Flammekaster

About the object

• about
  Flammekaster fra Høvik verk. Flammekaster med stor jerntank og lang flamme"kasterarm". Tank/beholder er montert i blålakkert rund ramme. Diseldrevet motor med pumpearm (for trykk) på toppen av drivstoffbeholderbeholder, der det også er en "trykkmåler". Fra kran i bunnen av beholder går det ut en gummiisolert slange ut til flamme...

  Flammekaster fra Høvik verk. Flammekaster med stor jerntank og lang flamme"kasterarm". Tank/beholder er montert i blålakkert rund ramme. Diseldrevet motor med pumpearm (for trykk) på toppen av drivstoffbeholderbeholder, der det også er en "trykkmåler". Fra kran i bunnen av beholder går det ut en gummiisolert slange ut til flammekasterarm. Slangen er sprukket. Selve flammekasterarm har en stor kran montert, og i enden et sylinderformet flammekasterhode. Armen består av to paralelle rør av ulik størrelse, som går ut til flammekaster. Ene røret fører drivstoff til flammekasterhodet (sylinder). Drivstofftanken m.m. er i rundt ramme i stål, og påmontert en ryggmeis i metall (sveiset fast til tank og skrudd fast tank). Ryggmeisa har skinnseler. Det er to like flammekastere i samlingen. Tanken kunne ta ca. 15 liter, og var derfor forholdsvis tung å ha med seg rundt i terrenget.

  Disse flammekasterne ble brukt ved Skogskolen på slutten av 1940-tallet og i begynnelsen på 1950-tallet. Da ble det gjort en del forsøk med flatbrenning, for å skape gode spiringsforhold for frø, og bedre vekstforhold for småplantene. Dette skjedde særlig på frøstillinger av furu. Flammekasterne ble brukt til å tenne på kvisten etter hogsten. Noen snauflater med tykk humus og mye blåbærlyng ble også brent og tilplanta med gran. Flatebrenning ble mye brukt på Østlandet for å skape naturlig gjenvekst. Flatebrenning var ikke mye brukt i Trøndelag

  Det ble ryddet en bred branngate rundt flaten som skulle brennes, bredde inntil 20 meter. Alt hogstavfall, kvist og småtrær som var hogd ble dratt innenor branngatene. Ved tørt vær og fuktig mark ble kvist og hogstavfall tent med flammekasterer. Det hele var mannskapskrevende og krevde erfarne folk. Metoden ble etterhvert forlatt pga av den store risikoen for jordbrann, samt fordi mye av nitrogenet forsvant i lufta. På 1970-tallet sluttet man mer eller mindre med flatebrenning av hogstfelt.

  Expand text Collapse text
• DesignationFlammekaster
• IdentifierEGG.15356
• TitlePrimus No 550produsents tittel
• Indexing termSkogbruk, planting Skogbruk, undervisning Skogbruk, skogskjøtsel
• Type Thing

• Inscription
  • Primær, Stempel/sign: Primus No 550, lisenstilvirket Høvik verk, Høvik
  • Primær, Stempel: Fra skilt på tanken: Totalt volum 22 liter, Veskevolum 15 liter, prod.nr. 2348, prod.år 1953, kontroll nr/sign 75, Besiktiget den 30/3. Obs! Bare for petroleum

• Dimensions value
  • Høydemed grep77.0 cm
  • Høydetank ca.60.0 cm
  • Diametertank ca.24.0 cm
  • Lengdeflammekasterarm220.0 cm

• Materials
  • Glass - måleinstrument
  • Messing - flammekasterarm
  • Plast/Gummi - i seler
  • Skinn/lær/hud/pergament - reimer
  • Aluminium
  Expand text Collapse text

• ColourRød (tank) Svart Blå

• TechniquesFabrikkprodusert

• Decoration techniquesLakkering

• Other information
  Flammekastere har hatt et visst sivilt bruksområde innenfor skogbruket. Den første moderne flammekasteren ble utviklet av tyskeren Richard Fiedler i 1901.
  Expand text Collapse text