Stugu fra Settungsgard i Søre Vats på Ål Bygdamuseum, Leksvol

Stova er frå garden Settungsgard i Vats (søre del). Stova kan vere frå 1600-talet, og vart flytt til Ål Bygdamuseum i 1987-88. Den noverande forma vart gjort av Embrik Oleivsson Settungsgard (1769-1850), som fekk rosemåla den søre stova i 1824. Rosemålinga var det Nils Herbrandson Bæra (1785-1873) som stod for, men det blir sagt (av Ola Settungsgard f. 1910) at faren, Herbrand Sata (1753-1830), skal ha vore med på noko av målinga. I den nordre delen er 1607 skore inn på ei list, og det kan vere byggjeåret.

I følgje Ål Bygdesoge kjem namnet Settungsgard av settungr eller setting som tyder sjettedel. Settung var mykje brukt som eining for landskyld (jordleige) og var 1/6 av eit «halvsåld» eller ein «mæle» (eit kornmål).

Stova vart tatt ned våren 1987, og kom oppatt på museet året etter. Gudrun Settungsgard (1914-2002) budde i huset fram til då. Dei dekorerte himlingsborda vart køyrd til Prestegardslåven, der dei låg turt og fint. Heldigvis gjekk det ikkje like langsamt å få stova oppatt på museet, som det hadde vore å få i orden kjøpet, for 14. april 1991 brann Prestegardslåven, Nigardsloftet og alt som var inni.

Rosemålinga:
Stova frå Settungsgard er dekorert av rosemålaren Nils Herbrandson Bæra (1785-1873). Han var son av rosemålaren Herbrand Sata, og bror til Embrik Bæra. Nils vart den tekniske meisteren, og eit førebilete for andre målarar. Og kom til å prege hallingmålinga utover på 1800-talet.

I 1820 var Nils saman med far sin, Herbrand, på Settungsgard i Vats. Og det er Nils som har sett mest merke etter seg her. Både framskåpet, veggbileta og takdekoren er typisk Skule-Nils . Taket og kanskje bileta på sørveggen kan vere måla i 1826, same året som det vesle hjørneskåpet er datert. Det er framskåpet som har årstalet 1820. I følgje Ola Settingsgard (1910-1986) hadde foreldra fortalt at Herbrand hadde vore med på å måle.

Tekst på bjelkane i taket:
«Jeg sender eder som får midt iblandt ulver; vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer!», frå Matteus 10:16.

«Jeg vil heller bo hos løver og drager enn hos en ond kvinne».

Tekst over senga:
«Her er min Seng min Legemsvile, der til min Ven som bydes ind. Gud give os tilsammen Naade, at faa et Samlet kjærligt Sind, Saa har vi her en Hjertens Fred, og Haab om Evig Salighed. Engebret Olefsen og Mari Eriksdatter Settingsgaard».

ENGLISH:
The house comes from the farm Settungsgard in Vats (southern part). It may date from the 1600s and was moved to Ål Bygdamuseum in 1987–88. The current form of the house was shaped by Embrik Oleivsson Settungsgard (1769–1850), who had the southern room rosemaled in 1824. The rosemaling (decorative painting) was done by Nils Herbrandson Bæra (1785–1873), though it is said (by Ola Settungsgard, born 1910) that his father, Herbrand Sata (1753–1830), also contributed to some of the painting. In the northern section, the year 1607 is carved into a moulding, and this may indicate the year of construction.

According to Ål Bygdesoge (the local history of Ål), the name "Settunsgard" comes from settungr or setting, meaning "sixth part." Settungr was commonly used as a unit of land rent and was equal to 1/6 of a “half-såld” or a “mæle” (a unit of grain measurement).

The house was dismantled in spring 1987 and reassembled at the museum the following year. Gudrun Settungsgard (1914–2002) lived in the house until then.