Tømmervase eller tømmerhaug som strekker seg skrått utover i ei forholdsvis stor elv. Fotografiet skal være fra 1954. Det ble opprinnelig innregistrert i Norsk skogmuseums bildedat...
SubjectTømmervase eller tømmerhaug som strekker seg skrått utover i ei forholdsvis stor elv. Fotografiet skal være fra 1954. Det ble opprinnelig innregistrert i Norsk skogmuseums bildedatabase med teksten «Elveparti ved Store Svarten i Nord-Odal, Hedmark», og i stedsrubrikken var det tilføyd «Storsjøen?». Denne stedsangivelsen er antakelig feil, for det finnes ikke noe elveløp med slike dimensjoner i Nord-Odal, og strøm som den som preger vannspeilet her finnes ikke i Storsjøen. Gunnar Sætren (1843-1928) nevner i boka «Beskrivelse af Glommen» (1904) navnet «Store Svarten» på ett sted (side 214) i forbindelse med omtalen av Rånåsfossen i Sørum på Romerike, hvor det heter: «Paa skjærene i Raanaasfossen binder tømmeret sig let, navnlig på Rudskjær, Godkrokskjær, Jutulen, Store og Lille Kongen, Store og Lille Lindbergskjæret, hvilke kan være meget hinderlige for tømmerflødningen. På skjærene ligger tømmer ved næsten alle vandstande, men det er dog i regelen tilkommeligt.» Heller ikke denne stedsangivelsen er sikker, for Rånåsfossen ble regulert i perioden 1918-1922, noe som må ha ført til store endringer i den situasjonen Sætren beskrev.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for papirarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtingsvirksomheten opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert i en elektronisk database, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».