Funnene som ble gjort under utgravinga av ei falkefangerhytte på Falkefangerhøgda, et fjellplatå nordvest for fjellet Stor-Svuku i Engerdal i Hedmark, om lag 950 meter over havet. ...
Subject Funnene som ble gjort under utgravinga av ei falkefangerhytte på Falkefangerhøgda, et fjellplatå nordvest for fjellet Stor-Svuku i Engerdal i Hedmark, om lag 950 meter over havet. Materialet som kom for dagen under undersøkelsen besto av flintbiter (antakelig fra fyrtøy), diverse fragmenter av krittpiper, en del lærbiter, en krokete spiker, en dobbeltring og en knappliknende gjenstand. Materialet ble funnet fra 5til 15 centimeter under bakkenivå. Det var den arkeologiinteresserte zoologen Edvard K. Barth og hans kone Sonja Barth som sammen med museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum fant denne lokaliteten i 1972, i forbindelse med registrering av kulturminner i Femundsmarka, som året før var blitt nasjonalpark. Et prøvestikk inne i en sirkelformet forsenkning med diameter på omkring 4 meter brakte for dagen et fragment av nettopp ei krittpipe, og dette gjorde ekteparet Barth og museumsbestyrer Fossum sikre på at de hadde funnet denfalkefangerlokaliteten som den svenske botanikeren Carl von Linné hadde beskrevet i skildringa av sin ridetur mellom Dalarna og Røros via Femundsmarka i 1734. Norsk Skogmuseum har dette fotografiet, men hvor funnene fra utgravinga på Falkefangerhøgda er deponert, kjenner man ikke til.
I 1972 fikk Norsk Skogbruksmuseum i oppdrag fra Miljøverndepartementet å registrere kulturminner i Femundsmarka, som ved et stortingsvedtak året før var gjort til nasjonalpark. Museumsbestyrer Tore Fossum samarbeidet med daværende førstekonservator ved Zoologisk museum, Edvard K. Barth og hans kone Sonja om denne oppgaven. Et av de kulturminene de fant og undersøkte var tufta etter ei falkefangerhytte som den svenske botanikeren Carl von Linné hadde beskrevet fra ei reise han gjorde fra Dalarna til Røros via Femundsmarka i 1733. For de tre finnerne ble dette starten på en langvarig interesse for denne kategorien kulturminner. Sonja og Edvard K. Barth oppsøkte norske fjellområder med navn som kunne tyde på falkefangsttradisjoner og lette etter tilsvarende tufter. Flere ble funnet. Edvard K. Barth oppsummerte undersøkelsene som var gjort så langt i en artikkel i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 10 (1984). Der berømmet han også Øystein Mølmen, som hadde gjort interessante registreringer i Nord-Gudbrandsdalen. Etter Edvard K. Barths død fortsatte enka Sonja Barth og Tore Fossum, som da var blitt pensjonist, å gå sommerturer i fjellet for å lete etter falkefangstanlegg. Omkring år 2000 leverte Sonja Barth en oversikt hun hadde laget til Norsk Skogbruksmuseum om de undersøkelsene som var gjort til da. I februar 2015 kontaktet arkeologen Ragnar Orten Lie museet, og fortalte at han hadde påtatt seg å skrive en artikkel om de norske undersøkelsene til en europeisk publikasjon om falkefangstens historie. Han spurte om Norsk Skogmuseum hadde fotografier fra registrerings- og utgravingsprosjektene, og om museet visste hvor funnene fra undersøkelsene var deponert. Museet hadde en del svart-hvitt-kopier av fotografier som Barth sjøl hadde tatt og levert museet sammen med manuskripter til årboka, noen opptak Tore Fossum hadde gjort under undersøkelsene og noen få funnbilder som var tatt av museumsfotograf OT Ljøstad, også for å skaffe illustrasjoner til rapporter som skulle publiseres. Noe av materialet ble umiddelbart skannet og registrert for å skaffe Ragnar Orten Lie tilgang til digitale bilder fra undersøkelsene. Funnene fra utgravingene av falkefangerhyttene finnes ikke i Norsk Skogmuseums samlinger.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».