Stordammen i Slemma, fotografert skrått fra motstrøms side. Fotografiet viser en fløtingsdam med ett løp, omgitt av steinfyløte tømmerkyster og forlenget på medstrøms side med noe ...
Slemma er et vassdrag som har sine øverste kilder i myrområdene nordvest for fjellet Byringen i Rendalen og renner sørøstover. Der passerer elva kommunegrensa mot Åmot, hvor den re ...
Slemma er et vassdrag som har sine øverste kilder i myrområdene nordvest for fjellet Byringen i Rendalen og renner sørøstover. Der passerer elva kommunegrensa mot Åmot, hvor den renner gjennom de to Slemsjøene, før den når Slemoset i nordenden av Osensjøen i Åmot kommune. Slemma er døyt 2 mil lang. På et fløtingskart som ble utarbeidet omkring 1. verdenskrig er Stordammen den øverste av seks fløtingsdammer i dette vassdraget. Nedenfor fulgte Lilledammen, og på Åmot-sida av kommunegrensa lå Buøydammen, Nordre Slemsjødam og Søndre Slemsjødam. I 1881 ble det bestemt at fløtinga i Slemma skulle organiseres i to «fordelinger», altså ved hjelp av to fløterlag med hver sin fløterhusbond. Grensa mellom de to fordelingene gikk ved den dammen som befant seg ved utløpet av den nordre Slemsjøen. Hvor langt oppover det var mulig å fløte er foreløpig litt uvisst, men de tre nevnte dammene i den delen av vassdraget som lå i Rendalen skulle sannsynligvis magasinere vann som kunne det gjøre det mulig å få fram tømmer i et område der Slemma var så lita og grunn at tømmeret ellers ville hatt lett for å sette seg fast.
Stordammen i Slemma, fotografert skrått fra motstrøms side. Fotografiet viser en fløtingsdam med ett løp, omgitt av steinfyløte tømmerkyster og forlenget på medstrøms side med noe lavere tømmerkister. I damløpet ser det ut til å ha vært golvinger av tre, som ender i et lite fall mot en nedenforliggende kulp. Dammen ligger i et forholdsvis vidt dalføre med mye granskog. Ettersom terrenget er forholdsvis flatt har det vært nødvendig bygge ganske lange damarmer på begge sider av løpet for å oppnå et betydelig vannreservoar på oversida. Damarmene var, også på motstrøms side forblendet med tømmer, antakelig for å forebygge erosjonsskader. Det er sannsynlig at dette var en nåledam, men damløpet sto fullstendig åpent da dette bildet ble tatt. Det lå en del tømmer, hulter til bulter på nedsida av damarmene.
Stordammen er ikke nevnt i Gunnar Sætrens beskrivelse av Slemmavassdraget fra 1904. Dette kan muligens ha vært en forglemmelse, for i et referatet fra et møte med grunneierne som hadde skog langs vassdraget i 1907 heter det at «De Tilstedeværende enedes om at overlade til Bestyrelsen den fornødne Reparation af Stordammen, samt forøvrigt at foretage de fornødne Forbedringer for at sætte Elven i flødbar Stand.» Dette betyr sannsynligvis at denne dammen må ha vært bygd før noe før dette året. Dette fotografiet skal være tatt i 1938. Det kan tenkes at dammen da var reparert nok en gang, for det ser ut til å ha vært forholodsvis ferskt virke i tømmerkistene på dette bildet.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».