Den 14. mai 1917 meldte avisa Aftenposten om et storinnkjøp av brensel til hovedstaden Kristianias høst- og vinterforsyning:
«Kristiania brændselcentral kjøber 100 000 kubikmeter ...
Den 14. mai 1917 meldte avisa Aftenposten om et storinnkjøp av brensel til hovedstaden Kristianias høst- og vinterforsyning:
«Kristiania brændselcentral kjøber 100 000 kubikmeter tømmer af cellulosefabriker.
Byens brændselbehov i høstmaanederne sikret.
Kristiania brændselcentral har nu sluttet overenskomst med en række cellulosefabriker inden Norges celluloseforening om leverance til byens brændselsforsyning af 100 000 kubikmeter trælast, tilhørende fabrikerne, at levere ved Fetsund lenser til kostende pris, - et ligeoverfor byen paaskjønnelsesværdig imødekommende skridt.
Det kontraherede kvantum repræsenterer ca. femteparten af hvad Kristiania menes at behøve for at dække brændselsbehovet i hjemmene i vinterens løb, - gjennemsnitølig trænges ca. 1 000 tylvter daglig.
Aftalen med cellulosefabrikerne dækker altsaa paa langt nær det hele behov, men den har den store fordel, at den kontraherede last kan tages ud af lænsen strax, til kløvning og lagring og tørk i sommermaanederne. Det er beregnet, at de 100 000 kubikmeter vil være tilstrækkelige til byens vedforsyning i oktober, november, december.
Optagningen er allerede begyndt. Kr.a. brændselscentral har for øiemedet anlagt en kjerrat d. e.: apparat til at trække tømmeret op fra elven, til ca. 20 000 kr. og en sidebane. Tømmeret slæbes op til Tuen brug mellem Lillestrøm og Fetsund ca. 3 km. fra lænserne. Her optages det, kappes og kløves og lagres for tørk. Tuen brug har store, tjenlige oplagstomter langs elven.»
Kjerratanlegg for vedtømmer på et sted som i en undertekst til en albumkopi av fotografiet kalles «Tuen», Tuen Brug ved Svelle, mellom Fetsund og Lillestrøm på Nedre Romerike. Sjølve kjerraten var bygd av stolper og plank. Den var konstruert som et skråplan som på det høyeste raget cirka tre meter over bakken. Da fotografiet ble tatt sto fire mann oppå kjerraten og løsnet stokker som de dyttet over på ei jernbanevogn som var kjørt inntil kjerraten. En mann arbeidet med tillegging av virket på vogna fra en cirka to meter høy bukk på motsatt side av vogna. Helt til venstre i bildet ses et skur av bordkledd bindingsverk og med pulttak. Denne bygningen gav antakelig ly til den elektriske motoren som holdt kjerraten i gang. Anlegget skal ha tilhørt «Brændselcentralen», antakelig en institusjon som sørget for at folk i Kristiania fikk ved i kriseåra under 1. verdenskrig.
Ifølge underteksten skal kjerraten ha tilhørt «Brændselcentralen», antakelig en institusjon som skaffet ved til befolkningen i Kristiania under 1. verdenskrig. Høsten 1917 inngikk den nevnte Brændselcentralen avtale om å kjøpe 100 000 kubikkmeter tømmer av Norges Celluloseforening med henblikk på å berge hovedstadens befolkning gjennom den forestående vinterkulda - se fanen «Opplysninger». For industrien var dette neppe noe stort offer, for under 1. verdenskrig var det vanskelig å få eksportert produktene.
Title«Brændselcentralens Kehrrad - Tuen - 1917» (Innskrift på albumark med innstukket kopi av fotografiet - album GF VI)
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. I forbindelse med avviklinga av Glomma fellesfløtingsforening ble den fotografiske samlinga organisasjonen hadde bygd opp overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Motivene er fra hele Glommavassdraget, samt fra ymse ekskursjonsreiser fløtingsfunksjonærene deltok i langs andre vassdrag. Det finnes originalnegativer til de fleste motivene.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».