Kniv

About the object

• about
  Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager. Kniven er 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bl...

  Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.

  Kniven er 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,2 centimeter langt og snaut 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,4 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, bokstavene «JL», som antas å være initialene til smeden. Bladryggen er en liten aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede.

  Skaftet er nesten 10,8 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre delen konveks mens den bakre er konkav. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er kappet i en «flat V-form». Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Så følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete trematerialet. Ytterenden av dette gjentar den «flate V-formen». På den sistnevnte endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reinsdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.

  Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,5 centimeter bred. Den delen av slira som skal omslutte bladet er symmetrisk i lengderetningen er har forsida et rutemønster (romber) med små kors i sentrum. Den øvre delen, som skal omslutte den nedre delen av knivskaftet, er glatt, med unntak av et litt asymmetrisk plassert belte med små stempler med treflikete blader i. Sliremunningen er noe skrått avskåret. Rundt denne delen av slira er det skåret små spalter som det er trukket en cirka 9 millimeter bred lærstrimmel gjennom. Denne strimmelen er også tredd gjennom ei spalte i en utposning på den øvre delen av sliresommen, der den er knyttet sammen til ei hempe som kan tres inn på et belte. Læret i opphenget har en noe lysere brunfarge enn den øvrige slira. Den nedre enden av slira avsluttes i et trefliket ornament. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.

  Expand text Collapse text
• Designation Kniv
• Precise designation
  • Tollekniv
  • Slirekniv
• Identifier SJF.15389
• Type Thing

• Inscription
  • Primær, Produksjonsstempel: H V 2005

• Dimensions value
  • LengdeKniv (blad + skaft + endeknapp)20.4 cm
  • LengdeBlad9.2 cm
  • BreddeBlad2.5 cm
  • TykkelseBlad3.7 mm
  • KraftSkaft, uten endeknapp10.8 cm
  • LengdeSlire uten oppheng18.9 cm
  • BreddeSlire, målt på midten, der bredden er størst3.5 cm
  • VektKniv + slire140.0 g
  • VektKniv uten slire110.0 g
  Expand text Collapse text

• Materials Jern Stål Lær Horn Tre Sølv Messing

• Other information

  I boka «Kniver og knivmakere 2» (1992) skriver Per Thoresen dette om knivmakeren Henrik Vensild:

  «Henrik Vensild, Bornholm

  I nabolandene har vi også folk med stor interesse for kniver, faktisk også en hel del med stor interesse for norske kniver. På knivtreffene våre kommer det stadig mer av både dansker og svensker og folk som har reist enda lengre. Noen få av disse har fulgt med oss lenge, noen av dem kan nesten regnes med blant norske knivfolk, sånn som museumsbestyrer Henrik Vensild på Bornholm Museum.

  Det begynte i 1968 da han var i Bergen for å grave på Bryggen, der kjøpte han noen av sine første gamle kniver. På denne tida begynte han også å lage kniver selv. Siden skulle det bli mange turer i Norge, mange kontakter med norske knivfolk, og mange norske kniver i samlingen hjemme.

  Den første virkelige knivturen tok han i 1972, fra Kristiansand til Harstad, mest på Vestlandet. Det var visst ikke rette sted å dra, kanskje for tidlig også, han kom iallfall ikke over noe større.

  Den første virkelig knivinteresserte han traff, var Thomas Breivik i Bergen i 1978. Breivik var en opplevelse, han «slog ud med sine åbnet arme.» Siden møtte Vensild Åsmund Eknæs på Norsk Skogbruksmuseum, og Harald Kolstad. Han brevvekslet mye med Eknæs, og bodde hos Kolstad noen dager. Arne Emil Christensen ble også en god knivvenn.

  I 1981 deltok han med egenproduserte kniver på kunsthåndverksmarkedet på Kirkeristen i Oslo. Han hadde bord utenfor verkstedet til en som arbeidet med skinn og lær, og fikk låne en stol og et skinn til å legge på bordet. De kikket på hverandres produkter, og Vensild byttet bort tre av knivene sine mot en nydelig skinnsekk fra denne karen, som ennå ikke hadde laget noen kniv. De diskuterte lær, slirer og kniver i tre døgn. Kunsthåndverkeren hadde nylig vært i Gambia og studert lærarbeid der, og blant annet fått ideer til knivslirer av helt spesiell type, det som seinere ble til de «afrikanske» slirene. Vi vet ikke hva slags betydning diskusjonen med Vensild kan ha hatt, men det var i alle fall like etterpå at Voldbakkens første kniver ble til. Hvordan det gikk med knivene hans siden, er velkjent for knivinteresserte.

  Året etter var Vensild i Norge igjen, på Dalsmarken og på Dyrsku’n. Han forteller: «Ak ja, der stod danskeren, der havde solgt rimeligt i Oslo paa kunsthåndværksmarkedet året før, og nu midt i Knivnorge med knive hvor de fleste havde Bruslettoblade. Dog en arkitekt fra Tønsberg købte en af de dyreste med sølv og håndsmedet blad og så var jeg glad.» Svenske knivmakere kan nok underskrive på at det ikke alltid er enkelt for en utlending å selge kniver til norske knivfolk, uansett kvaliteten på knivene.

  På Dyrsku’n fikk han kjøpt blader av Tarjei Haugo, Kjetil Lio og flere andre kjente størrelser, og et par kniver. Viktig var møtet med Knut Utistog. Han fotograferte i smia hans og kjøpte blader. Nå etterpå skulle han ønske han hadde kjøpt flere av dem, for i 1983 døde jo Utistog, og han ville gjerne ha fortsatt å bruke blader fra Utistog. Siden har Sigurd Dauvis karakteristiske smellopp ofte vært å se i knivene hans. For øvrig har han som de fleste andre knivmakere brukt blader fra mange smeder, som svenskene Kaj Embretsen, Hans Hall og Henry Lundgren. Hall og Lundgren fikk mye inspirasjon til å smi knivblader fra Vensild.

  Bakgrunnen som etnolog og museumsmann har vært til hjelp, det har gitt et kontaktnett både i Norge, Sverige og Finland som har kommet godt med i jakten på kniver og opplysninger om dem. Ut av dette er det blitt foredrag og artikler. En større artikkel i Knivbladet om slirer med hatt har bidratt til å få svenskenes øyne opp for denne gamle knivtypen deres. På Knivseminar på Skogbruksmuseet har han snakket kniv. Og da den svenske turistforeningen skulle ha en stor artikkel om kniver i årboka «Mest om järn», var det Vensild de fikk til å skrive den. Vi får håpe sånt etter hvert provoserer svenske knivfolk til å gå løs på å skrive den svenske knivhistorien – det går da ikke an at dere overlater dette til en danske?

  Vensilds egne kniver er lette å kjenne igjen. De har gjennomgående tange, skaftene er alltid satt sammen av flere deler, slirene hadde før mest stempeldekor som ble preget i læret før det ble sydd. Nå bruker han mest enklere pauting, av og til tofarget. Slirene er rette, selv om knivene er krumme. Beltestroppen er nærmest av samisk type, ofte tredd gjennom overkanten av slira på en spesiell, dekorativ måte. Inspirasjonen kom fra ei slire fra 1000-tallet, funnet i Lund. Denne gjennomtredde stroppen er nærmest et kjennetegn ved slirene hans. De fineste slirene har ofte en propp i spissen, og i den tilhørende kniven er det gjerne sølvplater i skaftende. Knivene hans er av samme hovedtype, og brukskniver eller staskniver avhengig av hvordan de de er utstyrt.

  Mens de andre dyktige danske knivmakere har blikket rettet mot Tyskland og USA, er Vensilds kniver nærmest fellesnordiske av type. Spesielt danske i uttrykket kan de ikke kallers, de kunne like gjerne kalles samiske.

  Han har stilt ut knivene sine mange steder i Norge, Sverige og Danmark, og har vært med på å sette i gang knivkonkurranser, utstillinger og markeder. Viktig her er knivtreffet i Hørsholm i 1990, som har gitt knivinteressen i Danmark et puff.

  Nå er han spesielt ute etter å få tak i de danske knivmakernes historie. Her er det også forbindelser med Norge. Hva med å stifte Dansk Knivforening?»

  Den 5. juli 2022 publiserte journalisten Holger Larsen denne nekrologen over Henrik Vensild i nettutgaven av Bornholms Tidende:

  «Tidligere museumsleder er død.

  Henrik Vensild, der vare leder af Bornholms Museum, er død, 80 år gammel.

  Tidligere leder af Bornholms Museum, Henrik Vensild, er død. Det oplyser familien i en dødsannonce i Bornholms Tidende.

  Henrik Vensild følyttede til Bornholm i 1972 sammen med sin hustru Hanne, da han blev leder af Bornholms Museum og Kunstmuseum, og Hanne fik jobb som lærer på Rønne Statsskole. Hanne og Henrik Vensild møtte hverandre på Københavns Universitet og nåede at være gift i godt 54 år, inden Henrik døde efter kort tids sygdom.

  Henrik var absolut et selskabsmenneske, og han var sjov, siger Hanne Vensild.

  Elskede landbruget

  Henrik Vensild var født i Hellerup. Han mistede tidligt sin far og flyttede som 12-åring til en onkel og tante på Djursland, hvor han kom til at arbeide i landbruget. Det kunne han lide og var måske fortsat i den branche, hvis han ikke havde fået dårlig ryg af blant andet det hårde arbejde med at læsse roer. Henrik Vensild vendte tilbage til skolen. Da han havde taget studenteksamen, begyndte han at læse historie ved Københavns Universitet. Henrik Vensild var ordblind, og det gjorde studierne til en udfordring. Han flyttede derfor til «materiel folkekultur» i Brede på Nationalmuseet. I 1972 blev han magister i folkekultur/europæisk etnologi. Samme år gik turen til Bornholm. Stillingen som leder af museet inkluderede også Bornholms Kunstmuseum, som lå på førstesalen i bygningerne i Sankt Mortensgade i Rønne.

  Et hjertebarn

  Det var i Henrik Vensilds periode, at Bornholms Museum genoptog arkæologien paa Bornholm, man fik renoveret Erichsens Gaard og udvidede aktiviteterne med både landbrugsmuseet Melstedgård og keramikmuseet Hjorts Fabrik. Med Henrik Vensilds baggrund i landbruget, var det især Melstedgård, der blev et hjertebarn.

  Henrik Vensild stoppede i 1996 på Bornholms Museum, da han blev leder af Dansk Landbrugsmuseum på Gammel Estrup på Djursland. Han sluttede arbejdslivet af som konsulent ved Frilandsmuseet i Lyngby og som freelance museumskonsulent. Familien blev boende på Bornholm, og Henrik Vensild pendlede til arbejdet i de år.

  Jul på Bornholm

  Henrik Vensild blev som aktiv pensionist redaktør for det traditionsrige lokalhistoriske årsskrift «Jul på Bornholm». Et hver, han passede i 15 år, inden han i 2021 overdrog posten til Ulla Bechsgaard. Det gav ham mere tid til at dyrke den store hobby med at fremstille knive hjemme på værkstedet i Storegade i Rønne. Han var medlem af de bornholmske kunsthåndværkeres sammenslutning Acab, og han har også udstillet sine knive. Henrik Vensild var stifter og mangeårigt medlem af Dansk Knivforening.

  Interessen omfattede i det hele taget våben – militærvåben og våbenhistorie. Han læste gerne faglitteratur på flere sprog om emnet. Når han skulde slappe af, var det gerne med en kriminalroman, fortalte han i et interview med Bornholms Tidende, da han fyldte 80 år.

  Henrik Vensild efterlader sig hustruen Hanne, to biologiske børn, et ekstra barn, som familien tog til sig, seks biologiske børnebørn og to «ekstra» børnebørn.»

  Expand text Collapse text