Stor opphopning av tømmer i attholdslensa ved Bingen i Sørum kommune i Akershus i begynnelsen av juni 1935. Til venstre ser vi en motorbåt som lå inntil den delen av det innlensete...
SubjectStor opphopning av tømmer i attholdslensa ved Bingen i Sørum kommune i Akershus i begynnelsen av juni 1935. Til venstre ser vi en motorbåt som lå inntil den delen av det innlensete omådet der tømmeret lå så tett sammenpresset at gikk an å gå på det. Noe lengre til høyre skimter vi noen fløtere i arbeid. Tømmeret fra Bingen ble sluppet porsjonsvis videre nedover vassdraget til Fetsund lenser, der stokkene ble sortert etter kjøpermerker og «soppet» (buntet) for buksering, enten til industrien i Lillestrøm og langs Øyeren, eller mot nedre Glomma og industrien der.
Norsk Skogbruksmuseum statet det som ble kalt «Prosjekt Glomma» ved inngangen til arbeidsåret 1984. Da var det klart at den tradisjonsrike tømmerfløtinga i vassdraget ville bli avviklet i 1985. Museet ønsket derfor å få i gang et dokumentasjonsprosjekt der tømmertransporten på vassdraget skulle ha hovedfokus. Historikeren Øivind Vestheim, som hadde arbeidet ved museet fra 1982, skulle ha hovedansvar for prosjektet. Han tok sikte på å samle et representativt utvalg av løse gjenstander fra fløtinga til museet, han ville dokumentere faste fløtingsinnretninger i vassdraget, ta vare på eldre fotografier og arkivalia, samt samle det han kalte «tradisjons- og minnemateriale» med tilknytning til Glomma-fløtinga. Særlig museets fotograf, OT Ljøstad, var en trofast samarbeidspartner under arbeidet med prosjektet. Vestheim og Ljøstad reiste mye langs vassdraget i 1984 og 1985, men også i «oppryddingsfasen» i de par første sesongene etter dette. Glomma fellesfløtingsforening overlot sitt fotoarkiv, som besto av 72 album en del negativmateriale fra ulike deler av vassdraget, til Norsk Skogmuseum. Papirarkivene ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la dem bli liggende i den murte delen av kontorkomplekset Fellesfløtingsforeningen hadde hatt på Fetsund. Der veiledet Øivind Vestheim en del lokale medarbeidere som ble engasjert for å ordne arkivet. Forvaltningen av arkivmaterialet ble etter 1990 overlatt til lensemuseet, som ble etablert på Fetsund dette året. Mange av gjenstandene Vestheim samlet inn til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med prosjektet ble dessverre kjørt direkte på fjernmagasin i Elverum, uten at de ble registrert. Dermed gikk beklageligvis viktig informasjon om proveniens og bruk tapt. Heller ikke de fotografiske opptakene ble tilfredsstillende registrert da de var «ferske». Øivind Vestheim brukte en kassettopptaker som «feltdagbok» under mange av turene langs vassdraget. Bjørn Bækkelund skrev av mange av kassettene etter at han begynte ved museet høsten 1997. Innslagene av «tradisjons- og minnemateriale» på disse opptakene var få. Prosjekt Glomma skulle opprinnelig vare fra og med 1984 til og med 1988, altså i fem år. Det viste seg imidlertid at oppgavene ble mange, og at arbeidet tok lengre tid enn forutsatt. Øivind Vestheim avsluttet sin del av prosjektet med utgivelsen av boka «Fløting gjennom århundrer – Fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget» i 1998. Han sluttet for øvrig ved museet like før boka var ferdig. I ettertid har nye medarbeidere ved Norsk Skogbruksmuseum gradvis forsøkt å gjøre noe med det forvaltningsmessige etterslepet etter «Prosjekt Glomma».
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».