Tømmermerking på virke som i løpet av foregående vinter er lagt i floer på underliggende tverrstokker på en isdekt innsjø med sikte på fløting derfra påfølgende vår. Da dette foto...
SubjectTømmermerking på virke som i løpet av foregående vinter er lagt i floer på underliggende tverrstokker på en isdekt innsjø med sikte på fløting derfra påfølgende vår. Da dette fotografiet ble tatt later det at snøene i skråningene mot vassdraget i stor utstrekning hadde brånt i vårsola, som også hadde bidratt til at det var overvann på isen. Følgelig hastet det med å få merket tømmeret, før det ble utilgjengelig. Dersom isen gikk før stokkene var merket ble det «krabastømmer» - umerket virke som aldri ville nå fram til kjøperen. Her ser vi fire karer som går etter hverandre bortover ei tømmerflo for å slå merker på ulike deler av stokkene. Det skulle hogges mange merker på hver stokk, både fordi at enkelte av dem kunne bli slitt vekk som følge av gnissing mot steinskjær og andre stokker på vegen nedover vassdraget, men også fordi at lensemannskapene lett skulle kunne se merkesymbolene, uansett hvordan stokkene fløt i vannet. Dette fotografiet er antakelig tatt et sted i Telemark i 1950-åra. I det påfølgende tiåret ble det fløtet stadig mer ubarket virke, og Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening gikk da over til fargemerking av fløtingstømmeret.
Dette fotografiet er fra et dias etter forstmannen Jørund Midttun (1887-1969). Han var født i Kvinnherad i Hardanger, som sønn av en lærer og klokker - «kirkesanger» - Jørgen Larsson Midttun (1855-1938) og kona Marta Gitlesdatter f. Øvrehus (1847-1920). Jørund vokste opp i en evnerik og engasjert familie, og var for øvrig bror til folkelivsforskeren og museumsmannen Gisle Midttun (1881-1940) og filologen og kringkastingssjefen Olav Midttun (1883-1972). Jørund tok middelskoleeksamen i 1904. Deretter gikk han Kongsberg skogskole (1909). Derfra søkte han seg inn på skogavdelingen ved Norges landbrukshøgskole på Ås i Akershus, hvor han tok avsluttende eksamen i 1913. Året etter ble Jørund Midttun ansatt som sekretær i Telemark skogselskap. Fra 1915 fikk han tittelen «amtsskogmester», en tittel som ble justert til «fylkesskogmester» få år seinere. I 1953 ble tittelen endret på nytt, da til «fylkesskogsjef». Midttun ble pensjonert fra denne stillingen i 1957. Han gav ut publikasjonen «Kubikkmetertabeller» i 1926, på et tidspunkt da omlegging av tømmermålinga fra tommemål til metriske enheter, og fra tylftetall til kubikkmeter var høyaktuelt. Jørund Midttun giftet seg i 1915 med Anne Sollid (1891-1982), og sammen fikk den tre barn, ei datter og to sønner. Den yngste sønnen, Magne Midttun, var Norsk Skogbruksmuseums første styreleder (1954-1960), og han fulgte museet med interesse også etter den tid. Etter farens død overlot han fotosamlinga etter Jørund Midttun til museet, noe som passet bra fordi en stor del av motivene i denne samlinga er fra skogbruket. Dessverre hadde opphavsmannen forsøkt å omstrukturere materialet i en sein fase av livet da helsa ikke lenger var så god, og konsekvensen ble at gamle opptakslister ikke lenger stemmer over ens med den måten negativer og dias er sortert på. Dette vanskeliggjør arbeidet med identifikasjon av motivene.
Dette opptaket er ett av flere som Norsk Skogmuseums fotograf hentet fram og skannet høsten 2014 da det skulle velges illustrasjoner til et bokmanuskript om skogbruk, skogindustri og tømmerfløting i Skiensvassdraget.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».