Den 8. mars 1976 publiserte Gjøvik-avisa Samhold-Velgeren dette minneordet over Marius Aarsby:
«En kjent og markant skikkelse innen forstkretser over store deler av landet, Marius ...
Den 8. mars 1976 publiserte Gjøvik-avisa Samhold-Velgeren dette minneordet over Marius Aarsby:
«En kjent og markant skikkelse innen forstkretser over store deler av landet, Marius Aarsby på Skreia, er død, nær 86 år gammel. Med ham er en av de mest fremtrendende skogskjønnere over Østlandet gått bort.
Aarsby, som er totning av fødsel, var Østre Totens første herredsskogmester da han ble ansatt i denne stilling i 1918. I 1925 ble han 3, 5 og 5 [her er det et språklig glipp, men det refereres antakelig til allmenningsloddene på Toten] som til sammen representerte et skogareal på ca. 180 000 mål. Fra 1941 til 1955 bestyrte han lodd nr. 4 og 5. Det sier seg selv at dette satte store krav til både administrative evner og faglig dyktighet å ha ansvaret for så store skogarealer.
Marius Aarsby har skjøttet en rekke tillitsverv innen skogbruksorganisasjonene. Vi nevner at han har vært formann i Mjøsen Skogeierforening, der han satt i styret helt fra 1945. Han satt i styret i Østre Toten Skogeierlag i til sammen 40 år, derav flere år som formann. Ellers har han vært med i direksjonen i Glommens Tømmermåling og Glommens Fellesfløtning, og han har vært medlem av representantskapet i Borregaard. I årene etter krigen var han formann i Oppland Skogselskap.
Aarsby har vært en fremsynt og klok formann, som har disponert de store skogvidder på Østre Toten en sjelden forståelse for de verdier de representerte. En del av hans disposisjoner var ofte omstridte, som f.eks. da han innførte flatehogst eller begynte å bygge veinettet i skogene. Allerede så tidlig som i begynnelsen av 30-årene satte han i gang med kartlegging og taksering, og avslørte ved disse tiltak at han var forut for sin tid. Aarsby var til9delt Oppland Skogselskaps store diplom, og i 1962 ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull for sin forstlige innsats.
Marius Aarsby var en rolig og sindig kar med et avbalansert og jordnært syn på de fleste saker han var engasjert i. Han nøt stor anseelse og respekt, både som forstmann gjennom et langt liv, og ikke minst som menneske. En skogens hedersmann er gått bort med Marius Aarsby.»
SubjectAllmenningsbestyrer Marius Aarsby (1890-1976), fotografert ved Unsetåa i Øvre Rendalen i samband med direksjonsbefaringa i Glomma fellesfløtingsforening 27. -30. mai 1958.
Title«Undsetåa Almenningsbestyrer Aarsby» (Innskrift i påstemplet skjeme under kontaktkopi av motivet i Glomma fellesfløtingsforenings album 52)Produsents tittel
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for papirarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».