Portrett av en ung mann, kledd i enkeltspent ulljakke og med sixpenceluet i liknende stoff på hodet. I hendene holdt han en grankvist med imponerende tett konglesetting. I bakgru...

I 1964 publiserte tidsskrifte «Skogen» den minnetalen daværende styreleder i Det norske Skogselskap, Hans With (f. 1903), holdt under organisasjonens landsmøte:

«Georg Sibbern, vårt Selskaps administrerende direktør gjennom mange år, gikk nylig bort. Skogselskapet var bare 12 år gammelt da Sibbern i 19010 overtok den daglige ledelse. Det ble et godt og fruktbart samarbeid mellom ham og selskapets daværende formann, Axel Heiberg.

Det må ha vært en overmåte krevende oppgave å få interessen opp og arbeidet i gang hele landet over. Amtskogvesenet, som den gang lå direkte under Det norske Skogselskap, var under oppbygging. Nye folk skulle settes inn i oppgavene. Direktør Sibbern måtte stadig ut på lange reiser. Ofte måtte også fylkesskogmestrene inn til kontoret i Oslo. Slike besøk ble gjerne avsluttet med en hyggelig aften i Sibberns gjestfrie hjem på Huseby.

Som gutt hadde jeg ofte den lykke å være tilstede ved slike anledninger. I min erindring står inntrykket av den dype interesse for oppgaven Sibbern og hans medarbeidere var besjelet av og av det vennskap og den lune hygge som hersket mellom dem, sikkert det beste grunnlag for et godt samarbeid og for en gunstig påvirkning av skogeierne. For meg ble disse inntrykk bestemmende for valg av livsgjerning.

Vi vil bevare minnet om Georg Sibbern i takknemlighet. Ikke minst har jeg grunn til det.»

I boka «Det norske Skogselskap gjennom 50 år» er Georg Sibberns innsats beskrevet slik:

«I hele 29 år var Georg Sibbern knyttet til Det norske Skogselskap, først fra 1910-1923 som kontorsjef, og fra 1923-1939 som administrerende direktør.

Skogen var Georg Sibberns store interesse, og skogsaken ble hans livsgjerning. I hans kontorsjeftid, da konsu Axel Heiberg var skogselskapets formann og i realiteten også dets dynamiske administrerende direktør, var årene preget av ustanselig virke, hver dag full av nye idéer, nye planer. Det ble kontorsjef Sibberns ofte meget vanskelige oppgave å være den nøkterne fagmannen som mangen gang måtte bremse opp for det veld av idéer - gode og mindre gode - som formannen sinn var fylt av. Og hans oppgave ble det også å skille det gode fra det lite brukbare, og så sette det praktiske ut i livet. Dette samarbeid ble meget fruktbart, og det ble meget godt, til gavn for skogsaken.

I dette samarbeid deltok fra 1914 også ofte skoginspektør Kaurin, som dette år sammen med Sibbern ble redaktør av Tidsskrift for Skogbruk. Så forskjellige som disse tre var, eller kanskje nettopp på grunn av at det var så forskjellige, ble det et fruktbart samarbeid.

Fra 1914 til 1939 var direktør Sibbern sammen med skoginspektør Kauring, redaktør av Tidsskrift for Skogbruk, som har spilt en meget storrolle i utviklingen av norsk skogbruk.

Da Axel Heiberg var gått fra borde ble det direktør Sibberns oppgave å føre skogsaksarbeidet videre, og det falt ham helt selvfølgelig å søke å gjøre dette i Heibergs ånd.

Med sitt grundige kjennsklap til forholdene i alle landets fylker - både skogens tilstand og forutsetningene for dens vekst, og til skogfunksjonærene som hadde med skogen å gjøre eller var interessert i dens fremgang - hadde direktør Sibbern meget gode forutsetninger for å lede skogsarbeidet, støttet av de kyndige menn fra forskjellige landsdeler som satt i styret. Nye saker ble tatt opp og realisert, og de fra før godt innarbeidede grener av virksomheten ble fortsatt og utvidet.

"- måtte det spire og gro av vårt virke", står det i skogsagaen. Av direktør Georg Sibberns virke har det i alle fall spirt og grodd.»

Collapse text