Løken, Bård (1964 - )

Tollekniv med slire. Denne kniven er fabrikkprodsert, og bladet minner om de populære svenske Mora-knivene, men er stemplet «B. KNUDSEN TRONDHJEM NORGE». Denne produsenten skal ha holdt det gående fra tidlig i 1890-åra til tidlig på 1960-tallet, med to generasjoner ledere - se fanene «Historikk» og «Opplysninger».

Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør 10 centimeter av denne lengden. Det er 2,2 centimeter bredt og 2,4 millimeter tjukt. Bladryggen er en aning konvekst buet og har avfasete sidekanter. Tangen på bladet er tappet gjennom den sentrale delen av et 10,7 centimeter langt treskaft. Skaftet har ovalt tverrsnitt og er i hovedsak konvekst i lengderetningen, men den bakre enden har en krok mot skaftbuken, en detalj som antakelig skulle fungere som anlegg for knivbrukerens lillefinger og dermed forebygge at redskapet glapp. Den bakre enden av den nevnte tangen er stuket mot ei oval stålskive på den noe skrå endeflata.

Slira er lagd av to stykker svart plast som er sammenføyd ved hjelp av en kantsøm. Forbindelsen mellom disse to komponentene er dessuten forsterket med et «skeivt U-formet» stålbeslag i den nedre enden og et 1 centimeter bredt stålbånd på forsida av sliremunningen. Under dette bandet finner vi modellbetegnelsen «NORGE», og under dette navnet er det relieffdekor med et stilisert hjortedyr og akantusornamenter. Baksida av slira er glatt, men har informasjon om mønsterbeskyttelse i opphøyet relieff. På baksida av sliremunningen er det pånaglet et oppheng, en lysebrun lærlapp med to spalter, som enten kunne tres på et smalt belte eller eventuelt forankres i knapper i bukselinninga til brukeren.

Collapse text

Tollekniv i slire laget av Nils Karlsen fra Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av lyst brunfarget lær.

Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 20,4 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 9,2 centimeter. Bladet er 17,5 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 2,4 millimeter. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre - i cirka 4 centimeters lengde - heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede. Bladet er stemplet «KJ MORA SWEDEN». Denne signaturen refererer til KJ Erikssons knivfabrik, etablert i 1918 av Krång-Johan Eriksson (1889-1964). Bedriften eksisterer fortsatt, men kalles nå «Morakniv».

Skaftet er 10,3 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et skravert belte som går rundt hele skaftet. Fra ytterkantene av dette beltet er det gravert vifteformete figurer. Slike «vifter» finner vi også på de to «flatsidene» i den fremre skaftenden. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert akantusaktig bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 8,5 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.

Slira er et 15,5 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. På forsida av sliras ytterflate er det to felt med akantusgravyr, adskilt av et skravert belte. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei nesten rektangulær stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,2 centimeter lang og 1,2 centimeter bred beltestropp av lysebrunt lær. Denne stroppen har en noe lengre endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.

Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag. Knivmakeren har gravert inn initialene sine - «NK» under hengslingspunktet for opphenget, på baksida av sliremunningen.

Collapse text

Tollekniv som har tilhørt offiseren og polfareren Hjalmar Johansen (1867-1913), som var kjent fra Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893–1896) og Roald Amundsens Sørpolekspedisjon (1910–1912). Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira skal være utført i hvaltann, for sliras del suplert med en skaftholk av sølv. Skaftet og slira er åpenbart håndlagde, men vi kjenner foreløpig ikke knivmakerens indentitet.

Kniven er 18,9 centimeter lang. Bladet utgjør 9,2 centimeter av dette lengdemålet. Det er 1,5 centimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 3,2 millimeter, men bladet tynnes gradvis mot spissen, hvor det er 2,1 millimeter tjukt. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men de fire fremste centimeterne skrår svakt ned mot bladspissen. Kantene på bladryggen er noe avfasete. Slipefasene på eggsida er opptil 8 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer som tydeliggjør produsentens identitet, men mye tyder vel på at dette er et «fabrikkblad» - altså en masseprodusert komponent.

Tangen i den bakre enden av skaftet er tappet inn i et 9,7 centimeter langt skaft, lagd av gråkvit hvaltann. Den fremre skaftenden er forsterket med en 7,3 millimeter bred skaftholk med glatt overflate. Skaftet er konvekst i formen, og det har, som på knivskaft flest, et ovalt tverrsnitt. Den bakre skaftenden er en aning krum - mot buksida. Denne delen av skaftet er formet som hodet på en hvalross (Odobenus rosmarus), en selart med store, buete hjørnetenner. Denne arten er utbredt i grunne kystområder i det arktiske nord, altså i miljøer eieren av denne kniven besøkte på ekspedisjoner han var med på.

Slira er et 14,8 centimeter langt hylster, tilsynelatende lagd i ett stykke av hvaltann. Den er noe asymmetrisk i lengderetningen. Her er det med andre ord lett å se i hvilke reninger bladryggen og egglinja skal ligge når kniven stikkes i slira. Baksida av slira har glatt overflate. På forsida er det skåret et riflemønster som ender i et buet endeparti nederst på slira. Her er det ingen metallbeslag, men sliremunningen i overenden er forsterket ved hjelp av en sølvholk med profilert (flikete) nederkant. På baksida av denne komponenten, som er laget av sølv, er det påloddet ei hengsle for en opphengsstropp, som ikke er intakt.

Collapse text

Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.

Kniven er 20,3 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,5 centimeter langt og 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 1,8 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «JL», som er stempelet til smeden. Bladryggen er planslipt og en aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede.

Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av et svart, ibenholtliknende materiale. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger ytterligere ei lærforing, ei sølvplate og nok ei lærforing. Så følger ei lys, cirka 6 millimeter bred hornskive. Så følger en bit i brunt tre, muligens briarrot, nok en bit av det svarte materialet og nok en bit av det brune treet. Ytterenden er også av det samme svarte materialet som vi finner i den fremre skaftenden. I denne komponenten er det inntappet to små sølvstaver, antakelig som en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.

Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,4 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,3 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers. Mellom parallelle linjer der det innstemplet små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 8,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det et trefliket dekorelement. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.

Collapse text

Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.

Kniven er 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,2 centimeter langt og snaut 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,4 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, bokstavene «JL», som antas å være initialene til smeden. Bladryggen er en liten aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede.

Skaftet er nesten 10,8 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre delen konveks mens den bakre er konkav. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er kappet i en «flat V-form». Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Så følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete trematerialet. Ytterenden av dette gjentar den «flate V-formen». På den sistnevnte endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reinsdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.

Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,5 centimeter bred. Den delen av slira som skal omslutte bladet er symmetrisk i lengderetningen er har forsida et rutemønster (romber) med små kors i sentrum. Den øvre delen, som skal omslutte den nedre delen av knivskaftet, er glatt, med unntak av et litt asymmetrisk plassert belte med små stempler med treflikete blader i. Sliremunningen er noe skrått avskåret. Rundt denne delen av slira er det skåret små spalter som det er trukket en cirka 9 millimeter bred lærstrimmel gjennom. Denne strimmelen er også tredd gjennom ei spalte i en utposning på den øvre delen av sliresommen, der den er knyttet sammen til ei hempe som kan tres inn på et belte. Læret i opphenget har en noe lysere brunfarge enn den øvrige slira. Den nedre enden av slira avsluttes i et trefliket ornament. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.

Collapse text

Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.

Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet, som er damasksmidd, er 8,8 centimeter langt og 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,6 millimeter. Overflata på bladet var glattslipt og polert. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «B», som er stempelet til smeden. Bladryggen er rettslipt i lengderetningen og noe avrundet i tverrsnitt. Den fremre enden skrår noe nedover. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede.

Skaftet er nesten 11,2 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det ei 2,5 millimeter bred metallskive, muligens av nysølv. Deretter følger en bit av gulkvitt hornmateriale, ei nysølvskive, så en noe bredere bit av et svart, ibenholtliknende materiale. Så følger ei skive av dset kvite hornmaterialet, og deretter en stor bit av det svarte ibenholtliknende materialet. På den bakre delen er det inntappet to sølvstifter, antakelig som et slags varemerke for knivmakeren Henrik Vensild. I den bakre enden, som er skråskåret, er det nok ei drøyt 2 millimeter tjukk nysølvplate. Mellom de nevnte skaftdelene ligger det foringer av lær. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.

Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 19,9 centimeter lang (uten beltestropp, men målt ved enden av sømmen på baksida) og 3,6 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers av overdelen. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei drøt 7,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det innsatt en knapp av et ibenholtliknende materiale. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og og sifrene «04» - som antakelig forteller at produksjonsåret var 2004 - på baksida av sliras overdel.

Collapse text

Denne beskrivelsen er kopiert, med noen få endringer, fra registrering SJF.11990:
Høydemåler for stående trær, utført i stål. Måleinstrumentet er formet som en todelt linjal med innskårne hakk og påtrykte måltall mot begge tverrflater. De to linjaldelene er hengslet sammen ved hjelp av ei messingnagle som er stuket mot messingskiver på begge sider av instrumentet. For å sikre at høydemåleren holdes strakt utspent under bruk er det en liten messingtapp i den øvre halvdelen som føres inn i et hakk i sideflata på den nedre delen av gjenstanden. I ene enden av høydemåleren er det gjennombrudt hull for oppheng. Produsentens navn og tilholdssted innstemplet i stålet. Den nederste delen av høydemåleren er påstemplet "S: 5 METER". Dette betyr at høydemåleren skal brukes i kombinasjon med ei målestang som er 5 meter lang (jfr. teksten fra 1935 nedenfor).

K. K. Hejes "Lomme-Almanak for Skogbrukere" fra 1935 har følgende beskrivelse av instrumentets virkemåte:
"Høidemåleren er en messinglinjal [SJF.15309 er utført i stål] med 2 faste armer i 30 cm. s avstand. Ved målingen brukes en 5 (eller 4) m. s stang, som settes mot det tre man vil måle. Man stiller sig på passende avstand fra treet så man kan innsikte roten i overkant av nedre arm og toppen i underkant av øvre arm. Linjalen må holdes loddrett, dette opnåes best ved å holde den fritt hengende i en snor. I det øieblikk man ved å føre linjalen frem og tilbake foran øiet har fått denne innsiktet, avleser man direkte på linjalen på det punkt siktelinjen fra toppen av 5-meterstangen treffer denne, treets høide i meter. Ved litt øvelse kan stor nøiaktighet opnåes. Enkelte linjaler er beregnet på 4 m. s stang, dette står da inngravert på linjalen. For å undgå den lange 5 m. s stang, kan man bruke en på 2 1/2 m., den avleste høide blir da å dividere med 2. "

Tidligere rektor ved Statens Skogskole Brandbu, Torstin Dahl, forteller at målestanga som ble brukt sammen med høydemåleren vanligvis var av bambus. Det å skulle dra med seg ei så lang bambusstang i tett skog var ikke alltid like enkelt. For øvrig berømmer han Christens høydemåler for at den gav muligheter for forholdsvis nøyaktige målinger, langt på veg like nøyaktige som de man oppnår ved hjelp av mer moderne Suunto-målere.

Form: Linjalform (tilnærmet rektangulær, lang)

Collapse text

Kjøkkenkniv, altså en kniv som ble brukt til oppdeling av f. eks. grønnsaker, kjøtt og brød. Kniven er av stål, men har skaft av et hardt treslag. Kniven er 30,5 centimeter lang. Bladet er rett, 19 centimeter langt, og cirka 2,5 til 3 centimeter bredt og cirka 1,3 millimeter tjukt. Skafet er består av to tilnærmet rektangulære trestykker som er naglet (klinket) fast til knvbladets tange.

Collapse text

Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.

Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,1 centimeter langt og snaut 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen snaut 2,6 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «Steen N.», som er stempelet til den danskfødte smeden Steen Nielsen, som lenge har bodd i Kristiansand. Bladryggen er planslipt, men er samtidig noe avrundet i den fremre enden. Slipefasene er opptil 6,5 millimeter brede.

Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den midtre delen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete treet. Ytterenden er skråskåret. På den skrå endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reisdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum, en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.

Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 16,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,4 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med to parallelle linjer i lengderetningen med innstemplete små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dette dekorelementet er, åpenart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 9 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.

Collapse text

Tollekniv med slire. Knivbladet har stempelet til Alf Bjølseth (1896-1990) fra Malungen i Romedal allmenning, skaftet og slira kan muligens være lagd av Knut Knutsen (1911-1994) fra Ådalsbruk i Løten. Kniven er drøyt 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til ytterenden av den bakre skaftholken. Bladet utgjør 9,4 centimeter av dette breddemålet. Det har opprinnelig vært 2,2 centimeter bredt ved brystningen, men er nedslipt, slik at gjenstående bredde (bakerst) er cirka 1,7 centimeter. Bladtjukkelsen er 3,7 millimeter bakerst, 2,9 millimeter fremst (umiddelbart bak slipefasene). Bladryggen er en aning konveks i lengderetningen, og den er avfaset mot sidene. Smeden har plassert navnestempelet sitt oppunder bladryggen, bakerst på venstre side.

Skaftet er lagd av brunbeiset, noe flammet virke, men forsterket med holker, antakelig av nysølv, i begge ender. Treskaftet har ovalt tverrsnitt og er noe konvekst i lengderetningen. På midten er tverrsnittet 2,6 X 1,8 centimeter. Den bakre skaftholken er om lag 2,8 centimeter lang og dekorert med to striper med skravurgraverte sirkelsegmenter. I den ytre enden av holken er det innsatt to kiler av et annet metall, antakelig messing. Den bakre enden av tangen, forlengelsen av knivbladet som er tappet gjennom den sentrale delen av knivskaftet, er stuket mot holken. Den fremre holken på skaftet er om lag 1,7 centimeter lang og har enkelt skravert gravyr.

Slira er lagd av mørkebrunt lær, innsluttet i ei ramme av nysølv. Lengden fra ytterenden av doppskoen til overenden av munningsholken er 17,1 centimeter. Tverrmålet ved sliremunningen - der vidden er størst - er 3,1 X 3,3 centimeter. Lærhylsteret er sammenføyd med en søm i lengdretningen, plassert på baksida av slira. Det nevnte rammeverket består av doppsko og munningsholk, som er forbundet ved hjelp av to sideskinner. Utenpå sideskinnene er det tredd et snaut 6 millimeter bredt slireband, omtrent der hvor skaftet ender når kniven stikkes ned i slira. Nysølvkomponentene i slireramma ser ut til å være tappet sammen. Doppskoen er asymmetrisk, formet slik at det er tydelig hvilken veg bladet skal vendes i slira. Denne komponenten har inngraverte kantlinjer. Munningsholken har rett overkant, men et oppovervendt innsnitt på den delen av undersida som vender fram når kniven bæres i beltet. Også her er det kantlinjer, og linja langs overkanten er supplert med små buer/sirkelsegmenter på undersida. Læret i «vinduet» mellom doppskoen, sideskinnene og slirebandet er dekorert med ei nedoverpekende pil. På baksida av munningsholken er det montert ei hengsle med en oval ring for opphengsstroppen. I denne er det festet ei tofliket lærhempe med spalteåpninger som gjorde at slira kunne forankres i knapper i bukselinninga til knivbrukeren.

Collapse text

Tollekniv i slire laget av Olle M. Oliversen fra Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av brunfarget lær.

Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 16,3 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 6,7 centimeter. Bladet er 13,6 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 5 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer. Det kan være et «fabrikkblad».

Skaftet er 8,8 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et linjemønster med innlagte skraverte trekanter som går rundt hele skaftet. Også i den fremre skaftenden er det inngraverte linjer. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 9 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.

Slira er et 11,9 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. Ved sliremunningen er det en 12,7 millimeter bred krage. På forsida av sliras ytterflate er det gravert linjemønstere og et stilisert bladornament av samme type som det som finnes på forsida av skaftet, men speilvendt utført. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei halvsirkelformet stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,5 centimeter lang beltestropp av lær med en endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.

Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag.

Collapse text

Tollekniv i slire laget av den kjente treskjæreren Ole Olsen Moene (1839-1908) fra Oppdal i Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i tre, men med beslag av nysølv.

Kniven er 19,3 centimeter lang. Bladet utgjør 8,9 centimeter av dette lengdemålet. Det er 14,9 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 3,3 millimeter. Bladryggen er noenlunde rettlinjet, men særlig den bakre delen er avfaset mot sidene. Slipefasene er opptil 9 millimeter brede. Bladet er blankpolert. Det har ingen stempler eller andre signaturer som tydeliggjør produsenten, men mye tyder vel på at dette er et «fabrikkblad» - altså en masseprodusert komponent.

Tangen i den bakre enden av skaftet er tappet inn i et snaut 10,5 centimeter langt skaft, lagd av det for nordmenn eksotiske treslaget buksbom (Buxus sempervirens). Dette er en buskvekst som har sin opprinnelige utbredelse i det submeriterrane området. Den fremre skaftenden er forsterket med en 7 millimeter bred skaftholk med glatt overflate. Skaftet er konvekst i formen, og det har, som på knivskaft flest, et ovalt tverrsnitt. Den bakre skaftenden er en aning krum - mot buksida. Skaftet har flatedekkende utskåret dekor, elegant formete akantusranker i cirka 2 millimeter høyt relieff, organisert på to flater, ei på hver av skaftets «bredsider». I den bakre enden er akantusbladene gjennombrudte.

Slira er et 14,4 centimeter langt hylster, sammensatt av to buete buksbomplater med buete tverrsnitt, holdt ihop av en 5,7 millimeter bred munningsholk i den øvre enden og en 2,6 centimeter høy doppsko med endeknopp i den nedre enden. Bøde doppskoen og munningsholken har glatte overflater. De to buksbomskiene har flatedekkende akantusdekor. På de delene som skal omslutte bladet er akantusrankene innrammet av to ribber som møtes cirka 3,5 centimeter under sliremunningen. Fra disse punktene voksder det rosetter som omgir den nedre (fremre) enden av knivskaftet. På slira er akantusrelieffene om lag 1 millimeter høye. På baksida av munningsholken er detr påloddet ei hempe for et oppheng, som antakelig har vært av lær. Dette opphenget mangler.

Verken kniven eller slira har signaturer som refererer til produsenten.

Collapse text

Kile, fellekile, i lettmetall, produsert for å brukes under skogsarbeid med motorsag. (Fellekiler kunne ofte være en del av utstyret som ble levert sammen med nye motorsager.) Kilen ble brukt som hjelpeutstyr for å hindre at sagsverdet kilte seg fast i sagskåret og for påvirke trærnes fallretning. Kilen er trolig laget av støpt magnesium. Kilen har på begge sider riller som danner et fiskebeinslignende mønster. Midt på kilens ene side er det en langsgående forhøyning som er 0,2 centimeter bred og 9 centimeter lang. Fellekilen har noe slagskader i nakkepartiet (bakkant) og en avskallet metallbit på ene siden i frontpartiet.

Collapse text

Motorsag, undervisningsmodell, uten sverd og sagkjede. Ut fra motorsagas utseende antas det, selv om det ikke er noen produsentmerker på sagkroppen, at det er ei motorsag av typen Jo-Bu SL 2/ JOBU SL 2 som er omgjort til undervisningsmodell. Denne motorsagmodellen regnes til kategorien hobbysager. Denne motorsaga er brukt i undervisning for å vise en motorsagmotors oppbygging og virkemåte. Sagas beskyttende deksler og deler av kompentene er "gjennomskåret" for å vise hvordan de er konstruert. Motorsaga har liggende sylinder med tennplugg og ekspospotte på høyre side. Olje og drifstofftank er plassert foran på motorkoroppen. I og med at det er helt åpent inn til motorens hovedkomponenter, kommer virkemåten til syne når en trekker i startsnora.

Collapse text

Baketrinse, brukt til å planne deigsubstanser og gi overflata en smårutet tekstur. Den roterende valsen som er den arbeidende delen av dette redskapet er 15,8 centimeter lang og har en diameter på 4,7 centimter. På denne valsens overflate er det, både i lengde og bredderetningen, skåret V-formete renner som har skapt et mønster av 5X5 - 6X6 millimeter store kvadratiske «knaster» som vil avsette et mønster på deigens overflate. Denne valsen er hengslet inn i et kantete, U-formet jernbeslag og hengslet fast der ved hjelp av spikere som er ført gjennom hull i beslagets ytterender og inn i kjernen av trevalsen. Den midtre delen av beslaget er en todelt, bakoverrettet jerntein som er tappet inn i et 11,5 centimeter langt dreid trehandtak. Den fremre delen av handtaket er konkav, den bakre delen er konveks. Handtaket har hatt en metallholk som skulle forsterke inntappingspunktet i den fremre enden, men denne komponenten er borte.

Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.

Collapse text

Eske eller skrin, lagd av klar plast, brukt til oppbevaring, av kroker, sluker, materiale til søkker og små sandpapirbiter - materiell det kunne være nyttig å ha under fiske på Mjøsa. Esken er 20,7 centimeter lang, 12,0 centimeter bred og 3,0 centimeter høy, men har også et påhengslet lokk (21,1 X 12,2 X 0,7 centimeter). Med dette lokket lukket blir høyden 3,3 centimeter. Innvendig er esken avdelt med fem tverrvegger, noe som gir seks snaut 3,3 centimeter brede rom. Det ytterste av er delt i to med en tverrvegg som er parallell med eskens langsider.

Collapse text

Veske, sydd av lysebrunt lær. Veska har ei standflate som er om lag 37 centimeter lang og 14 centimeter bred. Høyden er 22,5 centimeter. Bærehankene inngår ikke i dette høydemålet. Sett mot bredsidene er veska noenlunde halvsirkelformet. På den ene langsida er det ei utvendig lomme - cirka 20 X 13 centimeter. Lommna kan lukkes med et lokk, som er utstyrt med en fjærbelastet knapp som skyves inn i et bøylebeslag og låses der. Langs veskas midtakse i lengderetningen er det ei åpningsspalte som kan lukkes og åpnes ved hjelp av et glidelås, muligens av messing. Veska bæres i to lærstropper som er fastklinket øverst på hver sin langside. I den innvendige veskeboten er det plassert ei rektangulær trefiberplate. Nær hjørnene på undersida er det plassert fire messingknapper, som antakelig skulle redusere slitasjen på læret. Langsida med sidelomme er dekorert med mønstere, et tre på hver side av sidelomma og med blad- og blomstermotiver på lokket over sidelomma.

Denne veska ble overlatt til museet sammen med båten SJF.11977. Oppi veska lå det to åregafler, en plasteske med sluker og søkker, samt ei treklubbe, I tillegg lå det en gjenget messingpropp i sidelomma. I hovedrommet fant vi ei klubbe,m to åregafler og en eske som inneholdt sluker og søkker.

Collapse text

Klubbe, som antakelig har vært brukt til å slå ihjel mjøsørret som ble fanget under dreggfiske fra en såkalt «Holland-båt», brukt på Mjøsa. Klubba er lagd av tre. Hodet er i hovedsak sylindrisk, men har dreide, dekorative vulster mot slagflatene i ytterendene. Denne komponenten er 9,1 centimeter høy og har en diameter på 5,5 centimeter. Vinkelrett på dette klubbehodets midtparti er det tappet et skaft, lagd av ei lekt med rektangulært tverrsnitt, 3,3 X 2,3 centimeter. Skaftet er 22,7 centimeter langt. Den bakre skaftenden er bearbeidet med tollekniv. Tapphullet er foret med et tynt stoffstykke, muligens fra et lommetørkle. De delene av skaftet som ikke er bearbeidet med kniv og klubbehodet har rester av grønn maling.

Collapse text

Sleiv fra kjøkkenet i skogvokterboligen fra Galten i Engerdal, som ble flyttet tilk Norsk Skogbruksmuseum i Elverum i 1966-1967. Dette er ingen masseprodusert gjenstand, men et husflidsprodukt. Sleiva ser ut til å være lagd av bjørkevirke. Den er 30,7 centimeter lang. Bladet er om lag 9,4 centimeter langt og 6,2 centimeter bredt. Ovenfor bladet er den fremre delen av skaftet konkav, og på det smaleste bare 1,1 centimeter bredt. Den øvre delen av skaftet er bredere - opptil 3,8 centimeter - og har en mer konveks form. På oversida av denne skaftdelen er det skåret ei ramme av linjer, som i hovedsak er trukket parallelt med ytterkantene. Inne i denne ramma er det skåret tre bokstaver fra det eldre germanske runealfabetet, tegn som sannsynligvis skal leses som mannsnavnet «TOR». På undersida av den samme skaftdelen er det skåret et symbol som ikke likner på noen av runene i det nevnte alfabetet. Dette tegnet ser snarere ut som en sammenstilling av bokstavene «FA» eller muligens «TA». Dette kan ha vært initialene til den som skar sleiva. I den ytre enden av sleiva er det en litt kantete «knopp». Sleiva er presist utformet, symmetrisk om lengdeaksen og har, bortsett fra de nevnte utskjæringene, glattpussete overflater.

Collapse text

Filmal, kombinasjonsmal: Malen brukes til filing, kvessing, av skjæretennene på sagkjeder til motorsager og for korrigering av rytterens høyde. Filmalen hjelper brukeren med å finne den rette filevinkelen på skjæretennene og gir rytteren riktig høyde. Det er viktig at vinkelen på skjæretennene (skjærelenkene) ikke varier, men er så konstant som mulig for hele sagkjedet. De vanligste filevinklene er 30 eller 35 grader. Rytteren som sitter lengst fram på skjærelenken har til oppgave å gi sagkjedet riktig skjæredybde og en stabil gange gjennom veden. Rytteren skal stå lavere enn skjæretannas egg. Denne filmalen er utformet i et U- formet stykke metall som er 12,5 centimeter langt, 1 centimeter bredt og 1,2 centimeter høyt. Spalten, mellom U-ens "vegger" er 8 millimeter bred. I ene enden er metallstykket utformet til trekant som angir filingsvinkel for skjæretennene og i den andre er det et innhakk for kontroll av rytterens høyde. Rytteren files ned til den er i nåvå med malen. Skjæretanna skarpfiles med rundfil, mens rytterens høyde justeres med flatfil.

[For mer informasjon om filing av sagkjeder, se skannet litteratur vedlagt under fanen "Referanser til filer".]

Collapse text