Skadene etter flommen ved Valby bru over Flisavassdraget, fotografert 7. mai 1959. Her var det krise cirka ei uke tidligere. Torsdag 30. april gikk elva høyt over skådammen. Tømmer...

Den 2. mai 1959 beskrev avisa Glåmdalen situasjonen i vassdragene i Solør-regionen slik:

«Vannstanden i Glomma og Flisa på retur
Flere veibrudd, og betydelige arealer oversvømmet

En rask oppsummering av flomsituasjonen i går kveld gir følgende resultat: Glomma og Flisa er på retur – for Glommas vedkommende i alle fall så lang ned som til der de to elvene går sammen. Ved Nor i Brandval var vannstanden i går kveld bare 7 cm lavere enn rekordnoteringen ved siste større flom, i september 1957. Vannstanden steg stadig, men ganske sakte, så man regnet med kulminasjon i løpet av natta.

I Grue, Brandval og Vinger er det veibrudd ved henholdsvis Gruset, Eik og Hov. Ved sistnevnte sted er halvparten av veilegemets bredde skyllet bort, og vannet fosser over jordene på Hov, som høsten for halvannet år siden. Også her kunne man tydelig se at vannstanden var stigende, i alle fall til utpå kvelden.

Folk i Åsnes og Hof trakk et lettelsens sukk i går morges, da det ble klart at flommen hadde kulminert og at vannstanden både i Glomma og Flisa etter hvert begynte å synke igjen. Men selv om vannstanden synker, er det fremdeles store områder som står under vann. Det er imidlertid grunn til å tro at skadene ikke blir så store som man fra først av fryktet.

De siste par dagene har store mannskapsstyrker vært i virksomhet, særlig langsmed Flisavassdraget, for å hindre at elva brøt seg igjennom på en rekke farlige punkter. Fellesfløtningen har hatt 70 mann i virksomhet så å si hele tiden, og ved siden av det har en rekke folk deltatt i redningsarbeidet der det har vist seg nødvendig. Natt til i går var således en stor styrke i arbeide ved verken ut mot Flisa like opp for Flisa stasjon. Her var det på hengende håret at elva skulle bryte gjennom, og på de laveste punktene også gå over verken. Situasjonen ble til slutt så prekær at man måtte be om hjelp fra det militære på Haslemoen. Arbeidet med å bygge en forskansning av sandsekker på toppen av verken pågikk til ut på morgensiden i går. Men da hadde man også situasjonen under kontroll. Hadde imidlertid elva fortsatt å stige, ville det ikke vært mulig å hindre at vannmassene hadde brutt seg gjennom og oversvømmet hele området langsmed elva. Hele tomta til Stormoens Sagbruk hadde i så fall kommet til å ligge under vann, og det samme hadde vært tilfellet med en rekke eiendommer og hus nedover langs elva.

Det var neppe et eneste menneske av de som bodde på strekningen fra Flisa stasjon og nedover som hadde særlig blund på øynene natt til i går. I Flobergshagen, som ligger særdeles utsatt til, rømte folk gårdene etter at de hadde evakuert dyrene. Det samme var tilfelle med eiendommene til Paul, Hilmar og Marius Krokseter på Velta. Her måtte man evakuere på lørdag, da de ble helt omringet av vann.

Ellers laget elva store oversvømmelser ved Skansen. Kilenga dansebane sto helt under vann, og Flisa har gravet kraftig ved tømmervelta ved Østre Skansen. Jordsmonnet består her bare av sand, og massevis av kubikkmeter er tatt av vannet. Ennå er det et godt stykke igjen til veien, men blir det ikke foretatt forbygningsarbeider der, er det ikke tvil om at mellomriksveien før eller senere kommer til å forsvinne i elva. En del skog som sto på kanten mot elva på Skansen måtte lørdag felles, ellers hadde skogen fulgt med rasene og i elva.

Jessbekken, litt lengre framover mot Flisa, har gravet stygt og bevirket at veibanen har sunket en del på begge sider. Det har imidlertid ikke oppstått noe brudd der.

Valby bru var sterkt truet.
Torsdag så det temmelig stygt ut for Valby bru over Flisa på Velta. Elva gikk høyt over skådammen og hadde brutt seg gjennom i 2 løp. Tømmeret som kom etter la seg ved brua og det oppsto et veldig press. For å skaffe en passasje for tømmeret som stadig kom med elvevannet, måtte man sprenge en renne i tømmerlunnen. Elva grov også atskillig inn i veibanen på den ene siden av brua, og man måtte fylle opp med grus for at det ikke skulle oppstå brudd.

Fløtningsinspektør Rognald Øvrebø sier til «Glåmdalen» at de 70 karene han har hatt i arbeide, har hatt mer enn nok å gjøre. Ved Lisarudfossen brøt Flisa natt til torsdag igjennom de provisoriske forbygningsarbeidene man utførte onsdag kveld, og tidlig torsdag morgen måtte man gå i gang med å bygge en ny forskansning av sandsekker, og man har nå alt under kontroll der.

Øvrebø opplyser ellers at Kjellåsdammen torsdag holdt på å renne over, og at det var fare for brudd fra sidene. Her fikk man boltet sammen noen svære firkanter på toppen av muren og fylt etter med sandsekker. Øvrebø regner med at man har brukt langt innpå 1 000 sandsekker på forskjellige steder langs Flisaelva.

Selv om man har greid å hindre at det oppsto store øyeblikkelige skader, kommer flommen til å skaffe fløtermannskapene atskillig arbeide framover. Atskillig tømmer er ført med flomvannet inn på land, særlig er dette tilfelle ved Kjellåsdammen og oppover, sier fløtningsinspektør Øvrebø.

Ellers har Glomma laget store oversvømmelser på vestsiden på Flisa. Elva går helt inntil verken nedover fra brua ved Flisa stasjon, og ganske store områder står under vann, deriblant også atskillig åkerland.

Karene ved kraftstasjonen ved Sønsterudfossen i Åsnes har også hatt noen harde døgn. Da Flisa var på det høyeste torsdag kveld, sto vannet langt opp på ytterveggene på kraftstasjonen. Vedhjelp av pumper har man imidlertid greid å holde kraftstasjonen nesten fri for vann, og maskineriet skal ikke ha tatt noen skade.

I Hof har ikke flommen ført til særlig direkte ødeleggelser, mener lensmann Dahl, men skader av forskjellig slag har selvsagt oppstått på grunn av flomvannet. Kvesetengene står helt under vann, fra prestegården og helt bort til Ånmoen er det en eneste stor innsjø, og veien står under vann i flere hundre meters lengde. Veien fra Beitnes til fylkesveien ved Beitnesteppa er full av vann og av den grunn selvsagt stengt. Likeså er veien ved Hukusjømyra stengt på grunn av brudd. Fra Sundenga og nedover til Rønne er det en eneste sammenhengende innsjø, og blant annet idrettsplassen står helt under vann.

Våler har sloppet lettvint fra flommen, sier lensmann Astrup. Selvsagt er det på sine steder en del mark som er oversvømmet, området langsmed Glomma er ikke så flatt i Våler som det er lengre nede i Solør, og det skal derfor atskillig til før elva kan anrette noen særlig skade.

Situasjonen i Grue
I går kveld kulminerte flommen for denne gangen, og i Grue trakk de et lettelsens sukk de som ligger utsatt til for Glomma.

Det så nokså kritisk ut torsdag kveld og i går morges, da vannet steg nokså raskt. I enkelte perioder steg vannet opptil 3-4 tommer i timen.

En del gårdbrukere tok fatt allerede torsdag med å frakte frøkorn og kunstgjødsel i tilfelle Glomma skulle gå over sine bredder. Verkene mot Glomma ble ettersett og man sto i alarmberedskap i tilfelle vannmassene skulle velte inn over jordene.

Men om det har gått noenlunde bra hva jordveien i Grue angår denne gang, så er det ikke fullt så bra når det gjelder veiene. Ved Gruset-undergangen står vannet over veien, og det vil nok ta noen tid før det blir mulig å trafikkere veien her. Ved Namnå gikk en demning like ovenfor brua ved Namnåa. Presset av vannmassene førte til at en pilar til brua sviktet. Veivesenet har av den grunn måttet sette ned akseltrykket til 4 tonn – foreløpig.

Ved Eik i Brandval står vannet over riksveien, og trafikken må henvises til fylkesveien på vestsiden av Glomma.

Foss over riksvei 80
Riksvei 80, like nord for Hov i Vinger var i går kveld omdannet til en sydende innsjø. Vannet brøt over veien og raste i en stri foss ut på jordene. Bruddet var om lag 10 meter bredt, og vannet fosset over så en kunne trekke sammenligninger med ei vanlig vannrik elv. Veivesenets folk var i arbeid og forsøkte å begrense bruddet ved å mure opp steinrøyser på begge sider av bruddet.

Bare en gang tidligere har Glomma gått over på dette stedet, kunne veioppsynsmann Fossen fortelle. På grunn av rapporter om vannstanden lenger nord i Glommaføret, trodde han at vannet ville fortsette å stige enda et døgn. Høsten 1957 var det minst like høy vannstand ved Hov, men vannet gjorde ikke så stor skade på veien da. Nå har det like i veikanten gravet et hull 1 ½ meter dypt.

En del forskremte bilister sto på begge sider av bruddet om ventet, men ennå bed 22-tiden var det muligheter for overfart, vannet nådde oppunder akslingene. Bussene fra Brandval og Grue Finnskog tok seg ikke lenger enn til Roverud i går kveld. Derfra måtte passasjerene transporteres videre med jernbanebuss. …»