Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,2 centimeter langt og snaut 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,4 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, bokstavene «JL», som antas å være initialene til smeden. Bladryggen er en liten aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,8 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre delen konveks mens den bakre er konkav. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er kappet i en «flat V-form». Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Så følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete trematerialet. Ytterenden av dette gjentar den «flate V-formen». På den sistnevnte endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reinsdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,5 centimeter bred. Den delen av slira som skal omslutte bladet er symmetrisk i lengderetningen er har forsida et rutemønster (romber) med små kors i sentrum. Den øvre delen, som skal omslutte den nedre delen av knivskaftet, er glatt, med unntak av et litt asymmetrisk plassert belte med små stempler med treflikete blader i. Sliremunningen er noe skrått avskåret. Rundt denne delen av slira er det skåret små spalter som det er trukket en cirka 9 millimeter bred lærstrimmel gjennom. Denne strimmelen er også tredd gjennom ei spalte i en utposning på den øvre delen av sliresommen, der den er knyttet sammen til ei hempe som kan tres inn på et belte. Læret i opphenget har en noe lysere brunfarge enn den øvrige slira. Den nedre enden av slira avsluttes i et trefliket ornament. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,2 centimeter langt og snaut 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,4 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, bokstavene «JL», som antas å være initialene til smeden. Bladryggen er en liten aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,8 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre delen konveks mens den bakre er konkav. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er kappet i en «flat V-form». Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Så følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete trematerialet. Ytterenden av dette gjentar den «flate V-formen». På den sistnevnte endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reinsdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,5 centimeter bred. Den delen av slira som skal omslutte bladet er symmetrisk i lengderetningen er har forsida et rutemønster (romber) med små kors i sentrum. Den øvre delen, som skal omslutte den nedre delen av knivskaftet, er glatt, med unntak av et litt asymmetrisk plassert belte med små stempler med treflikete blader i. Sliremunningen er noe skrått avskåret. Rundt denne delen av slira er det skåret små spalter som det er trukket en cirka 9 millimeter bred lærstrimmel gjennom. Denne strimmelen er også tredd gjennom ei spalte i en utposning på den øvre delen av sliresommen, der den er knyttet sammen til ei hempe som kan tres inn på et belte. Læret i opphenget har en noe lysere brunfarge enn den øvrige slira. Den nedre enden av slira avsluttes i et trefliket ornament. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,2 centimeter langt og snaut 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,4 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, bokstavene «JL», som antas å være initialene til smeden. Bladryggen er en liten aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,8 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre delen konveks mens den bakre er konkav. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er kappet i en «flat V-form». Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Så følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete trematerialet. Ytterenden av dette gjentar den «flate V-formen». På den sistnevnte endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reinsdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,5 centimeter bred. Den delen av slira som skal omslutte bladet er symmetrisk i lengderetningen er har forsida et rutemønster (romber) med små kors i sentrum. Den øvre delen, som skal omslutte den nedre delen av knivskaftet, er glatt, med unntak av et litt asymmetrisk plassert belte med små stempler med treflikete blader i. Sliremunningen er noe skrått avskåret. Rundt denne delen av slira er det skåret små spalter som det er trukket en cirka 9 millimeter bred lærstrimmel gjennom. Denne strimmelen er også tredd gjennom ei spalte i en utposning på den øvre delen av sliresommen, der den er knyttet sammen til ei hempe som kan tres inn på et belte. Læret i opphenget har en noe lysere brunfarge enn den øvrige slira. Den nedre enden av slira avsluttes i et trefliket ornament. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,2 centimeter langt og snaut 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,4 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, bokstavene «JL», som antas å være initialene til smeden. Bladryggen er en liten aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,8 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre delen konveks mens den bakre er konkav. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er kappet i en «flat V-form». Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Så følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete trematerialet. Ytterenden av dette gjentar den «flate V-formen». På den sistnevnte endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reinsdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,5 centimeter bred. Den delen av slira som skal omslutte bladet er symmetrisk i lengderetningen er har forsida et rutemønster (romber) med små kors i sentrum. Den øvre delen, som skal omslutte den nedre delen av knivskaftet, er glatt, med unntak av et litt asymmetrisk plassert belte med små stempler med treflikete blader i. Sliremunningen er noe skrått avskåret. Rundt denne delen av slira er det skåret små spalter som det er trukket en cirka 9 millimeter bred lærstrimmel gjennom. Denne strimmelen er også tredd gjennom ei spalte i en utposning på den øvre delen av sliresommen, der den er knyttet sammen til ei hempe som kan tres inn på et belte. Læret i opphenget har en noe lysere brunfarge enn den øvrige slira. Den nedre enden av slira avsluttes i et trefliket ornament. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,2 centimeter langt og snaut 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,4 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, bokstavene «JL», som antas å være initialene til smeden. Bladryggen er en liten aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,8 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre delen konveks mens den bakre er konkav. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er kappet i en «flat V-form». Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Så følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete trematerialet. Ytterenden av dette gjentar den «flate V-formen». På den sistnevnte endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reinsdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,5 centimeter bred. Den delen av slira som skal omslutte bladet er symmetrisk i lengderetningen er har forsida et rutemønster (romber) med små kors i sentrum. Den øvre delen, som skal omslutte den nedre delen av knivskaftet, er glatt, med unntak av et litt asymmetrisk plassert belte med små stempler med treflikete blader i. Sliremunningen er noe skrått avskåret. Rundt denne delen av slira er det skåret små spalter som det er trukket en cirka 9 millimeter bred lærstrimmel gjennom. Denne strimmelen er også tredd gjennom ei spalte i en utposning på den øvre delen av sliresommen, der den er knyttet sammen til ei hempe som kan tres inn på et belte. Læret i opphenget har en noe lysere brunfarge enn den øvrige slira. Den nedre enden av slira avsluttes i et trefliket ornament. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,2 centimeter langt og snaut 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,4 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, bokstavene «JL», som antas å være initialene til smeden. Bladryggen er en liten aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,8 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre delen konveks mens den bakre er konkav. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er kappet i en «flat V-form». Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Så følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete trematerialet. Ytterenden av dette gjentar den «flate V-formen». På den sistnevnte endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reinsdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,5 centimeter bred. Den delen av slira som skal omslutte bladet er symmetrisk i lengderetningen er har forsida et rutemønster (romber) med små kors i sentrum. Den øvre delen, som skal omslutte den nedre delen av knivskaftet, er glatt, med unntak av et litt asymmetrisk plassert belte med små stempler med treflikete blader i. Sliremunningen er noe skrått avskåret. Rundt denne delen av slira er det skåret små spalter som det er trukket en cirka 9 millimeter bred lærstrimmel gjennom. Denne strimmelen er også tredd gjennom ei spalte i en utposning på den øvre delen av sliresommen, der den er knyttet sammen til ei hempe som kan tres inn på et belte. Læret i opphenget har en noe lysere brunfarge enn den øvrige slira. Den nedre enden av slira avsluttes i et trefliket ornament. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,2 centimeter langt og snaut 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,4 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, bokstavene «JL», som antas å være initialene til smeden. Bladryggen er en liten aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,8 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre delen konveks mens den bakre er konkav. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er kappet i en «flat V-form». Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Så følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete trematerialet. Ytterenden av dette gjentar den «flate V-formen». På den sistnevnte endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reinsdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,5 centimeter bred. Den delen av slira som skal omslutte bladet er symmetrisk i lengderetningen er har forsida et rutemønster (romber) med små kors i sentrum. Den øvre delen, som skal omslutte den nedre delen av knivskaftet, er glatt, med unntak av et litt asymmetrisk plassert belte med små stempler med treflikete blader i. Sliremunningen er noe skrått avskåret. Rundt denne delen av slira er det skåret små spalter som det er trukket en cirka 9 millimeter bred lærstrimmel gjennom. Denne strimmelen er også tredd gjennom ei spalte i en utposning på den øvre delen av sliresommen, der den er knyttet sammen til ei hempe som kan tres inn på et belte. Læret i opphenget har en noe lysere brunfarge enn den øvrige slira. Den nedre enden av slira avsluttes i et trefliket ornament. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,2 centimeter langt og snaut 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,4 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, bokstavene «JL», som antas å være initialene til smeden. Bladryggen er en liten aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,8 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre delen konveks mens den bakre er konkav. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er kappet i en «flat V-form». Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Så følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete trematerialet. Ytterenden av dette gjentar den «flate V-formen». På den sistnevnte endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reinsdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,5 centimeter bred. Den delen av slira som skal omslutte bladet er symmetrisk i lengderetningen er har forsida et rutemønster (romber) med små kors i sentrum. Den øvre delen, som skal omslutte den nedre delen av knivskaftet, er glatt, med unntak av et litt asymmetrisk plassert belte med små stempler med treflikete blader i. Sliremunningen er noe skrått avskåret. Rundt denne delen av slira er det skåret små spalter som det er trukket en cirka 9 millimeter bred lærstrimmel gjennom. Denne strimmelen er også tredd gjennom ei spalte i en utposning på den øvre delen av sliresommen, der den er knyttet sammen til ei hempe som kan tres inn på et belte. Læret i opphenget har en noe lysere brunfarge enn den øvrige slira. Den nedre enden av slira avsluttes i et trefliket ornament. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,2 centimeter langt og snaut 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,4 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, bokstavene «JL», som antas å være initialene til smeden. Bladryggen er en liten aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,8 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre delen konveks mens den bakre er konkav. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er kappet i en «flat V-form». Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Så følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete trematerialet. Ytterenden av dette gjentar den «flate V-formen». På den sistnevnte endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reinsdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,5 centimeter bred. Den delen av slira som skal omslutte bladet er symmetrisk i lengderetningen er har forsida et rutemønster (romber) med små kors i sentrum. Den øvre delen, som skal omslutte den nedre delen av knivskaftet, er glatt, med unntak av et litt asymmetrisk plassert belte med små stempler med treflikete blader i. Sliremunningen er noe skrått avskåret. Rundt denne delen av slira er det skåret små spalter som det er trukket en cirka 9 millimeter bred lærstrimmel gjennom. Denne strimmelen er også tredd gjennom ei spalte i en utposning på den øvre delen av sliresommen, der den er knyttet sammen til ei hempe som kan tres inn på et belte. Læret i opphenget har en noe lysere brunfarge enn den øvrige slira. Den nedre enden av slira avsluttes i et trefliket ornament. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,2 centimeter langt og snaut 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,4 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, bokstavene «JL», som antas å være initialene til smeden. Bladryggen er en liten aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,8 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre delen konveks mens den bakre er konkav. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er kappet i en «flat V-form». Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Så følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete trematerialet. Ytterenden av dette gjentar den «flate V-formen». På den sistnevnte endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reinsdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,5 centimeter bred. Den delen av slira som skal omslutte bladet er symmetrisk i lengderetningen er har forsida et rutemønster (romber) med små kors i sentrum. Den øvre delen, som skal omslutte den nedre delen av knivskaftet, er glatt, med unntak av et litt asymmetrisk plassert belte med små stempler med treflikete blader i. Sliremunningen er noe skrått avskåret. Rundt denne delen av slira er det skåret små spalter som det er trukket en cirka 9 millimeter bred lærstrimmel gjennom. Denne strimmelen er også tredd gjennom ei spalte i en utposning på den øvre delen av sliresommen, der den er knyttet sammen til ei hempe som kan tres inn på et belte. Læret i opphenget har en noe lysere brunfarge enn den øvrige slira. Den nedre enden av slira avsluttes i et trefliket ornament. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,2 centimeter langt og snaut 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,4 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, bokstavene «JL», som antas å være initialene til smeden. Bladryggen er en liten aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,8 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre delen konveks mens den bakre er konkav. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er kappet i en «flat V-form». Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Så følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete trematerialet. Ytterenden av dette gjentar den «flate V-formen». På den sistnevnte endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reinsdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,5 centimeter bred. Den delen av slira som skal omslutte bladet er symmetrisk i lengderetningen er har forsida et rutemønster (romber) med små kors i sentrum. Den øvre delen, som skal omslutte den nedre delen av knivskaftet, er glatt, med unntak av et litt asymmetrisk plassert belte med små stempler med treflikete blader i. Sliremunningen er noe skrått avskåret. Rundt denne delen av slira er det skåret små spalter som det er trukket en cirka 9 millimeter bred lærstrimmel gjennom. Denne strimmelen er også tredd gjennom ei spalte i en utposning på den øvre delen av sliresommen, der den er knyttet sammen til ei hempe som kan tres inn på et belte. Læret i opphenget har en noe lysere brunfarge enn den øvrige slira. Den nedre enden av slira avsluttes i et trefliket ornament. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
