Mykle dam, som ligger i grenseområdet mellom Sandsvær i Buskerud og Siljan i Telemark. Dammen, som her er fotografert fra øst, var bygd av kvadret naturstein. Til venstre i bilde...
Mykle dam, som ligger i grenseområdet mellom Sandsvær i Buskerud og Siljan i Telemark. Dammen, som her er fotografert fra øst, var bygd av kvadret naturstein. Til venstre i bildet ser vi vokterboligen med granskog i bakgrunnen, til høyre ser vi et lite sagbruk. Mykledammen ligger, som navnet antyder, ved Myklevannets utløp i sør, der Mykleelva (på noen kart også kalt Møkleelva) renner sørover gjennom Grorud-grenda, hvor Treschow-Fritzøe hadde store skogarealer. Selskapet brukte vassdraget som transportåre for tømmeret fra disse skogene.
Siljanvassdraget ble utbygd av Vestfold kraftselskap omkring 1920. Det øverste magasinet er Ramsvatn, som ligger om lag 500 meter over havet, mens det langt større Myklevannet , 420 meter over havet, er det neste. Videre nedover er det dammer ved Sporevatn, Vanebuvatn, Goringen og Farrisvannet. I Siljanvassdraget er det kraftstasjoner ved Toklev, Hogstad, Sagfossen, Kiste og hos Treschow-Fritzøe i Farriselva i Hammerdalen, i Larvik by. Alle disse kraftverkene nyter godt av Mykle som vannmagasin. Da dette fotografiet ble tatt hadde Vestfold kraftselskap også planer om å bygge en kraftstasjon i Mykleelva, med en fallhøyde på 64 meter fra dammen på bildet, men dette prosjektet ble aldri realisert.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».