Tømmertillegging ved elva Vismunda i daværende Biri kommune i Oppland i mai 1955. Fotografiet er tatt på tvers av elvefaret, mot en velteplass for fløtingsvirke på motsatt side av ...
I 1952 vedtok Glommen cellulosetømmerkjøperes forening, Glommen skurtømmerkjøperes forening, Glommen skogeierforening, Nedre Glommen skogeierforening og Mjøsen skogeierforening føl ...
I 1952 vedtok Glommen cellulosetømmerkjøperes forening, Glommen skurtømmerkjøperes forening, Glommen skogeierforening, Nedre Glommen skogeierforening og Mjøsen skogeierforening følgende «Kontraktbetingelser for salg av tømmer innen Glommens Tømmermålings område», der blant annet tømmerkjøpernes forventninger med hensyn til tillegging av fløtingstømmer er beskrevet slik:
«Tømmer som skal merkes med forskjellige økser må være fremlagt adskilt. Tømmeret skal sønnenfor Renas utløp, samt til Julussa være fremdrevet og tillagt innen 15. april og nordenfor innen 20. april. Tømmeret skal legges slik, at det får best mulig tørk, fortrinsvis i enkel flake på land. Det skal legges på 1 eller 2 underlag og i tilfelle det må legges i flere høider med 2 mellemlag for hver flo. Det øverste lag skal alltid rengjøres for sne før et nytt tømmerlag legges ovenpå. Tømmermålingen kan dispensere fra bestemmelsen om floring, hvor fløtingsgforhold og/eller terrengforhold umuliggjør floring eller gjør floring hensigtsløs eller skadelig. Likeledes kan den dispensere fra bestemmelsen om floring for sevjehugget, overligget og sommerhugget, tørt tømmer. Tømmermålingen kan bestemme at innen visse distrikter (eller for visse velteplasser) skal floring tidligst foretas efter nærmere fastsatt datum. Tømmeret må ikke legges på bløt myr eller på steder hvor det er utsatt for nedising, heller ikke på så lave landvelter eller så nær vassdraget, at det ved stigende vannstand kommer ivann før det har fått tilstrekkelig tørk. Hvor det er nødvendig å legge tømmeret på is, må dette ikke skje før 1. februar eller en senere datum om tømmermålingen så forlanger og kun i enkel flake med god avstand mellem flakene. For sevjehugget, overligget og sommerhugget, tørt tømmer kan dog Tømmermålingens distriktschef dispensere fra 1. februarbestemmelsen når han finner det forsvarlig efter sine instrukser. Der må ikke tillegges tømmer på is utenfor bekke- eller elveos, eller hvor der kan være mulighet for at tømmeret kommer i landråk eller vann før fløtningen begynner. Glommens Tømmermåling bestemmer hvor det er tillatt å legge tømmer på is, og fastsetter etter konferanse med Glomma Fellesfløtingsforening «Særregler for tillegging på is». Furutømmer som ikke er malment samt furutopp må ikke henlegges på is, men legges på land i enkelt flake på gode underlag, dog kan Glommens Tømmermåling dispensere fra denne bestemmelse, hvor det er absolutt påkrevet eller hvor det anses gagnlig for tømmerets tørk. Til underlagsstokker skal anvendes tømmer som er lettflytende, så vidt mulig tørt tømmer eller senvokst rottømmer. Selgeren skal for tømmerets tillegging sørge for at sneen på tilleggingsplassen er godt nedtråkket eller nedrullet. …..
Selgeren inngår på å rette sig efter Tømmermålingens bestemmelser med hensyn til merke- og velteplasser. Tømmer som er tillagt eller behandlet i strid med nærværende kontraktbestemmelser, eller i strid med påbud gitt av Tømmermålingen, mottas ikke, jfr. Tømmermålingens reglement. Tømmer som antas ikke å få tilstrekkelig tørk før utislag må finne sted kan Tømmermålingen forlange utsortert og oplagt særskilt, og om nødvendig lagt over til neste års fløting, alt for selgers regning. Bestemmelsen om redusert pris for inneliggende tømmer kommer ikke til anvendelse for tømmer som påbys gjenlagt til neste års fløtning ifølge ovenstående bestemmelse. …..»
SubjectTømmertillegging ved elva Vismunda i daværende Biri kommune i Oppland i mai 1955. Fotografiet er tatt på tvers av elvefaret, mot en velteplass for fløtingsvirke på motsatt side av elva, Ytterst på denne velteplassen, delvis i et elveløp der det begynte å komme smeltevann med såpass kraftig strøm at noen av stokkene var i ferd med å drive av gårde. Bakenfor og ved sida av lå det strøvelter, der tømmerstokkene lå parallelt i floer - lag - med mellomliggende strøstokker. Med denne luftige tilleggingsmåten fikk tømmeret en forsiktig tørk før fløtingssesongen startet. Dette reduserte faren for at stokkene sank og ble til søkketømmer før det nådde fram til lenseanleggene lengre nede i vassdraget. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 55 583 tømmerstokker til fløting i Vismunda.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med notatblokk, lydbandopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med avviklinga av fløtingsaktiviteten. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».