På kvelden 17. mai i 1940 valgte norske militære å sprenge brua over Flissundet i Åsnes for å vanskeliggjøre de tyske okkupasjonsstyrkenes framrykking gjennom Solør. Dette var en 6...

I bokserien «Krigen i Norge 1940», bindet «Operasjonene i Glåmadalføret, Trysil og Rendalen» (1953) skildres den militære dramatikken som førte til sprenginga av bruene ved Flisa slik (side 154-156):

«Da sambandet sørover var dårlig, lyktes det ikke major Sandvik å få rede på, hvor de forskjellige avdelinger var. Han sendte derfor kaptein Moe og løytnant Tøndevold med bombekastertroppen og et geværlag til Flisa for å sikre at tilbaketrekningen over brua skulle gå i orden, og at brua ikke ble sprengt i utide. Ordren om å holde en stilling ved Grøset-Namnå ble tatt tilbake. Avdelingene på østsiden skulle straks gå tilbake, hvoretter bruene ved Flisa skulle sprenges.
Major Rød fikk melding om at kaptein Moe var kommet til Flisa og ordren om å gå tilbake, mens han var fremme i stillingen ved Grue kirke. På dette tidspunkt avløste Johannessens tropp Vangeruds folk, som straks bilte til Flisa. Bataljonsjefen ga Johannessen og Hoel ordre om å følge etter med Hoels kompani bakerst, bilte så tilbake til Kirkenær, hvor major Erdmann og et par andre av staben sluttet seg til, og fortsatte mot Flisa. Adjutanten med resten av stanen som nettopp var kommet til Namnå, sluttet seg til her. Det var da blitt mørkt.
Johannessens avdeling som lå samlet ved riksveien, var hurtig på bilene og retirerte nordover. Etter at Hoels kompani som lå spredt over en front på vel 1 km, var samlet, fulgte kompaniet etter med mitraljøsebilen som etterpatrulje. Hoel som regnet med at fienden ville komme fram til riksveien ved Grøset, stanset der, satte ut vakt og gikk for å telefonere til major Rød på Flisa. Det lyktes ikke å få forbindelse og Hoel fortsatte til Namnå. Ved Namnå forsøkte Hoel forgjeves å få tak i ammunisjon for å sprenge brua. Han søkte igjen å få forbindelse med major Rød uten at det lyktes. Fra telefonsentralen på Kirkenær, ble det meldt at fienden hadde nådd Grøset. Hoel bad at sentralen måtte søke å få forbindelse med major Rød på Flisa og melde av til ham at fienden gikk på, og at det var fare for at tyskerne kunne nå Flisa i løpet av natten.
Da Hoel ikke turde stole op at forbindelsen kom i stand, fortsatte han til Arneberg stasjon, hvor han kunne nytte Hof sentral for å varsle Rød at han var kommet dit. Hoel fortsatte derfor til nordsiden av veibrua ved Jammerdal litt sør for Arneberg stasjon. Her satte han ut vakt og ga fenrik Julsrud ordre om å prøve å få tak i dynamitt til å sprenge brua.
Sersjant Christiansen fikk så kommandoen over kompaniet, mens Hoel selv gikk for å telefonere fra sentralen. Han fikk også forbindelse med Flisa, men mens han ventet på at Rød skulle komme i telefonen, hørte han varselskudd fra sin ordonnans og løp ut og kastet seg i bilen. Da de nærmet seg veikrysset ved Austad, begynte hans egne biler å fare forbi ham. Sjåføren prøvde å sette inn i kolonnen mellom de to siste bilene. Dette lyktes så vidt, men før Hoels bil var i fart, kjørte mitraljøsebilen, som kom sist, opp på siden og kastet Hoels lille Opel ut i snekanten. Mitraljøsebilen fortsatte.
Det lyktes, tross alt, å få Hoels bil i gang igjen, og farten ble satt opp. Det var mørkt, klokken var henimot 2200 og guttene på mitraljøsebilen må ha trodd at den lille Opelen var en tyskerbil, for de åpnet ild mot den, samtidig med at tyskerne begynte å skyte bakfra. Merkelig nok slapp alle fire i bilen fra det med livet, tre av dem ble dog såret. Alle ringene ble truffet og punkterte, rutene røk og frontglasset ble helt smadret. Sjåføren som ikke greide å kjøre lenger, bråstanset bilen mot snevollen. Alle fire fikk kastet seg ut av bilen og løp hva de kunne hver til sin kant. De kom seg inn på gårder i nærheten, fikk sivile klær og unngikk å bli tatt til fange. Underlig nok nevnes Hoels Opel i en tysk kilde som et kjærkomment bytte.
Kaptein Thorvald L. Moe var, som nevnt, kommet med ugjenkallelig siste ordre, om at alle bruer ved Flisa straks skulle sprenges, Major Rød søkte å få kaptein Moe til å vente med å sprenge bruene til man var sikker på at alle avdelinger var kommet til Flisa. Kl. 2300 var det blitt helt mørkt. Det kom da en melding om at tyske motorsyklister var underveis nordover fra Kirkenær og bruene ble da straks sprengt.»

Collapse text