Inntak til tømmerrenna ved Kykkelsrud kraftverk i Askim i Østfold, sommeren 1943. Sentralt i dette bildet ser vi tre tømmerfløtere, som med lagskaftete fløterhaker som arbeidsred...
Arbeidet for å få utnyttet energien i det rennende vannet i Kykkelsrud- og Haltorpfossen startet i slutten av 1890-åra. Mannen som framfor noen målbar ideen var Anders C. Furuholm ...
Arbeidet for å få utnyttet energien i det rennende vannet i Kykkelsrud- og Haltorpfossen startet i slutten av 1890-åra. Mannen som framfor noen målbar ideen var Anders C. Furuholmen. Han, broren Richard Furuholmen og naboen Mathias Skotvedt inngikk i en allianse med A/S Glommen Træsliberi om å få realisert ideen. Etter ei bankkrise i Kristiania i 1899 ble det imidlertid vanskeligheter med å få finansiert prosjektet. Aksjeselskapet som hadde sikret seg fallrettighetene henvendte seg da til selskapet Schuckert & Co. i Nürnberg, som etter hvert gikk inn i prosjektet med kapital og kompetanse. Schuckerts ingeniører samarbeidet med kanaldirektørens stab om prosjekteringa. Arbeidet startet med oppdemming av det østre løpet Kykkelsrudfossen ved Haltorpøya, cirka en kilometer ovenfor stedet der kraftstasjonen skulle reises. Derfra ble det sprengt en kanal ned til kraftstasjonen. Samtidig ble det bygd jernbane fra Askim stasjon til Kykkelsrud med sidespor til Glommens Træsliberi og et mølleanlegg. Jernbanen skulle blant annet frakte tunge maskindeler til kraftstasjonen. Byggearbeidet startet i 1900. Arbeidet beskjeftiget mange hundrede mann, og første byggetrinn var ferdig høsten 1903. Driften startet med to aggregater som begge kunne yte 3 000 hestekrefter. Ettersom de norske aksjeeierne ikke greide å reise den kapitalen avtalen med Schuckert & Co. forutsatte, ble det tyske selskapet etter hvert eneeier av anlegget. I 1906 og 1908 kom det konsesjonslover som begrenset utenlandske aktørers adgang til å eie og bruke norske naturressurser. Samtidig fikk også Schuckert & Co. likviditetsproblemer etter store investeringer. I 1910 ble kraftanlegget på Kykkelsrud solgt til A/S Hafslund for 5, 3 millioner kroner. Utbygginga fortsatte, med nye byggetrinn i 1908-09 og i 1912-13, og via en 43 kilometer lang fjernledning kunne det leveres strøm til hovedstaden Kristiania. Også lokalsamfunnet Askim fikk etter hvert strøm fra Kykkelsrud.
Kraftutbygginga ved Kykkelsrud var det første storprosjektet av denne typen i et viktig norsk fløtingsvassdrag. Følgelig var det usikkerhet rundt konsekvensene av utbygginga av Kykkelsrud- og Haltorpfossen. Det oppstod snart uenighet mellom utbyggerne og fløtingsorganisasjonen (Fredrikstad Tømmerdirektion) om hvorvidt utbygger primært skulle forholde seg til de generelle bestemmelsene i vassdragslovens § 8 eller den mer krevende § 48, som forutsatte at utbyggerne skulle bekoste og vedlikeholde innretninger som sikret god passasje for fløtingsvirket. Det viste seg at de forbygningsarbeidene som ble gjort førte til opphopning av tømmer, og under arbeidet med å løsne den haugen som bygde seg opp alt den første fløtingssesongen etter at utbygginga startet omkom tømmerfløteren Jørgen Gudbrandsen (1834-1900). De problemene reguleringa av Glomma ved Kykkelsrud skapte for tømmerfløtinga resulterte i mange og kompliserte forhandlinger, som fikk en slags løsning i form av en avtale som ble inngått på ettersommeren i 1904. Avtalen forpliktet utbyggerne (Glommens Træsliberi) til å holde en viss vannføring i fløtingssesongen, og til å bygge lenser og skjermer som skulle hindre at virket la seg opp på skjær. Kraftselskapet måtte også betale fløtingsorganisasjonen erstatning. I etterkant av denne saken brukte Tømmerdirektionen betydelige ressurser på sprengingsarbeider i elveløpet og på å bygge en betongskjerm ved Hvervenfossen. Denne konstruksjonen skulle oppheve noen av ulempene reguleringsarbeidene hadde påført fløtinga.
SubjectInntak til tømmerrenna ved Kykkelsrud kraftverk i Askim i Østfold, sommeren 1943. Sentralt i dette bildet ser vi tre tømmerfløtere, som med lagskaftete fløterhaker som arbeidsredskap, «rettet opp» tømmerstokkene slik at de skulle flyte parallelt med strømretningen i den trange passasjen stokkene skulle inn i. I forgrunnen sto en av arbeidskameratene ved en kraftig stålarm, som antakelig ble brukt til å justere inntaket til den nedenforliggende passasjen eller renna i en høvelig posisjon i forhold til vannføringa i det ovenforliggende vassdraget. I forlengelsen av den støpte plattformen fløterne arbeidet på ser vi flytende gangbaner av tre, som også bidro til å lense løstømmer som kom flytende inn mot dette løpet. Med et vannforbruk på 25 kubikkmeter i sekundet kunne 10 - 12 000 tømmerstokker passere renna ved Kykkelsrud i timen. Med mer beskjeden tilgang på vann gikk det noe langsommere. Renna var imidlertid brukbar med vannføring ned mot 10 kubikkkmeter i sekundet.
I 1985 ble fløtinga i Glomma nedlagt. Dermed ble også organisasjonen som hadde organisert denne virksomheten, Glomma fellesfløtingsforening (tidligere Christiania Tømmerdirektion) oppløst. Administrasjonen og styret som ledet avviklinga var opptatt av at materiale som i framtida kunne tjene som kilder til kunnskap om tømmerfløtingas store betydning i Glommavassdraget sørget for at arkivet etter Fellesfløtingsforeningen ble overdratt til Riksarkivet. Denne institusjonen valgte å la papirene bli liggende i det murte arkivtilbygget til kontorbygningen på Lund, Fellesfløtingsforeningens administrasjon på Fetsund i Akershus. Ordning av materialet ble igangsatt under veiledning av historikeren Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. I 1990 ble det etablert et lensemuseum på Fetsund, og personale herfra har fortsatt arkivordningsarbeidet. Fotografiene etter Glomma fellesfløtingsforening (kopier i 72 album samt en del film) ble overført til Norsk Skogbruksmuseum (som fra 2003 skiftet navn til Norsk Skogmuseum). Her er fotografiene etter hvert kopiert (først reprofotografert, siden delvis elektronisk skannet) og registrert (først i dataprogrammet winRegimus, seinere i Primus).
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».