Detalj fra modell av kjerraten i Åsa på Ringerike, som sto på Norsk Skogbruksmuseum fra 1980 til 2000. Den egentlige Åsakjerraten ble bygd i perioden 1804-1806 for å transportere ...
Detalj fra modell av kjerraten i Åsa på Ringerike, som sto på Norsk Skogbruksmuseum fra 1980 til 2000. Den egentlige Åsakjerraten ble bygd i perioden 1804-1806 for å transportere tømmer Peder Anker hadde fått fløtet fra skoger i Valdres og på Land ned til Tyrifjorden, hvor det ble slept inn i Steinsfjorden og samlet i ei lense. Derfra ble stokkene, ved hjelp av den nevnte kjerraten, trukket en distanse på bortimot fire kilometer til Damtjern, med et vannspeil som lå 389 meter høyere enn Tyrifjorden. Derfra ble tømmeret trukket på hestejernbane over til Storflåtan, før det kunne fløtes gjennom Nordmarka til Ankers sagbruk i Lysakerelva. For å få tømmeret opp den bratte lia ble det bygd 11 overfallshjul som fikk vann fra renner i Åsabekken. Kjerrathjulene dro en grov kjetting, og tømmerstokkene ble påslått jernkroker, som ble hektet til denne kjerringen. Ved hvert hjulhus var det en vekslingsplass, der stokkene ble løsnet fra den kjettingen som kom nedenfra, og trukket over på kjettingen som gikk videre oppover mot neste hjul. Slik fortsatte man opp til Damtjern.
Fotografiet viser en detalj fra kjerratmodellen, med ei renne med fall ned mot et overfallshjul, som var opplagret på en platting av stein og overbygd med en plattform av tre, hvor stokkene ble trukket fra en kjetting over på den neste. Kjerratmodellen ble bygd av glassfiber, tre og jern. Arbeidet ble utført på grunnlag av oppmålingstegninger som maskiningeniør Arve Frydenlund hadde utført. Det var museets utstillingskonsulent, Jostein K. Nysæther og vaktmester Håkon Sæle som var hovedansvarlige for modellbygginga. Elever fra Elverum videregående skole bidro med en del metallkomponenter. Modellen var sju meter lang, to meter bred og halvannen meter høy. Den viste hele åssida med samtlige kjerrater, samtidig som man i noe større målestokk fikk se kjerratene nummer 7 og 8. Den siste delen kunne det settes vann på, som museets omvisere kunne hekte pinner på, for å vise hvordan kjettingene trakk tømmerstokkene. Modellen kostet 80 000 kroner, hvorav halvparten var en gave fra Ringerike skogråd, mens resten ble finansiert av museet. Den offisielle åpningen skjedde under Norsk Skogbruksmuseums representantskapsmøte i 1980. Deretter var den en del av museets formidlingstilbud i 20 år. Da Norsk Skogbruksmuseum ved årtusenskiftet skulle fornye sine utstillinger om skog og skogbruk konkluderte prosjektledelsen med at modellen var for medtatt etter vannlekkasjer til at den kunne gjenbrukes. Deler av den delen av modellen som vises på dette fotografiet ble imidlertid sendt til en svensk modellmaker, som flyttet dem over på et skråplan av tre, som ble satt inn i den nye utstillingen «Tid for Skog». Kjerratklokka og en del jernkomponenter fra kjerraten som hadde vært utstilt sammen modellen ble returnert til Ringerike museum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».