Tømmervaser ved Funnefossen i Glomma, nærmere bestemt i Nes kommune på Romerike. Fotografiet later til å være tatt fra nordre elvebredd, på tvers av elveleiet, der det ser ut til ...
Tømmervaser ved Funnefossen i Glomma, nærmere bestemt i Nes kommune på Romerike. Fotografiet later til å være tatt fra nordre elvebredd, på tvers av elveleiet, der det ser ut til at det var bygd en buet løftedam. I forgrunnen lå noen få stokker mot kanten av denne dammen, lengre ute var det en større tømmervase som lå slik. I bassenget nedenfor den nevnte løftedammen lå det store mengder tømmer på vannspeilet. Over det hele gikk det en kabel mot et tårn som sto på et steinkar ute i elveløpet. Dette var muligens bærekonstruksjoner for taubanen til Funnefoss tresliperi, som lå på den nordvestre sida av fossen
Funnefossen var egentlig navnet på ei rekke av elverstryk, fordelt over en distanse på drøyt 800 meter og med et fall på bortimot 11 meter. Sentralt i fossen lå det også en holme, som delte elva i to løp. Ved det vestre av disse lå Funnefoss tresliperi. Også tømmerfløterne foretrakk dette vestre løpet, og følgelig stengte de det østre ved hjelp av ei ledelense. Funnefossen var likevel en vanskelig fløtbar del av elva, spesielt når vannstanden var lav. Da hadde nemlig stokkene lett for å sette seg fast på steinskjær i fossestrykene.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Museumsfotograf OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».