Fossestryk i elva Grimsa i Folldal, fotografert våren 1961. Fotografiet er tatt fra en bergnabb ned mot elveleiet, som her gikk i et gjel som må ha vært vanskelig tilgjengelig for ...
Elva Grimsa, eller Grimse som den øvre delen av vassdraget ofte kalles lokalt, har sine kilder i 1100-1200 meters høyde over havet i dalføret sør for fjellmassivet Gråsida i Dovre ...
Elva Grimsa, eller Grimse som den øvre delen av vassdraget ofte kalles lokalt, har sine kilder i 1100-1200 meters høyde over havet i dalføret sør for fjellmassivet Gråsida i Dovre kommune. Derfra bukter den seg østover gjennom det dalføret som har navn etter elva - Grimsdalen. Dette er en sæterdal der mange av gardene på Dovre har hatt buskap på sommerbeite gjennom generasjoner. Grimsa renner inn i Folldal litt før elva når fram til Nordre og Søre Fallet, der det lenge har vært helårsbusetting. Nedenfor disse gardene renner Grimsa inn i et trangt juv der det er en foss med cirka 30 meters fall. Også nedenfor fossen renner Grimsa forholdsvis strid over en strekning på 6-7 kilometer, før den får et tilløp fra sør, Mjovassbekken. Her ligger den nedre Fallfossen. Videre nedover mot sammenløpet med elva Folla, en strekning på om lag 8 kilometer, har Grimsa jevnere fall der den renner over moer der det er mye sand og grus i jordsmonnet.
Nedbørsfeltet til den om lag 5 mil lange Grimsa har vært anslått til drøyt 480 kvadratkilometer. Mesteparten av dette arealet ligger imidlertid i høydelag der det ikke vokser skog. Derfor er det bare på den delen elva som renner gjennom Folldal det har vært fløtet en del tømmer. Det var aldri snakk om store kvanta, for det var ikke mye skog i Grimsas nedslagsfelt, og med karrig jordsmonn og tøft klima var tilveksten langsom. Det var alltid utfordrende å få tømmeret fra Grimsa gjennom Folla og ned til Glomma i Alvdal før "bakenden" i fløtinga i hovedvassdraget hadde passert.
SubjectFossestryk i elva Grimsa i Folldal, fotografert våren 1961. Fotografiet er tatt fra en bergnabb ned mot elveleiet, som her gikk i et gjel som må ha vært vanskelig tilgjengelig for tømmerfløterne. Fotografiet later til å være tatt tidlig på våren, mens det ennå lå litt is langs den ene elvebredden og før det kom lauv på de krokvokste bjørketrærne i den bratte elveskråningen til høyre i forgrunnen på bildet.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».