Klikk her for en interaktiv versjon av kartet på Digitalt Museum
Vandreruten
Vi begynner på Rådhusplassen. Her er det flere interessante ting å se på, med utgangspunkt i byens historie. Første skulptur på vandringen er Lars Widenfalks fontene "Sjøfarerens hus" (1), som i stil og tematikk klart knytter seg til byens sterke sjøfartshistorie. Porsgrunns historie begynner som kjent som handelssted for tømmer, helt tilbake til slutten av 1500-tallet. På 1800-tallet var byen en av landets største innen skipsfart og båtbygging.
På Rådhusplassen (ved Ark Dyring) ser vi også den sjarmerende statuen «Kommunikasjon» av Solveyg Schafferer (2). Denne er av langt mer klassisk utforming.
Rådhusamfiet ble oppført som byens utendørs storscene og samlingsplass i 2007, i forbindelse med byens 200-års jubileum. Kunstverket «Porsonament» av Laila Kongevold (3) henter sin utforming fra porselenshistorien, som jo kommer som en direkte konsekvens av sjøfartshistorien. Det er forøvrig samme kunstner som har gjort utsmykkingen – boblene – på tårnet på Kulturhuset Ælvespeilet (4), når du ser oppover langs elva, forbi praktbygget Tollboden.
Og mens du er her på Rådhusplassen, ikke glem å ta en titt opp på frisene over vinduene på Rådhuset; de forteller også en historie om alle virksomhetene som har vært med på å bygge byen.
Før vi vandrer nedover Storgata, tar vi en tur innom Rådhusparken. Her er det også en statue av mer klassisk utforming, Arne Durbans «Verdens midtpunkt» (5). Porsgrunn Kommune har flere av hans statuer i sin samling. (Vi legger også til at det er flere flotte kunstverk inne i Biblioteket!)
Vi går deretter gjennom parken, svinger høyre og ned til Storgata. I krysset ved Helgesens hjørne (Narvesen) er det en porselens-installasjon av kunstneren Marek Cecula med tittelen «Stations» (6). Dette er en av flere installasjoner i Storgata – det er totalt seks av dem; den øverste finner du ved Ark Dyring bokhandel, de nederste ved Minneparken. Hver installasjon har et tema, som er knyttet til byen og porselenshistorien.
Vi går deretter nedover Storgata, forbi ytterligere to Stations-portaler, og kommer til turens andre park, den lille Vicparken. Her finner vi en ny statue av Durban (7) og drikke-statuen «Grön Najad» av Maria Ängquist Klyvare (8). Den er gjort med hele 3860 porselensfliser i 13 nyanser av grønt. Her kan du også slukke tørsten.
Forbi Hammondgåeden, kommer vi til Minneparken. Den øverste delen av denne parken het egentlig Dina Bergs hage, og frem til 1969 sto en av byens gamle og herskapelige patrisiergårder her. Nå huser parken fontenen til Per Barclay (9), som både er utskjelt og et landemerke.
Denne installasjonen knytter seg også til porselenshistorien, men skal også ses i sammenheng med Dyre Vaas Frihetsmonument (10) i parken nedenfor veien. Dette minnesmerket over de falne under 2. verdenskrig er et klassisk monument i byen, men også dette måtte finne seg i å bli kritisert da det ble reist i 1948. Oslo-avisen Dagbladet kritisert Dyre Vaas monument som et utslag av «bautagalskap» da det ble reist. Parken er for øvrig reist på restene av det som en gang huset Porsgrunn Lawn Tennisklubb (etablert sommeren 1903), og før dette Johan Jeremiassens skipsverft.
Fra Minneparken går vi en kort tur oppover elven, for å se Jørleif Uthaugs polerte stålstatue «Amfitrite, bølge og havfuglene» (11). Tematikken er hentet fra gresk mytologi; Amfitrite er havets gudinne og Neptuns hustru. Verket ble opprinnelig avduket på Nordentorvet, men ble flyttet til nåværende plassering da tovet ble utbedret.
Vi følger så elven nedover og på Friisebrygga ser vi "Hvirvel" av Claus Ørntoft (12), på en stor sirkel ved vannspeilet. Skulpturen har klare romanske trekk, og vendes hver sommer- og vintersolverv, samt vår- og høstjevndøgn.
Vi går så videre, og på andre siden av den lille broen over fossen ved Bratsberg brygge, finner vi skulptursamlingen «Spaserende» av Marit Benthe Norheim (13). De er verdt å studere i detalj.
Turen fortsetter ned mot brua. I den lille parken utenfor det som en gang huset Hotell Neptun, finner du en liten «Idyll» av den skulptøren Arne Vigeland (14). (Og ser du opp på veggen av bygningen, ser du et av Konrad Galaaens porselensfriser, som i sin tid ble gjort til det nå nedlagte hotellet.)
Vi går deretter over brua. På venstre side ligger Porsgrunn Porselensfabrikk, med porselensmuseet. Men nå forsetter vi rett frem og forbi PP-sentret, og kommer så til Zimmermannløkka. I denne delen av byen bodde mange av de som kom til byen på 1880-tallet, for å jobbe på den nyoppstartede porselensfabrikken. Mange som kom til å sette sitt preg på området her, hadde dansk eller tysk avstamning, derav det unorske navnet.
Dette området het i sin tid Grønland, og huset bla. under 2. verdenskrig et brakkeanlegg der tyske soldater var stasjonert. I dag ligger det et pleiehjem her, og i parken finner vi også flere verk med stor variasjon i stil og uttrykk.
Den første statuen som møter oss er Sjøfugler» av Arne Vigeland (15), en kunstner vi også var innom i Neptunparken. Her finner vi også «Dame» av Guttorm Pedersens (16). Like bortenfor er den mer abstrakte skulpturgruppen «Geologiske formasjoner» av Geir Stormoen (17).
Fra Zimmermannløkka går vi så ned til elven igjen, denne gang over parkeringsplassen til kjøpesentret. Vi svinger til venstre og går oppover elven, til det som i sin tid var en av skysstasjonene for fergetrafikken over elven og anløpshavn for dampskip på vessia av elven. Her står det også et minnesmerke som forteller sin del av historien om Porsgrunn som skipsfartsby – «Skibbrudd» av Anders Svor (18). Skulpturen ble avdekket i 1921, og er et minnesmerke over de fra byen som forliste under 1. verdenskrig.
Man kan knytte denne klassiske stauten opp til spaserturens utgangspunkt, fontenen «Sjøfarerens hus» utenfor Rådhuset. Spennet i stil og uttrykk de to skulpturene imellom, forteller kanskje like mye om byens utvikling som om hvordan kunstneriske og estetiske idealer har forandret seg.
Siden vi nå befinner oss på Vessia, anbefales en tur bort til Porselensmuseet; du finner det enkelt om du går ned langs elven igjen og under broen.
