Dette grafiske bladet ble publisert i utgivelsen «Norge fremstillet i tegninger» (1848) med tekst av Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885), utgitt av Christian Tønsberg (1813-1897) ...
Dette grafiske bladet ble publisert i utgivelsen «Norge fremstillet i tegninger» (1848) med tekst av Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885), utgitt av Christian Tønsberg (1813-1897). Til motivet «Tromsebroen i Gudbrandsdalen» har Asbjørnsen skrevet følgende tekst:
«Mellem Skifterne Lösnæs og Eldstad i Ringebo, ovenfor Gaarden Tromsnæs, ligger Tromsebroen over en smal Spalte mellem tvende Klipper. Broen bestaaer kun a feen Stokkelængde og forbinder Klipperne 90 Fod over Tromseelven, et Dyb der formedelst Revnens Smalhed og Skummelheden, der ruger oiver den mörke Höl i Bunden, for den Reisende seer gyseligt ud. Naar man staaer paa Broen og seer opad Elven synes de steile Klippevægge at forene sig foroven, og gjennem den smale skumle Spalte ved deres Fod seer man dybt indenfor paa den anden Side en Fos skumme og tindre i Lyset, og man aner, at der bag disse steile mörke Vægge aabner sig en videre, solbelyst Dal; det er Bekkum Bygden; den tæller ikke færre end 400 Beboere. Tromsebroen er ogsaa mærkelig i historisk Henseende. Efterat Varbælgernes Anförer, den oprörske Hertug Skule, under de borgerlige Uroligheder havde ladet sig udraabe til Konge, og i 1240 var bleven slagen i Oslo af Kong Hakon Hakonson, besluttede han at flygte nordover. I Hakon Hakonsons Saga hedder det: «Hertugen foer nord i Dalene med 80 Mand, og derfra til Ringebo. Da spurgte de, at Birkebenerne vare der för dem, og at Ögmund Krækedands, Odd Erikson og Erik Top havde besat Broen (Trumsa-Broen). Hertugen opholdt sig paa en liden Gaard tæt ved Broen; men hans Mænd fore lige hen til den og lod blæse i Luren. Saasnart der var blæst, red Hertugen til Broen og Varbælgerne ginge derover. John Sik bar Mærket; efter ham fulgte Guttorm Jönadal, Halvard Dyntil, Eystein Orre, Hakon Haardsen, Halkel paa Rygin, Halvard Koll og endnu flere Andre; da de kom over Broen, mödte de Birkebenerne og der faldt to af Kong Hakons Hirdmænd, Ivar Hjalmshuus og Börn af Hof. Hertugen red strax efter Birkebenerne over Broen paa en hvid Hest, som hedte Fod, og han havde en god Brynje med en stærk Tröie paa. Birkebenerne trak sig tilbage op i Fjeldlien og skjöde mere end 20 i Senn paa Hertugen, saa hans Skjold var ligesom frynset af Pile. Hans Hest fik tre Spydstik, der trængte lige ind til Skaftet. Hertugen fik og et Spydstik gjennem Skinnebenet ved Oklen; men dermed slap Varbælgerne over Broen.»
(Ved en Feiltagelse, der först opdagedes ved Billedets Ankomst fra Kjöbenhavn, har dette Prospekt faaet Titel af Troldbroen, et Navn der i Norge kun tillægges en ved Sammenstyrtning opstaaet naturlig Stenbro paa Eger.)
SubjectGrafisk trykk som viser den gamle brua over elva Tromsa i Fåvang i Ringebru. Denne brua ble også kalt «Høgbrua» fordi den krysset et høgt, trangt gjel i elveløpet. Navnet «Troldbroen», som finnes påtrykt dette grafiske bladet, er en misforståelse, jfr. fanen «Opplysninger». Her ses brua fra en posisjon nede i det trange elvegjelet, der vannet tilsynelatende var forholdsvis djupt og stilleflytende. Innerst i gjelet skimter vi en konstruksjon som kan ha vært ei tømmerrenne, som skulle ta fløtingsvirket gjennom en ovenforliggende foss. På brua sto det en menneskeskikkelse og så ned i djupet. I bakgrunnen skimter vi sommergrønne lier.
Title«TROLDBROEN VED LÖSNÆS i Guldbrandsdalen.» (Trykt tekst under bildet)
Dette er ett av flere trykk fra dødsboet etter Inge og Ingrid Arnekleiv på Vinstra som svigersønnen syntes hadde historisk interesse, og som derfor ble skannet og registrert inn i Norsk skogmuseums samling.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».