Strøvelter ved Storsjøens vestre bredd, nedenfor Fiskvik i Ytre Rendalen i Hedmark. Fotografiet er antakelig tatt i 1930. Tømmeret er lagt i strandskråningen. Underst i hver vel...
SubjectStrøvelter ved Storsjøens vestre bredd, nedenfor Fiskvik i Ytre Rendalen i Hedmark. Fotografiet er antakelig tatt i 1930. Tømmeret er lagt i strandskråningen. Underst i hver velte ligger det fire botnstokker med en viss innbyrdes avstand, og med lengderetningen vinkelrett på strandlinja. Oppå disse er det lagt ei "flo" - et lag av parallelle, tettliggende stokker - med lengderetningen parallelt med strandlinja. Deretter følger tre-fire strøstokker på tvers, så ei ny flo, og dette leggemønsteret gjentas inntil veltene er passe høye. Denne måten å legge opp tømmeret på skulle sikre at stokkende ble luftet og dermed fikk en forsiktig tørk før kommende fløtingssesong. På denne måten søkte man å redusere søkketømmerandelen av virket. Dessuten ble utislagsarbeidet atskillig forenklet når stokkene fra floene kunne dyttes ut i vannet ved hjelp av fløterhaker. I bakgrunnen på dette fotografiet ser vi en mo med en del fine furutrær.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentasjonsarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».