Apparatet er ikke komplett med orignale deler. Monitoren Disa er tilpasset bruk og har fått en ny metallplate som understøtte. Det originale speilet som ble brukt, mangler. Gjenstanden står på et originalt trillebord og har en kasse under med diverse tilkoblingsledninger.
Såkalt teleprompting starter på midten av 1950-tallet for at folk bak kamera skulle slippe å memore all teksten de skulle framlegge. Jess Oppenheimer patenterte en promting-teknikk som han lisensierte til det britiske selskapet Autocue i 1955, og tilsvarende til QTV i USA. Disse selskapene var de første som produserte og leide ut telepromtingutstyr. Teknikken, som vekselsvis kalles både Autocue og Telepromter, fungerte ved at papirruller med tekst ble matet inn under en kameralinse. Teksten ble filmet og overført til en monitor som lå under, eller hang over, en gjennomsiktig skjerm. Skjermen kunne stilles i vinkel over monitoren slik at teksten som ble speilet fra monitoren ble synlig for den som skulle snakke. Et annet kamera, opptakskameraet, var plassert foran skjermen og opptaket foregikk gjennom skjermen. På den andre siden av skjermen satt den som snakket og kunne lese teksten, som da ikke ble synlig for fjernsynsseerne. Teknikken løste problemet for de som ikke kunne huske teksten, samtidig som de som presenterte kunne gjøre det mer elegant ved å se rett inn i TV-ruten uten å måtte skule til manus.
Oppenheimers papirrullsystem var i bruk fra 1955 og til slutten av 1960-tallet, da andre teknikker tok over. Autocue 700 var i bruk i NRK i denne perioden, og ble erstattet av andre teknikker i takt med utviklingen på feltet. Ved NRK har teknikken blitt referert til som autocue, og brukes den dag i dag.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».