Bygging av fløterbåt («Flisa-båt») i Glomma fellesfløtingsverksted på Breidablikk i Åsnes i november 1984. Bildet viser hvordan den ene av lektene som skulle bli anlegg for tofta b...
Fra gammelt av var det lokale båtbyggere langs vassdragene som leverte robåter til fløtingsarbeidet. Også etter at flere av disse båtbyggerne avviklet virksomheten sin hadde fløte ...
Fra gammelt av var det lokale båtbyggere langs vassdragene som leverte robåter til fløtingsarbeidet. Også etter at flere av disse båtbyggerne avviklet virksomheten sin hadde fløterne behov for farkoster de kunne føle seg fortrolige med. Derfor støttet Glomma fellesfløtingsforening flere båtbyggermiljøer langs vassdraget. Fellesforeningen finansierte også et eget båtbyggeri i lokaler organisasjonens distriktsadministrasjon i Solør disponerte på Flisa i Åsnes kommune. Dette verkstedet sikret en del av fløterne arbeid også utenom den egentlige fløtingssesongen. Båtbyggeriet på Flisa leverte cirka 15 robåter av tre hvert år. De siste åra fløtinga pågikk var det Johan Isaksætre, Lars Olastuen og Eugen Svendsen som bygde «Flisa-båter».
Espen Skjærbakkens rapport «Indre Østlandets trebåter» (2008) har følgende korte presentasjon av den båttypen som ble bygd i Glomma fellesfløtingsforenings verksted på Breidablikk i Åsnes:
«Flisabåt
John Dybendal [1904-1985] i Åsnes utviklet en båttype med utgangspunkt i fossumbåten [en båttype som ble utviklet av fløterbasen Embret Fossum [1877.1944] i Heradsbygda i Elverum]. Dette var rundt 1929, og han skal ha bygd tre modeller før det ble «riktig». Båten ble tilpasset bruk i Flisaelva, noe kortere, flatere i botnen, ikke så rund og ustø som fossumbåten visstnok var på den tida. Båten ble bygd til Flisaelva, og da den også ble bygd på Flisa ble båten derfor kalt flisabåt. Noen fløtere mener at kjølen på flisabåten var så rett at den ble vanskelig å styre på elva. Dybendal bygde flisabåter fram til 1949. Det ble også lagd en større båt av samme type for glommafløtinga, og det er antagelig denne som kunne være vanskelig å styre. Dybendal begynte å bruke jernspant i de fleste båtene, i stedet for gran eller furukroker. Båten ble bygd løst, den var ikke festet til en bedding under bygginga, og dermed kunne den vippes fra side til side under arbeidet.
Fra ca. 1930 ble det bygd båter til fløtinga på Flisa, i regi av Glomma fellesfløtingsforening (GFFF), og båtene ble bygd i eget verksted på Flisa tilhørende GFFF fram til 1984. Det var både faglærte båtbyggere og hendige skogsarbeidere som jobbet med dette. Det var maler til alle deler på båtene, og de ble bygd på tverrmaler festet til kjølen. Dette innebar at ferske båtbyggere hadde hjelpemidler som gjorde det overkommelig å få båtene gode nok til den bruken de hadde, og alle båtene ble standardiserte i formen.
Disse flisabåtene overtok for nesten alle de lokale båtene som hadde blitt brukt i Glomma, og tidligst der fellesfløtningsforeningen hadde ansvaret for fløtinga. [I hovedvassdraget og de største sideelvene]»
Hakeparentesene i den siterte teksten inneholder forklarende tilføyelser som er gjort under registreringa av denne serien av fotografier.
Det fulle navnet til opphavsmannen til denne båttypen var John Gudbjørn Juliussen Dybendal. Han var født i Knappum i Åsnes, der faren var jordbruks- og skogsarbeider. Også John livnærte seg av slikt arbeid i yngre år. Han giftet seg med Bergliot Johnsdatter Skoglund (1903-1989) i 1925. Familien drev småbruk. Ved sida av arbeidet på bruket syslet altså John Dybendal, som Skjærbakken nevner, en periode med blant annet båtbygging.
SubjectBygging av fløterbåt («Flisa-båt») i Glomma fellesfløtingsverksted på Breidablikk i Åsnes i november 1984. Bildet viser hvordan den ene av lektene som skulle bli anlegg for tofta ble fastspikret mellom to vrenger (spant).
Dette fotografiet er tatt som ledd i «Prosjekt Glomma», et stort dokumentasjonsprosjekt Norsk Skogbruksmuseum gikk i gang med i 1984, da det var klart at fløtinga i dette vassdraget ville bli avviklet påfølgende år. Prosjektet fortsatte, med Øivind Vestheim som hovedaktør, fram til boka «Fløting gjennom århundrer» ble satt i produksjon ved årsskiftet 1997-98. Mange av OT Ljøstads bilder fra Glomma fellesfløtingsforenings anlegg og virksomheter langs vassdraget ble brukt i denne boka. I felt var aktiviteten knyttet til «Prosjekt Glomma» størst i 1984-85, da Øivind Vestheim og OT Ljøstad fulgte fløtinga langs hele vassdraget med fotograferings- og registreringsarbeid.
Glomma fellesfløtingsforenings båtbyggervirksomhet på Flisa i Solør ble dokumentert i to omganger. Ljøstad og Vestheim var innom båtbyggerverkstedet i begynnelsen av mai 1984, men da var karene i ferd med å avslutte vinterens arbeid med bygging og reparasjon av fløterbåter. Museumsfolkene vendte tilbake den første uka i november samme år, for å følge produksjonen av den aller siste flisabåten på nært hold. Dette ble en båt med trespanter, til tross for at det vanlige ved dette båtbyggeriet, i hvert fall etter 1970, hadde vært å bruke jern i disse elementene. Lars B. Olastuen, som begynte i båtbyggeriet i 1969-70, hadde bare vært med å bygge to farkoster med trespanter før den som ble museets dokumentasjonsobjekt. Det finnes knapt notater fra Øivind Vestheims arbeid med dette prosjektet
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».