Tore Fossum holder takketale i forb. med Kongens Gull. Tore Fossum ble født i Elverum. Etter å ha tatt artium ved Hamar Katedralskole i 1945 gikk han blant annet Statens skogsko...

I avisa Østlendingen skrev journalisten Rise Grønoset denne reportasjen fra tildelinga av kongens fortjenstmedalje i gull til Tore Fossum:

«Gull til Tore Fossum.
Så fikk Tore Fossum, Norsk Skogbruksmuseums drivende direktør gjennom 32 år, sitt fortjente gull. Det var fylkesmann Odvar Nordli som foretok overrekkelsen på vegne av Hans Majestet Kongen på museet i går etter å ha understreket at det unntaksvis, i særlige tilfelle, utdeles gull som belønning for innsats av landsomfattende betydning samt pionerinnsats av landsgavnlig natur. Dessuten for innsats for kunst, kultur og vitenskap av samfunnsmessig verdi og landsomfattende betydning.
Tore Fossum oppfyller alle kravene. Det vet alle som kjenner til ham og hans virke på museet, og det fremgikk tydelig av alle takketalene han fikk. Overrekkelsen fant sted i museumshallen i nærvær av representanter for fylke og kommune, museets styre, Norges Skogeierforbund, Norskog, Landbruksdepartementet og museets egne folk.
Fylkesmannen fremhevet Fossums store innsats gjennom mange år og poengterte at han i høy grad har fortjent den sjeldne utmerkelsen.
Et vidtfavnende tre.
Tore Fossum takket rørt og glad. Han ville ha frem at en gjør ikke en gjerning alene, en gjør den sammen med kolleger, og disse har gjort en stor innsats for institusjonen. Siden det har blitt kjent at han skulle ha gull har Fossum mottatt mange hilsner, og en av dem var Piet Heins dikt «Du skal plante et tre», som Fossum leste opp.
Det er ikke jeg som har plantet treet, sa Fossum og ville vise ydmykhet overfor fedrene, som i dag var representert ved Ivar Aavatsmark og Wilhelm Matheson. Men jeg har att den lykke å få lov å gi treet vekstvilkår; det er vokset, blitt stort og har fått vidtfavnende grener. Det er som Yggdrasil, det lever over kronen, på stammen, ved roten. Å ha fått være med å bygge museet opp, har vært en inspirasjon og en glede. Museet har hatt en stor, dyktig, interessert og innsatsvillig stab, som også vil være inspirert fordi en av oss har fått en utmerkelse – og nå trenger vi styrke.
Store kunnskaper.
Formannen i museets styre, Dieter Oswald, pekte på at Fossum har ledet en nasjonal kulturinstitusjon som er kjent over hele landet og skapt et møtested for næringsfolk, vitenskapsmenn og kunstnere. Du har satt høye kvalitative mål og aldri gått på akkord. Du har vært lederen, det har aldri vært tvil om hvem som har vært skipper om bord. Du hadde vyer, og du nådde de fleste mål. Stedet er en kulturinstitusjon, hvor fortid og nåtid smeltes sammen, men alltid med en fremtid for øye. Oswald takket med blomster og nevnte spesielt Fossums store kunnskaper, som ofte har vært til nytte.
Ordfører Olav Sæther fremhevet Tore Fossums store bidrag til Elverum kommune og takket ham også for det han har betydd for kulturutviklingen. Gjennom ditt arbeid har folk i skogkommunen fått direkte forbindelse med sin fortid, sa ordføreren og takket med en blomsterkurv Fossum for det store arbeid han har utført på mange forskjellige kulturnivåer.
Henrik Valeur fra Landbruksdepartementet var glad for at Fossum hadde ansvaret for å å bygge dette museet, dette livsverket. Og ingen har fått så mye penger. Det står som et eksempel på hvor stor pris vi har satt på denne institusjonen!
Stor linjer.
Kari Andersen overbragte personalets takk. Hun nevnte den eventyrlige utvikling og at museet bare på 20 år har hatt tre byggetrinn. Du har alltid tenkt i de store linjer, og du har fulgt med i alt. Det er ikke lett å snike seg unna direktørens falkeblikk – og han bryr seg om oss!
Direktør Egil Molteberg i Norges Skogeierforbund ga også uttrykk for hvor imponert han var over innsatsen, og Ivar Aavatsmark, tidligere styreformann og tidligere direktør i Norges Skogeierforbund, fremhevet spesielt Fossums evne til aldri å gi seg. Du etterlater deg et minne som det ikke finnes maken til, sa Aavatsmark.
Erik Mathiesen fra Norskog var glad for at Fossum skulle ha et kryp-inn på museet, men for å gjøre det litt rommeligere overrakte han et reisestipend.
Dermed gikk gjestene til restaurant Forstmann, hvor sammenkomsten fortsatte.»

Collapse text