskje det som vekker størst savn hos en sjømann. I gamle dager, da det ikke var kvinner om bord i båtene fordi sjøfolk mente det førte til ulykker (!) – hadde man ofte slike kvinnelige figurer på baugen; det skulle gi hell og også bie uværet som skipene måtte seile gjennom.

Widenfalks fontene blir som et rom i rommet, på Rådhusplassen, men et som både er inviterende men også ekskluderende. Publikum kan reflektere over det som er der inne, men holdes utenfor, litt som sjøfolkene når de var på langfart.

Lars Widenfalk (1954), svensk billedhugger. Arbeider i ulike materialer, fra metaller som bronse til flyktige materialer som is og snø. Ulik stein har dog vært det viktigste materialet. Kjent for sin bruk av romlige elementer, og verken har ofte en inkluderende estetikk, der publikum inviteres til å interagere med verket.

Widenfalk regnes som en av de som har revitalisert det figurative uttrykket i nordisk skulptur, og forener ofte et historisk perspektiv med en samtid innfallsvinkel. Har hatt en rekke utstillinger og utsmykkingsoppdrag, og er representert i samlingen til flere institusjoner. Skien kommune har også et verk av Widenfalk i sin samling.

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

2 - Solveyg W. Schafferer: "Kommunikasjon" (1978)

Rådhusplassen

Bronse, støpt etter utkast i leire

Schafferers skulpturer viser som regel barn i lek og i andre situasjoner fra dagliglivet. Skulpturene støpes gjerne i bronse, mens mindre arbeider er laget i tinn, polyester, sement og patinert gips. De fleste av hennes arbeider er naturalistisk utført, men ofte med et humoristisk preg og gjerne litt røff overflate og en viss forenkling av figurene.

Hvis du studerer statuen nærmere, ser du mange små elementer som gir den mer liv. Hva er det for eksempel katten ser på?

Solveyg W. Schafferer (1928) har ei lang karriere bak seg, med ei rekke separatutstillinger og gruppeutstillinger. Hun er kjent for sine folkekjære og figurative skulpturer. Kunstneren har en norsk-østerisk bakgrunn, og oppveksten skjedde både i Innsbruck og Norge. Hun tok sin utdannelse ved Trondheim Kunstskole og senere ved Statens Kunstakademi, under Per Palle Storm. Har også en grad i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.

Statuen var en gave fra Ruth og Nils Bråtelia i 1994.

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

3 - Laila Kongevold - "Porsonament" (2007)

Rådhusamfiet

Porselensfliser nedfelt i granitt

Laila Kongevolds utsmykking «Porsonament» ble avduket 3. juli 2007, på Porsgrunn bys 200 årsdag.

Porsgrunn Kommune ønsket seg en utsmykking som et sentralt element i et helt nytt utendørs trappeamfi. Amfiet kom som følge av en ombygging av rådhusplassen, og var en Jubileumsgave til byen fra byen som også markerte det et 1000–års sted. Den kunstneriske utformingen skulle understreke et flott, nytt felles byrom og plassens betydning som byens «festsal» og møtested Utsmykkingen måtte ikke komme i veien for arrangementer med varierende plassbehov, men likevel være inkluderende med lett vedlikehold og uten kompliserte tekniske installasjoner.

Kongevold har tatt utgangspunkt i porselen som materiale og har lagt en ornamental bord i porselen ytterst i hvert av trinnene. I tillegg er det en blå og hvit porselensmosaikk i vannrenna. Borden er inspirert av porsblomstens blader, men henter også opp tema fra ornamenter i rådhusets fasade, noe som gir en fin dialog med dette bygget. Mønster og materialvalg understreker byens identitet som «porselensbyen» samtidig som ornamentet er en forenklet mosaikkversjon av pors-planten, som også finnes i byens byvåpen og som har gitt Porsgrunn sitt navn.

Verket består av totalt 2580 enkeltfliser produsert på PP, fordelt på 60 grantittheller. Granitten kommer fra Kina, og er bearbeidet i Norge. Mønsteret er frest ut på Kongsberg. Porselenet er laget på PP, og er felt ned i steinene og fuget fast.

Verket ble fullført med gavemidler fra Sparebanken 1 Grenland.

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

4 - Laila Kongevold - "Popp-Opp" (2013)

Ælvespeilet kulturhus

Syrefaste, rustfaste stålkuler

Utsmykking av «møtetårnet» på Ælvespeilet kulturhus, i forbindelse med åpningen av det nye kulturhuset Ælvespeilet i 2013.

Verket ble til etter en annonsert utsmykkingskonkurranse, der Laila Kongevold ble valgt ut av utsmykkingskomiteen. Kunstneren er fra Fredrikstad, og er tidligere kjent for byens befolkning for porselens-utsmykkingen «Porsonament» i Rådhusamfiet.

Ønsket var et verk i et moderne kunstnerisk uttrykk, som skulle være mest mulig synlig fra byen og elva. Det var også ønskelig at det reflekterte byens identitet samt historie som porselenets og sjøfartens by.

Verket består av 170 små og store kuler, laget i syrefritt stål, som «bobler» opp møtetårnet. Verket begynner på innvendig vegg i foajeen/kafeen på kulturhuset, og fortsetter videre opp på sør- og vestveggen av møtetårnet.

Kunstneren selv sier kulene skal illustrere kreativiteten som skal boble ut fra et kulturhus. Hun henviser også til elementer som elva, sjonglørkuler og den rike kulturelle aktiviteten i byen. Kunstneren har også hatt byens industrihistorie i tankene da hun utformet verket, og ikke uten grunn er det mange som mener kulene minner om kvikksølvkuler.

Kulene forandrer også karakter etter årstidene, været og døgnets gang.

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

5 - Arne Durban: "Verdens midtpunkt" (1957)

Rådhusparken

Formet i leire og siden støpt i bronse

Arne Durban ble født i 1912 i Kragerø. Durban var en norsk billedhogger, særlig kjent for naturalistiske og myke skulpturer av kvinner, barn og dyr samt en lang rekke portrettbyster.

Durban var opptatt av helhet, enkelhet og renhet. Han arbeidet med klassiske og naturlige former, med idealer hentet fra antikkens greske og romerske statuer. Hans arbeider har klare linjer og utviser en ro og balanse. Han var nok mer opptatt av det formale ved statuen enn av dets idéinnhold.

Durban studerte møbeldesign ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo og skulptur ved Kunstakademiet under Wilhelm Rasmussen fra 1933 til 1936. Han debuterte på Høstutstillinga i 1933. Durban utførte en rekke offentlige arbeider og er representert med arbeider i 30 byer i Norge, først og fremst bronseskulpturer, men også utsmykninger hogd i granitt, for eksempel til Oslo rådhus. Arne Durban var også kunstkritiker i Morgenbladet og skreiv flere bøker om billedkunst og kunstnere, blant annet om Kaare Espolin Johnson i 1979. Durban var bosatt og hadde atelier i «kunstnerkolonien» på Ekely i Oslo, tomta der Edvard Munch tidligere bodde. Arne Durban døde i 1993.

Porsgrunn Kommune har flere statuer av Durban: Verdens midtpunkt (Rådhusparken), Sittende kvinne (Vicparken). Fontenerelieff (Rådhusparken). Pike (Herøyahuset).

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

6 - Marek Cecula: "Station" (2007)

Storgata

Totalt 6 stasjoner i porselen og stål

«Stations» er seks stasjoner eller portaler, som tematiserer Porsgrunns og porselensfabrikkens kultur og historie. Verket var en jubileumsgave fra Sparebanken Grenland i samarbeid med Porsgrunds Porselensfabrikk. Det ble avduket i forbindelse med Porselensbiennalen i 2007.

Marek Cecula er en polsk kunstner, med solid internasjonal status innen porselen og design. Han arbeider med porselen på nye og spennende måter, der noen stikkord kan være transformasjon, samspill med kunstverk og sted, og det å gjøre det hverdagslige hverdagslig. Rullene på hver stasjon kan snurres rundt, og skaper dynamikk og nye sammenhenger i oppsettene.

«Stations» kan man trygt kalle et prosjekt med identitetsskapende elementer. Motivene på de seks stasjonene har ulike motivkretser hentet fra byens historie:

  • Ark Dyring bokhandel: Dekormønster fra PP - «Vercaies» av Gunn Astrid Eidesen
  • Nordentorget/Helgesens hjørne: Kraner og master; Porsgrunn som skipsbygger- og sjøfartsby
  • Nordentorget (hovedinngang): PIT Teaterfestivalen
  • Vicparken: Bilder av kjente bygninger: Rådhuset, Tollboden, Sjømannshjemmet, Helgesens hjørne, Condrupgården
  • Minneparken (nord): Dekormønster fra PP
  • Minneparken (sør): Dekormønster fra PP

Verket var en gave fra Sparebank Grenland til byjubileet i 2007.

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

7 - Arne Durban: "Sittende kvinne" (1957)

Vicparken

Formet i leire og siden støpt i bronse

Arne Durban ble født i 1912 i Kragerø. Durban var en norsk billedhogger, særlig kjent for naturalistiske og myke skulpturer av kvinner, barn og dyr samt en lang rekke portrettbyster.

Durban var opptatt av helhet, enkelhet og renhet. Han arbeidet med klassiske og naturlige former, med idealer hentet fra antikkens greske og romerske statuer. Hans arbeider har klare linjer og utviser en ro og balanse. Han var nok mer opptatt av det formale ved statuen enn av dets idéinnhold.

Durban studerte møbeldesign ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo og skulptur ved Kunstakademiet under Wilhelm Rasmussen fra 1933 til 1936. Han debuterte på Høstutstillinga i 1933. Durban utførte en rekke offentlige arbeider og er representert med arbeider i 30 byer i Norge, først og fremst bronseskulpturer, men også utsmykninger hogd i granitt, for eksempel til Oslo rådhus. Arne Durban var også kunstkritiker i Morgenbladet og skreiv flere bøker om billedkunst og kunstnere, blant annet om Kaare Espolin Johnson i 1979. Durban var bosatt og hadde atelier i «kunstnerkolonien» på Ekely i Oslo, tomta der Edvard Munch tidligere bodde. Arne Durban døde i 1993.

Porsgrunn Kommune har flere statuer av Durban: Verdens midtpunkt (Rådhusparken), Sittende kvinne (Vicparken). Fontenerelieff (Rådhusparken). Pike (Herøyahuset).

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

8 - Maria Ängquist Klyvare: "Grön Najad" (2005)

Vic-parken

Drikke-statue i porselen

«En Grønn Najad vokter Porsgrunns vannkilde.»

Drikkeskulpturen Grøn Najad ble oppført i og med den første Porselensfestivalen i 2005. Verket ble oppført med bidrag fra Porsgrund Porselænsfabrik.

Maria Angquist Klyvare er en svensk kunstner, med en rekke utsmykkingsoppdrag. Hun arbeider mye med mosaikker, der små, enkeltstående elementer blir til store helheter. Dette minner om gamle antikke mosaikker, men prosessen bak er moderne: Pikselerte digitale fotografier overføreres til porselen/leire.

Klyvare velger bilder som passer til stedet. I dette tilfellet – i forbindelse med Vicparken og bylandskapet for øvrig – består verket av 3860 porselensfliser produsert på PP, i 13 forskjellige farger.

Bildet spiller på det mytologiske. En najad er en ferskvannsnymfe, en naturånd. De kom fra den greske mytologien, og styrte over elver, bekker, tjern og andre vannkilder. De kunne gjøre seg usynlig. Selve bildet er tre ulike stadier av et kjent ansikt - Mona Lisa. Hver side av skulpturen reflekterer ulike og uutgrunnelige sinnsstemninger – smil og alvor side om side.

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

9 - Per Barclay: U.T. (fontene)

Dina Bergs hage

Porselen, Porsgrunnsmarmor, vann

Per Barclays fontene i gamle Dina Bergs hage ble avduket i 1998, og er fremdeles kanskje Porsgrunn bys mest omstridte utsmykking.

Verket skriver seg fra bygging av vannverket. Det ble avsatt midler gjennom kommunens ordning med å bruke 1% av byggebudsjettet til kunstnerisk utsmykking. Fordi vannverket til det daglige er lite tilgjengelig, ble det besluttet å bruke midlene på en offentlig utsmykking i Porsgrunn sentrum.

Den internasjonalt anerkjente kunstneren Per Barclay vant i sin tid en lukket konkurranse om oppdraget, som forutsatte bruk av lokal marmor, gitt som gave fra Norcem. I tillegg er det benyttet materialer som knyttes til vår region: Porselen, vann, betong, samt teknologi til dyser og vannføring.

Stein fra Norcem i Brevik og vann skulle være hovedelementer. Marmoren har i seg forsteinede planter/dyr (blant annet sjøliljestilker og bikakekorall), og henviser til at berggrunnen i Grenland er dannet for mange millioner år siden av forsteinet, maritimt dyreliv. Søylen binder også fontenen sammen med Frihetsmonumentet nede i Minneparken, og bruken av lokal marmor i lokal arkitektur. Flisene er porselen, og fontene ligger åpen ned mot elva og gir dermed assosiasjoner til den rollen elva alltid har hatt som ferdselsvei både innover i Telemark og utover i verden.

Per Barclay (1955) er en norsk installasjons- og avantgardekunstner, med besteforeldre fra Porsgrunn. Barclay er verdenskjent, med en rekke utstillinger og oppdrag nasjonalt og internasjonalt. Han er særlig kjent for sine verk der han tar utgangspunkt i og omformer et sted. I dette tilfellet jobbet han med elementer som har gitt Porsgrunns identitet: Marmor, vann og porselen. Han har deretter satt sammen disse på en overraskende måte, som kanskje ikke gir øyet hva øyet vil ha og som for noen er utfordrende, men som visker ut skillet mellom inne og ute, mellom det kunstige og det naturlige.

Verket ble avduket i 1998. Til tross for krevende drift, er dette et markant kunstverk i hjertet av byen, med gode kunstneriske kvaliteter og umulig ikke å relatere seg til. Det er nå over 20 år siden dette verket ble etablert og det er stadig gjenstand for debatt og diskusjon.

Fontenen ble oppført med bidrag fra Porsgrunn Porselensfabrikk, Norsk Hydro, Norcem, Skagerak Energi (daværende SKK) og Norsk Kulturråd.

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

10 - Dyre Vaa: "Frihetsmonumentet" (1947)

Minneparken

Bronse og labradorstein (granitt)

Dyre Vaas Frihetsmonument er et minnesmerke over de falne under 2. verdenskrig. Statuen har inskripsjonen «De falt for sin norske heim». Det legges kommunal blomsterkrans på monumentet hver 8. mai og 17. mai.

Skulpturgruppen er i dag en av de mest kjente landemerkene i Porsgrunn by, men ble ikke oppført uten kontroverser. I en usignert artikkel i Oslo-avisen Dagbladet, fra 25. mars 1947, ble så vel valget av skulptør som utforming kraftig kritisert under overskriften «Selsomt utslag av bautagalskap i Porsgrunn».

Du kan lese hele artikkelen fra Dagbladet - klikk her

Dyre Vaa (født 1903 i Kviteseid, døde i 1980 i Rauland) er en av de mest markante skulptørene i Norge i det forrige århundre. Han var svært produktiv og gjorde en rekke monumentale utsmykkingsoppdrag, i tillegg til utallige mindre arbeider. En del av det han etterlot seg er samlet i Dyre Vaa-samlingane på Rauland, som også huser verksted og Vinje kommunes kunstsamling.

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

11 - Jørleif Uthaug - "Amfitrite, bølgen og havfuglene" (1985)

Elvepromenaden

Rustfritt stål

«Amfitrite, bølge og havfuglene» - på folkemunne bare «Bølgen» - er en skulptur av kunstneren Jørleif Uthaug.

Verket består av en 4 meter høy bølgeform, en svevende kvinneskikkelse, oppkalt etter den greske gudinnen Amfitrite og to fugler i flukt. Verket ble skapt i 1977 i forbindelse med en lukket konkurranse utlyst av Porsgrunn kommune til utsmykning av Nordenplassen i byen. Juryen uttalte om verket, at «Symbolikken om skulpturen er god og vil etter juryens mening egne seg godt i en by som Porsgrunn med dens maritime historiske bakgrunn. Den dristige og fantasifulle løsning virker original […] og kontrasten mellom de store plan og figurene er løst på en heldig måte.»

På grunn av flere forhold, i særlig grad at Uthaug ble utsatt for en trafikkulykke i 1981 og delvis invalidisert for en periode, tok det tid før verket ble fullført og verket kunne først avdukes i 1985. Den ble da avduket av daværende kulturminister Lars Roar Langslet. Han uttalte senere om skulpturen:

«Vi fikk se en drøm i stål. En kraftfull bølge slynger seg i buespenn opp mot himmelen, med et lysspill som kan gi illusjoner om at selv stålet er blitt gjennomsiktig. Men over bølgen svever Amfitrite, havguden Poseidons hustru, og foran hennes utstrakte arm en sjøfugl med utspente vinger. Hånden hennes berører så vidt fuglen, nesten som Skaperens berøring av Adam på Michelangelos freske. Er det hun som sender fuglen bort som sin budbringer i verdensrommet? Eller er den hennes himmelskip i flukt over havdypene? Jeg husker hvor glad Jørleif Uthaug virket da dette storslagne monumentet endelig var kommet på plass. Kanskje så han det som et tegn på at han selv omsider var kommet i bane igjen som skapende kunstner, med stålbølgens kraft og sjøfuglens flukt i sitt sinn.»

Skulpturen ble først plassert på Nordentorget. Den hadde senere flere ulike plasseringer i byen, før den fikk sin nåværende plass på Strandpromenaden.

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

12 – Claus Ørntoft : "Hvirvel" (2007)

Friisebrygga

Rød granitt

På Friisebrygga står "Hvirvel" av Claus Ørntoft, på en stor sirkel ved vannspeilet. Skulpturen har klare romanske trekk, med fabeldyr lik dem vi kjenner igjen fra gammel kirkeutsmykninger. Skulpuren er laget slik at den reflekterer de fire årstider, og skal vendes hver sommer- og vintersolverv, samt vår- og høstjevndøgn.

Claus Ørntoft (1959) er en dansk kunstner, som hovedsakelig arbeider i det offentlige rom, og da med granitt som foretrukket materiale. Han har større utsmykkingsoppdrag i Danmark, Norge, Island, og på Grønland. Han har undervist i skulptur ved flere internasjonale institusjoner og er også en ofte benyttet foredragsholder.

Kunstverket tilhører eiendomsgruppen Bratsberg, og ble oppført med private midler i samarbied med Porsgrunn Kommune.

13 – Marit Benthe Norheim: "Spaserende" (2005)

Bratsberg Brygge

Betong

Marit Benthe Norheims skulpturgruppe «Spaserende» består av seks figurer støpt i betong, hver av dem 2,6 meter høye. Den ene står oppe i krysset utenfor Urmaker Saastad i Storgata, de andre er samlet nede rundt på Bratsberg Brygge.

Tanken bak serien er et møte – tilfeldig – mellom mennesker. Ved første øyekast kan figurene virke ensartede, men studerer man dem nøyere ser man at de alle representerer ulike symbolske betydninger.

Skulpturene er plasser med ganske stor avstand seg imellom, som en del av den offentlige møteplassen dette området representerer. Med sin stiliserte form og høyde, skaper de likevel sin egen kontaktflate, samtidig som de naturlig glir inn i den sosiale situasjonen som oppstår med de som går eller oppholder seg her.

Marit Benthe Norheim (1960) er en billedhugger fra Bø, som siden 1996 har vært bosatt i Danmark. Hun har stått for en lang rekke offentlige utsmykninger, og er særlig kjent for sine monumentale kvinneskikkelser i betong. I Skien fins et av hennes hovedverk, den 7 meter høye Rottejomfruen (2003–2006) på Bakkestranda, som ble laget i samarbeid med 2300 barn og avduket i forbindelse med 100-års jubileum for Henrik Ibsens død i 2006. Foruten utsmykkinger har hun også gjort mer spesielle prosjekter, blant annet skulpturelle ombygginger av campingvogner og livbåter.

Kunstverket tilhører eiendomsgruppen Bratsberg, og ble oppført med private midler i samarbied med Porsgrunn Kommune.

14 – Arne Vigeland: "Idyll" (ukjent år)

Neptunparken

Bronse

Dette er et typisk og svært representativt arbeid fra Arne Vigeland. Han gjorde utallige variasjoner av rådyr og andre hjortedyr. På Zimmermannløkka vil man se en mye mer ekspressiv skulptur av samme kunstner.

Porsgrunn kommune har flere skulpturer av Vigeland. Kunstneren ble født i 1900 og kom fra Lindens, men flyttet tidlig til Oslo, der han bodde resten av livet. Han hadde stor arbeidskapasitet, og ved siden av å være en produktiv skulptør var han også ansatt i postvesenet i hele 50 år.

Vigeland er særlig kjent for sine dyreskulpturer, som pryder parker, gater og plasser i en rekke norske byer. Han var en utpreget naturalist, men kombinerte sitt realistiske uttrykk med en elegant linjeføring, et dynamisk spill på bevegelse og rytme, og en sikker sans for komposisjon. Det fortelles at han på sine studieopphold utenlands på 1930-tallet brukte mye tid i dyrehagene, der han gjorde utallige skisser til senere arbeider.

Etter krigen gjorde Vigeland flere minnesmerker over falne, og utover på 50-tallet en rekke keramiske veggdekorasjoner. En rekke av gipsformene til hans arbeider kan i dag ses på Kulturtorvet i Lindesnes. Arne Vigeland døde i 1983.

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

15. Arne Vigeland "Sjøfugler" (ukjent år)

Zimmermannløkka

Bronse

Dette er en litt utypisk og mer ekspressiv studie enn det kunstneren Arne Vigeland til vanlig er kjent for. Likevel ser vi her et veldig fokus på komposisjon og en påtagelig dynamikk i forhold til de tre fuglene. I Neptunparken på den andre siden av elven, vil man se en mye mer klassisk og typisk Vigeland-skulptur.

Porsgrunn kommune har flere skulpturer av Vigeland. Kunstneren ble født i 1900 og kom fra Lindens, men flyttet tidlig til Oslo, der han bodde resten av livet. Han hadde stor arbeidskapasitet, og ved siden av å være en produktiv skulptør var han også ansatt i postvesenet i hele 50 år.

Vigeland er særlig kjent for sine dyreskulpturer, som pryder parker, gater og plasser i en rekke norske byer. Han var en utpreget naturalist, men kombinerte sitt realistiske uttrykk med en elegant linjeføring, et dynamisk spill på bevegelse og rytme, og en sikker sans for komposisjon. Det fortelles at han på sine studieopphold utenlands på 1930-tallet brukte mye tid i dyrehagene, der han gjorde utallige skisser til senere arbeider.

Etter krigen gjorde Vigeland flere minnesmerker over falne, og utover på 50-tallet en rekke keramiske veggdekorasjoner. En rekke av gipsformene til hans arbeider kan i dag ses på Kulturtorvet i Lindesnes. Arne Vigeland døde i 1983.

Verket var en gave fra Porsgrunds Sparebank.

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

16. Guttorm Andreas Pedersen: "Dame" (årstall ukjent)

Zimmermannløkka

Betong

Guttorm Pedersen (1903-1970) var en skulptør som særlig fokuserte på dekorativ og anvendt kunst. Han deltok ofte i konkurranser og gjorde en rekke utsmykkinger til bygninger, offentlige plasser og hageanlegg. Han gjorde også flere byster. Arbeidene hans er utført i en utpreget naturalistisk stil.

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

17 - Geir Stormoen: "Geometriske formasjoner" (2000)

Zimmermannløkka

Bearbeidet granitt

Geir Stormoen ser sine skulpturer som tredimensjonale tegninger i rommet. I arbeidsprosessen jobber han med skisser som blir tegnet opp i 3D, skåret med vann-jet, sveiset, sandblåst og overflatebehandlet på et mekanisk verksted. Hans kunst er blitt betegnet som «geometrisk–abstrakt».

«Stormoens skulpturer har et forenklet uttrykk [...] Samtidig anes et ekko av organiske formdannelser, med referanser til naturens strukturelle verden.» – Daniel Østvold i en utstillingskatalog fra Sølvberget galleri, Stavanger

Selv beskriver han bakgrunnen for verkene sine slik:

«I møtet mellom verktøy og stein ligger utfordringen: Slitet med å kilesette og hogge den gjenstridige granitten med all den motstand som materialet yter mot gleden ved å føle at steinen etter hvert finner sin form. […] Jeg arbeider gjerne i grenseland mellom skulptur og arkitektur. Skulpturene forholder seg ulikt til det omgivende rom. Dette rommet representerer for meg en viktig kunstnerisk ressurs. Mine skulpturprosjekter har sjelden direkte referanser til virkeligheten, de er ikke forestillende. De er skulpturer som er formet på en slik måte at de skal gi assosiasjoner til en annen virkelighet: Fantasien».

Geir Stormoen (1942) er en norsk billedhugger, bosatt i Brumunddal. Han debuterte som maler allerede mens han var student, men raskt ble det skulpturen som ble hans primære kunstneriske uttrykksform. Tidligere arbeidet han oftest med ulike steinmaterialer, som granitt og syenitt. De siste årene har han arbeidet mest med metallskulpturer. Han har vunnet både åpne og lukkete konkurranser og hatt mange offentlige utsmykningsoppgaver, foruten å virke som kunstnerisk konsulent i flere sammenhenger, og lærer ved flere høyskoler.

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

18 – Anders Svor: "Skibbrudd" (1921/2014)

Vestre Dampskipsbrygge

Bronse og granitt

Anders Svor var en norsk billedhugger. Han var stilmessig en naturalist, påvirket av nyromantikken og Auguste Rodin var også en viktig inspirasjon. Som en dyktig, naturalistisk formgiver utførte han også flere portrettbyster.

Gruppen "Skibbrudd" på Damskipsbryggen i Porsgrunn ble reist i 1921, som et minnesmerke over sjøfolk fra Porsgrunn som mistet livet under 1. verdenskrig. Norge var nøytrale under denne krigen, men det forhindret ikke at norske skip ikke ble torpedert og menneskeliv gikk tapt. Minnesmerket ble med påskriften «De Krigsforliste Sjömænd 1914-1919» og «Reist av taknemlige medborgere».

I 2014 ble minnesmerket oppgradert og påført en ny plakett:

"Krigsseilerminne

Gjennom to verdenskriger hadde sjøfartsbyen Porsgrunn sjøfolk på alle hav. Norske skip og sjøfolk ga viktig og kanskje helt avgjørende bidrag til at vår fred og frihet ble gjenvunnet.

Krigen tok mange sjøfolks liv. De overlevende kom hjem til et fritt land, men da var fredsfesten over. Den heder og ære krigsheltene ble til del, omfattet ikke sjøfolkene på dette tidspunktet. Med dette minne vil byen hedre og ære krigsseilerne for deres innsats i kampen på havet. Måtte de aldri bli glemt.

Sjøfolkene opplevde en forferdelig tid. Gjennom slit, redsel, forsakelse og tålmodighet holdt de ut i kampen. Vi er evig takknemlig."

Avduket 8. mai 2014

Anders Svor (1864-1929) var bondesønn, men allerede som gutt viste han uvanlige evner i treskjæring, noe som skulle bli starten på kunstnerlivet hans. Han reiste som 17. åring til Christiania, der han først jobbet som treskjærer, men gled raskt over i kunststudier. Han var flere år i København og Paris, før han slo seg ned i Oslo. Han deltok på flere kunstutstillinger i Christiania, videre i København, Berlin, Paris og Chicago. Han var en markant kunstner og en av de fremste skulptørene i sin egen samtid, men hans klassiske og figurative bildespråk kan nok virke litt utdatert i dag, og han havnet også litt i skyggen av Gustav Vigeland. I hjembygda Hornindal (Volda) ble det i 1953 åpnet et eget museum, Anders Svor-museet, med omkring 450 arbeider av kunstneren.

Se oppslaget i Digitalt Museum - klikk her

MER INFORMASJON?

Har du utfyllende informasjon eller andre kommentarer til denne artikkelen, må du gjerne kontakte Porsgrunn Kommune, ved Kulturavdelingen.

KILDER

Informasjon om det enkelte verk er hentet fra kommunal dokumentasjon

Biografisk informasjon er hentet fra:

Norsk kunstnerleksikon

Norsk biografisk leksikon

Wikipedia

Den enkelte kunstners hjemmeside

Share to