Innløpskanalen til tømmerrenna som ble bygd ved Kykkelsrud kraftstasjon i Nedre Glomma i perioden 1939-1941. Fotografiet er altså tatt i motstrøms retning, oppover vannspeilet, der...

Arbeidet for å få utnyttet energien i det rennende vannet i Kykkelsrud- og Haltorpfossen startet i slutten av 1890-åra. Mannen som framfor noen målbar ideen var brukseier Anders Christensen Furuholmen (1845-1909). Han, broren Richard Christensen Furuholmen (1840-1899) og naboen Mathias Lauritsen Skotvedt (1861-1931) inngikk i en allianse med A/S Glommen Træsliberi om å få realisert ideen. Etter ei bankkrise i Kristiania i 1899 ble det imidlertid vanskeligheter med å få finansiert prosjektet. Aksjeselskapet som hadde sikret seg fallrettighetene henvendte seg da til selskapet Schuckert & Co. i Nürnberg, som etter hvert gikk inn i prosjektet med kapital og kompetanse. Schuckerts ingeniører samarbeidet med kanaldirektørens stab om prosjekteringa. Arbeidet startet med oppdemming av det østre løpet Kykkelsrudfossen ved Haltorpøya, cirka en kilometer ovenfor stedet der kraftstasjonen skulle reises. Derfra ble det sprengt en kanal ned til kraftstasjonen. Samtidig ble det bygd jernbane fra Askim stasjon til Kykkelsrud med sidespor til Glommens Træsliberi og et mølleanlegg. Jernbanen skulle blant annet frakte tunge maskindeler til kraftstasjonen. Byggearbeidet startet i 1900. Arbeidet beskjeftiget mange hundrede mann, og første byggetrinn var ferdig høsten 1903. Driften startet med to aggregater som begge kunne yte 3 000 hestekrefter. Ettersom de norske aksjeeierne ikke greide å reise den kapitalen avtalen med Schuckert & Co. forutsatte, ble det tyske selskapet etter hvert eneeier av anlegget. Også Schuckert & Co. fikk likviditetsproblemer etter den kostbare utbygginga, og i 1910 ble kraftanlegget på Kykkelsrud solgt til A/S Hafslund for 5, 3 millioner kroner. Utbygginga fortsatte, med nye byggetrinn i 1908-09 og i 1912-13, og via en 43 kilometer lang fjernledning kunne det leveres strøm til hovedstaden Kristiania. Også lokalsamfunnet Askim fikk etter hvert strøm fra Kykkelsrud.

Kraftutbygginga ved Kykkelsrud var det første storprosjektet av denne typen i et viktig norsk fløtingsvassdrag. Følgelig var det usikkerhet rundt konsekvensene av utbygginga av Kykkelsrud- og Haltorpfossen. Det oppstod snart uenighet mellom utbyggerne og fløtingsorganisasjonen (Fredrikstad Tømmerdirektion) om hvorvidt utbygger primært skulle forholde seg til de generelle bestemmelsene i vassdragslovens § 8 eller den mer krevende § 48, som forutsatte at utbyggerne skulle bekoste og vedlikeholde innretninger som sikret god passasje for fløtingsvirket. Det viste seg at de forbygningsarbeidene som ble gjort førte til opphopning av tømmer, og under arbeidet med å løsne den haugen som bygde seg opp alt den første fløtingssesongen etter at utbygginga startet omkom tømmerfløteren Jørgen Gudbrandsen (1834-1900). De problemene reguleringa av Glomma ved Kykkelsrud skapte for tømmerfløtinga resulterte i mange og kompliserte forhandlinger, som fikk en slags løsning i form av en avtale som ble inngått på ettersommeren i 1904.

Denne hendelsen bidro til at diskusjonene fortsatte. I 1904 kom det et forliksdokument. I ett av punktene i denne avtalen hette det at «A/S Glommens Træsliberi … forpligter sig til å holde den såkalte «Rudshverven» i Glommen utenfor A/S Glommens Træsliberi’s kraftstasjon således ren for tømmer at fløtningen på grunn av den skjedde igjenfylling av elveleiet mellem Bueholmen og elvebredden ikke forulempes eller tømmeret beskadiges.» Selskapet måtte også akseptere å betale erstatning for de ulempene og forsinkelsene anleggsarbeidet i vassdraget ved kraftstasjonen hadde påført Fredrikstad Tømmerdirektion i perioden 1901-1904. I en overenskomst fra 1906 overtok Fredrikstad Tømmerdirektion ansvaret for utførelsen av fløtingsløpet mellom kraftverksdammen og Rudshverven. Kraftselskapet skulle imidlertid i en femårsperiode bistå med «utspyling» av tømmer fra Hvervebukta, slik man med hell hadde gjort det i 1904 og 1905. Etter den tid håpte en antakelig å ha kommet så langt i arbeidet med det nye fløtingsløpet, at behovet for å bruke vann på denne måten ville være borte. Dette forsøkte Fredrikstad Tømmerdirektion å oppnå ved å foreta betydelige sprengingsarbeider i elveløpet, og ved å bygge en betongskjerm på venstre elvebredd nederst i Hvervefossen. På denne måten ble elvas hovedstrøm trykket mer mot høyre, noe som skulle hindre at store tømmermengder ble presset inn i Hvervebukta. Aktieselskabet Hafslund sikret seg i 1910 aksjemajoriteten i Glommens Træsliberi i 1910, og fikk dermed også kontroll over kraftstasjonen ved Kykkelsrud.

Den 21. februar 1939 meldte Øvre Smaalenene Dagblad dette om nye utbyggingsplaner ved Kykkelsrud:

«Utbyggingen av Kykkelsrud.
En demning ved hengebroen – men ingen fellesutbygging med Fossumfoss.
I flere år har planene for den videre utbygging av Kykkelsrud-anlegget ligget ferdig fra vannutbyggingsekspertenes side, men først nu er det blitt aktuelt å sette planen ut i livet. Direksjonen for Glommens Træsliberi som eier Kykkelsrud kraftanlegg har i flere møter behandlet utbyggingsplanene og finansieringen.
For et par år siden ble det også pleiet forhandlinger med Oslo kommune om en fellesutbygging av Fossumfoss og Kykkelsrud, men disse forhandlinger har ikke ført frem dessverre. Oslo kommune har stillet sig steil – og da Oslo kommune i det siste år foretar utregninger vedrørende Hoelsvassdragets utbygning og således ikke har større interesse av å utbygge Fossumfoss synes det som om Glommen Træsliberi må utbygge Kykkelsrud alene.
Et slikt utfall av sambygningsplanene er helt forkastelig og det bør derfor gjøres alt for å få Oslo interessert eller i ethverfall at Oslo kommune kan selge Fossumfoss til Glommens Træsliberi for en noenlunde rimelig pris. Å bygge ut Fossumfoss alene lar sig ikke gjøre, men sammen med Kykkelsrud er det en ideell kombinasjon – i likhet med utbygningen av Solbergfoss-Mørkfoss lengere oppe i vassdraget.
Det ser nu ut til at det skal bli en livlig byggevirksomhet igjen i Askim, når dammen skal føres op, omtrent der hvor hengebroen er spendt. Selve kraftstasjonen skal ikke forandres større, men allikevel vil opførelsen av dammen og andre arbeider komme på ca. 4 millioner kroner, som vesentlig vil bli arbeidslønn.
Det var den 1. juli 1903 at det nuværende Kykkelsrud-anlegg stod ferdig og september samme år kunde strømleveransen begynne. Det var A. C. Furuholmen som hadde samlet fallene på en hånd, og det lykkedes ham å overdra vannrettighetene til A.s. Glommen Træsliberi for 1 150 000 kroner. Furuholmen blev selskapets første disponent og var personlig interessert for kr. 335 000.
Ved århundreskiftet blev utbyggingen satt i gang, men finansieringen måtte senere overtas av det tyske selskap Schuckert & Co., som fullførte utbygningen. Ved Kykkelsrudanlegget var det i 1901 tolv hundre arbeidere, men slike tall kom man ikke nu til å operere med, da den maskinelle utvikling er blitt stor. Sprengning, boring, blandinger foregår nu raskere og med langt større kraftforbruk enn for 40 år siden. Men utbygningen vil selvsagt bringe stor arbeidsrørelse i Askim.
Vi har middags hatt en samtale med administrerende direktør i selskapet, N. Astrup Hoel, og forelagt ham ryktene om den forestående utbygging av Kykkelsrud.
Noen endelig beslutning er ennu ikke tatt, sier direktøren, men man kan gå ut fra, at det i begynnelsen av kommende uke vil foreligge en definitiv beslutning.
Det er så at det vil bli en separatutbygning – og ikke sammen med Fossumfoss?
Ja, dessverre. En fellesutbygging vilde vært det ideelle mener direktøren, men de konsesjonsmessige formaliteter er vanselig å komme forbi. Dersom Kykkelsrud kjøpte Fossumfoss av Oslo kommune kunde Fossumfoss ikke overdras konsesjonsfri, slik som det private Kykkelsrud-anlegg er. Ved en fellesutbygning av Fossumfoss og Kykkelsrud vilde en del av anlegget være fritt mens en annen del vilde være beheftet med en rekke innskrenkninger bl. a. hjemfallsrett.
Såvidt direktøren.
Som vi ovenfor har skrevet anser vi det som en kardinalfeil å utbygge Kykkelsrud dersom Fossumfoss ikke inngår i utbygningen. I et slikt tilfelle da et litet vannfall blir liggende alene mellem to mektige anlegg – nordenfor og sønnenfor – måtte det kunne ordnes slik at Fossumfoss blev konsesjonsfri. Dette er formelle innvendinger som regjeringen måtte kunne være herre over, og det venter ikke mindst Østfold fylke, som er interessert i at dets naturherligheter blir utnyttet fullt ut.»

Den 11. august 1939 meldte Øvre Smaalenene Dagblad om en skjønnsforretning med sikte på videre utbygging av Kykkelsrudfossen:

«Fløtningsskjønnet for Kykkelsrud-anlegget.
Avgjørelsen omkring 23. august.
Som nevnt begynte fløtningsskjønnet som er begjært avholdt av A.s Glommen Træsliberi i anledning av det nye damanlegg i Kykkelsrud, sitt arbeide igår. Skjønnet blir administrert av dommerfullmektig Elstad, Mysen, og skjønnsmenn er følgende: Direktør Sigurd Brinch, Arendal, kanalbestyrer Sig. Aarsrud, Skien, direktør Aug. Paus, Oslo, fløtningsdirektør Odd Daae, Larvik. Dessuten møtte i går 2 varamenn, nemlig direktør Kr. Furuholmen, Bestun og fløtningsdirektør Otto Bødtker, Skien. For Glommen Træsliberi møtte advokat N. R. Heyerdahl og advokat Kiær Mordt. For Fællesfløtningsforeningen møtte advokat Per Rygh. Dessuten møtte overingeniør Berdal som konsulent for A.s Glommen Træsliberi.
Dagen igår medgikk til innledende og åstedsbefaring ved Kykkelsrud. Forhandlingene blev derefter utsatt til den 21. august efter begjæring fra Fellesfløtningsforeningen. I mellemtiden skal det foretas en befaring av Glomma mellem Kykkelsrud og Solbergfoss. Det blir enten mandag eller tirsdag til uken.
Når kan det ventes at saken blir avgjort? spør vi advokat Heyerdahl.
Umiddelbart efter neste møte, den 22. eller 23. august. Og avgjørelsen er bindende.
Advokaten forteller videre at det er enkelte sider ved selve anleggets utførelse som skjønnet skal ta standpunkt til, bl. a. er det prosjektert en ny fløtningsrenne og det er størrelsen m. v. av den som partene ikke er enige om. Begge parter legger da frem sitt syn på saken og så blir det skjønnets sak å ta standpunkt hertil.
Hvor stor betydning økonomisk saken kan ha i den ene eller annen retning er det derfor vanskelig å si noe om.»

Den 30. mai 1941 meldte Indre Smaalenenes Avis dette:

«Det nye damanlegg ved Kykkelsrud tatt i bruk.
Dammen har en imponerende beliggenhet og kan sees langt oppover elven.
Utbyggingen av Kykkelsrudfoss nærmer seg nu slutten, og dette skjer 3 måneder før det var beregnet. Tirsdag ble dammen praktisk talt fylt med vann slik at det dannet sig en stor sjø et langt stykke oppover i elven mot nåledammen som er en saga blott. Det gjaldt å få den ned og vekk hurtigst mulig, da fløtingen skal begynne og rivningsarbeidet har pågått for full kraft. Tømmeret skal nu passere Kykkelsrud i en tunell på Spydebergsiden. Tidligere pleiet tømmeret sette sig fast i Kykkelsrudfoss omtrent der hvor dammen står, eller nærmere betegnet under hengebroen. Den historie vil man ikke oppleve lenger og det vil sikkert også bety meget i gevinst at tømmeret ikke lenger slår sig i stykker i disse fossestrykene skriver «Øvre».
Lensearbeiderne var allerede tirsdag straks efter at bassenget foran dammen var fylt med vann, i ferd med å legge ut lensene etter den nye «sjø». Vannføringen i Glomma har vært sterkt stigende de siste dager og fløtningsfullmektig Andersen, Tovengen som også var ved Kykkelsrud for å ta de nye fløtningsforhold i øiesyn, var redd for at lensene lenger opover i elven ikke skulde klare trykket av tømmermengdene og at det vilde komme styrtende av sig selv. Det gjelder derfor å bli ferdig til å ta imot det.
Når man får fylt ut alle «sår» i landskapet efter ombygningen vil Kykkelsrud kraftanlegg utvilsomt bli det vakreste ved Glomma. Dammen har en fin og imponerende beliggenhet og kan sees langt opover elven. I denne forbindelse kan det nevnes at det også under forrige utbygning av Kykkelsrud var flere som vilde bygget dammen på det sted hvor den nu står, bl. a. Furuholmen, men det vant ikke gehør, sannsynligvis fordi det vilde gått ut over sliperiet. Dette er som kjent nu revet. Terrenget ved Kykkelsrud er for øvrig så forandret at en neppe kjenner sig igjen. Der hvor det før gikk store daler, er det nu sletter og store knauser er jevnet med jorden. Og en behøver ikke stige så høit op i omgivelsene omkring, før en kan se den nye flotte fossen som er skapt nedenfor dammen.»

I forbindelse med dette utbyggingsprosjektet ble kraftverket ved Kykkelsrud utvidet, slik at det fikk 11 aggregater. Samtidig ble det også bygd betongrenne i tunnel på vestsida av elveløpet. Her kunne det drives fram 10 – 12 000 kubikkmeter i timen med ei vannføring på 25 kubikkmeter i sekundet. Kykkelsrud kraftstasjon fikk sitt tolvte og siste aggregat i 1948. Etter at Kykkelsrud-Follumfoss kraftverk ble satt i drift i 1964 har Kykkelsrud kraftverk bare vært brukt som flomkraftverk.

Collapse text