Photo: Johannesen, Johs. / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

«Fra en tur til Skien for å se på et soppeapparat» er tittelen dette motivet har fått i Glomma fellesfløtingsforenings album. Et soppeappat var en betegnelse på en innretning som b...

About the object

IdentifierSJF.1989-04826
Avbildet stedNorge Telemark Skien Skien
Specific subject termsKjerrat Mosemaskin Mosing Tømmerfløting
Subject«Fra en tur til Skien for å se på et soppeapparat» er tittelen dette motivet har fått i Glomma fellesfløtingsforenings album. Et soppeappat var en betegnelse på en innretning som ble brukt til å bunte tømmer, som i denne regionen skulle bukseres videre nedover i vassdraget ved hjelp av slepebåter. Dette fotografiet viser imidlertid ikke noe komplett soppeapparat, men antakelig en del av en kjerrat, et endeløst transportbånd med kraftige kjeder langs ytterkantene og stålkammer på tvers. Stokkene skulle opp på en pongtongbåret flåte med en langsgående kjerrat. Når de ble vippet av den, falt de ned mot ei rekkle med «klubbedokker» - bassenger der det ble slått vaiere rundt «klubbene» (buntene). I Skiensvassdraget ble buntinga av tømmeret i Tinnålensa i nordenden av Heddalsvannet (ved Notodden) mekanisert i 1899, deretter sto Gvarvlensa i Norsjø for tur. Først i 1950 fikk lenseanlegget ved Dalen i vestenden av Bandak slikt utstyr. Derfor er det sannsynlig at dette fotografiet er tatt ved Gvarv eller Notodden. Bildet er en noe uskarpt.
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
- Fotografering: 1935
- FotografJohannesen, Johs. (1877 - 1954)
  - Adresse,Norge Akershus Fet Nedre Romerike Fetsund Lund gnr/bnr 16/8
  - ProfessionIngeniør, direktør
  - GenderMann
  - NationalityNorsk
  - Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
  - DigitaltMuseumSearch in «Johannesen, Johs.»
- Aksesjon: 1985
- Eierskap: 1935 - 1985