Landskapsfotografi, tatt fra den østre delen av Vågåvatnet, med Strondlii til venstre (på sørsida av innsjøen) og Nordherredsgrenda til høyre. I forgrunnen til venstre ser vi et l...
Landskapsfotografi, tatt fra den østre delen av Vågåvatnet, med Strondlii til venstre (på sørsida av innsjøen) og Nordherredsgrenda til høyre. I forgrunnen til venstre ser vi et lensekar - ei steinfylt tømmerkiste - og ei dobbelt lense. Fotografiet er antakelig tatt fra Sundbrui ved Vågåmo, og den nevnte lensekonstruksjonen skulle antakelig lede tømmer fra som ble fløtet fra bygdene ovenfor under brua og videre nedover Otta-elva på en hensiktsmessig måte.
Fotografiet er fra den østre delen av en lang, smal innsjø som strekker seg over en strekning på om lag fire mil, gjennom kommunene Skjåk, Lom og Vågå. Vannspeilet ligger om lag 360 meter over havet. Skogene i bygdene langs dette vassdraget var lenge preget av at mye av skogen gikk med til lokalt forbruk. Det ble likevel fløtet en del tømmer her. Stokkene ble samlet i ringbommer eller grimer, som ble drevet mot utløpet ved Vågåmo.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentasjonsarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».