Såflaske

About the object

• about
  Såflasken har form som en oval trakt. Den har et ring- formet fingerhåndtak på ene siden.Frøutløseren består av en lang stålfjær som presses inn med håndbaken. Det åpner seg da et hull i flaskens bunn. Påfyllingslokket er hengslet, og det låses med en vanlig skrue. Flasken er laget i fortinnet(innvendig) jernblikk og har messin...

  Såflasken har form som en oval trakt. Den har et ring- formet fingerhåndtak på ene siden.Frøutløseren består av en lang stålfjær som presses inn med håndbaken. Det åpner seg da et hull i flaskens bunn. Påfyllingslokket er hengslet, og det låses med en vanlig skrue. Flasken er laget i fortinnet(innvendig) jernblikk og har messing (mekanikk). Skrue for feste av lokk er borte.

  Janssons såflaske er av svensk fabrikat. Brukt ved Skogskolen på Steinkjer.

  Expand text Collapse text
• DesignationSåflaske
• Precise designationJanssons såflaske
• IdentifierEGG.15326
• Indexing termSkogbruk, planting Skogbruk, undervisning
• Type Thing

• Inscription
  • Primær, Stempel/sign: Skilt: J.M.JANSSONS PATENT, STJERNVIK

• Dimensions value
  • Høyde15.7 cm
  • Lengdelokk10.0 cm
  • Breddelokk6.0 cm

• MaterialsMessing - mekanikk Jern

• TechniquesValsing Lodding - sammen Fortinning - innvendig Tredreiing

• Other information

  I Norge er noe planting med fremmede bartrær er kjent fra siste halvpart av 1700- tallet. Planting av noe omfang startet først fra midten av det 19. århundret.

  Den første planteskole ble anlagt i 1868 etter initiativ fra gartner P.H. Poulsson. Et par år i forveien var Gløersen ansatt i nyopprettet forstmesterdistrikt for Vestlandet (1866), og han ble fort drivkraften bak skogplantingens gjennombrudd på Vestlandet. Det er ingen tvil om at hans aktivitet sporet virksomheten også i andre deler av landet, og planteskolen på Sandnes ble etterfulgt av lignende anlegg over hele landet: Farsund 1876, Molde 1878, Steinkjer og Saltdal i 1880, Bodø i 1887, Hamar i 1890, Sjønningsdalen, Trondheim 1899 (flyttet til Sommersæter 1902), Namsos og Horten i 1900 og Hitteren planteskole på Hitra i 1900. Plantingen i Bymarka startet opp i 1872, og fram til 1897 ble det plantet 1,6 mill. planter på 630 ha.

  Fra århundreskiftet begynte bledningshogster å vinne mer innpass i skogbruket og såing og planting ble mer og mer forlatt. Plantingen i skogstrøkene var minimal. Mens den årlige planteproduksjon i kyststrøkene kunne ligge på ca 10 mill. planter, var tallet for skogstrøkene ca 5 mill.

  I perioden 1890-1930 ble det gradvis reist krav om selvstendige institusjoner og organer. Både Det norske Skogselskap og Norsk Forstmannsforening ble dannet i 1898, Skogbrand Forsikringsselskap i 1912, Norges Skogeierforbund med underavdelinger, tømmerfløtingsforeninger m.m. fra 1913.

  De første forstmenn ble utdannet fra NLH i 1901. Vestlandets forstlige forsøksvesen kom i 1917. Det offentlige skogvesen ble utvidet og det ble opprettet skogskoler. Landsskogtakseringen ble opprettet i 1919 og den første takseringsrunden ble avsluttet i 1930.

  Ny skoglov av 1932 innførte kulturplikt med avsetting av 1 % av bruttoinntektene. Dimensjonsvedtektene ble opphevet og bestandsskogbruket begynte så vinne innpass. I perioden fra 1932 til 1946 ble det likevel ikke satt ut mer enn 10 - 15 mill. planter årlig, og på vesentlig tettere forband enn i dag. Etter krigen kom plantetallet opp i ca 20 mill. planter pr. år. Det steg jevnt til vi fikk en topp i 1964 med over 100 mill. planter utsatt på ca 350 km². I 20-årsperioden fra 1970 til 1990- tallet lå plantetallet omkring 70 mill. planter satt ut på noe i underkant av 300 km². Det naturlig foryngete areal lå på 60-70 km². Fra 1990 til 2006 har plantetallet sunket jevnt og i året 2006 ble vel 23 mill. planter satt ut på ca 120 km².

  http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2007/skogplantingens_historie

  Expand text Collapse text