Benedictus Laurentius Heide III i Kristiansund, født 4.10. 1903, død 10.2. 1989. -- Gift med Harriet Loennechen Backer (1909-1999), også fra Kristiansund. De har gravsted på K...

About the object

• Identifier KMb-2019-005.13787
• Eier Nordmøre museum
• Avbildet sted Norge Møre og Romsdal Kristiansundsikker
• Subject

  Benedictus Laurentius Heide III i Kristiansund, født 4.10. 1903, død 10.2. 1989. --

  Gift med Harriet Loennechen Backer (1909-1999), også fra Kristiansund. De har gravsted på Kirkelandet, men også minnestein på familiegravstedet på Gomalandet.

  «Heide var en entreprenør av natur, uttalt tilhenger av mest mulig næringsfrihet og hissig motstander av sentralstyring og byråkrati. I bransjen nøt han stor tillit med en kontaktflate som strakte seg fra Finnmark i nord til Bergen i sør. Typisk nok var Heide blitt valgt til viseformann i styret for Frionor, til tross for at han var en innbitt fiende av statlig intervensjon i fiskeeksporten. Han var liberalist, men samtidig pragmatiker, og framfor alt en person som ikke var redd for å gå nye veier.» (Jacobsen 1996:62).

  Svensk honorær konsul etter sin far fra 1928, de kjøpte bolighuset i Langveien 61 i 1930. Vasaridder 1940 (svensk hederstegn). Friluftsmann: nestleder i Kristiansund og Nordmøre Turistforening. Han hadde en stor seilbåt «Benita», som seinere ble gitt til Ynglingeforeningen. Han ble eneinnehaver av virksomheten 1927, da faren og broren døde. Eivind Heide (1896-1928) døde av tuberkolose. Familien har vært hjemsøkt av denne sykdommen.

  Nordmøre museum har hans avisutklippsbok med klipp om fiskeripolitikk og næringsliv i Kristiansund 1965-66, mest om sild.

  Aktiv eier/styremedlem i Grand Hotell i Kristiansund i 43 år, 1942-85. Restauranten Consulen med Vicekonsulen var oppkalt etter ham, og hans fotografi hang på veggen i mange år. Egil Husby skriver i hotellets hundreårsberetning: «På A/S Grand Hotells generalforsamling 14/5-1985 gikk Benedictus Laurentius Heide (1903-1989) ut av hotellselskapets styre. I april åpnet spiserestauranten “Consulen” (et mindre rom ble kalt Viceconsulen) - “navn som nok ble valgt med tanke på de to konsuler Odd Blom Nielsen og Bendix Heide, kanskje og “storkonsulen” Nicolay H. Knudtzon”. ....”Under den etterfølgende middag (14/5) mottok Heide forsamlingens hyllest, ført i pennen av Bernt Gulla:

  La oss gi en varm honnør,

  ham som nå fra borde går.

  Bendix - husets Grand Seigneur

  gjennom treogførti år.

  Han har vært den eminente

  “far” i etablissementet:

  Takk for alt som Grand ved deg har fått,

  i Consulen skal du henge flott.”

  Konsul B. Heide hadde gått inn som aksjonær i A/S Grand Hotell da selskapet ble registrert 1/7-1942 i forbindelse av byggingen av det 3. Grand Hotell i byen (de 2 første brant, henholdsvis i 1907 og 1940). I 50-60-årene var Heide nest største aksjonær; etter en refinansiering i 1985 ble aksjeandelen redusert til 9,66 %.»

  Tidstavle

  1922 examen artium, videre studier i England (språk, ½ år), Spania og Portugal. Handelsskole.

  1925 arbeider på farens kontor

  1929 AS B. Heide avvikles. Nytt kontor etableres i Loennechengården, Vågeveien 7. Stor fortjeneste (kr 35 000, i dag verdt over en million) på et parti rogn, flere hundre tønner.

  1933 ga han sin seilbåt «Benita» til KFUMs sjøspeidere

  1934 påstår at klippfisken har fått midd under lagring på Williamsens Kjølelager AS. Tapte rettsaken.

  1935 selges landstedet Leikvin til Sunndal museumslag. Som nevnt ovenfor var dette en svært generøs gave til Sunndalssamfunnet. Familien var redd for tuberkolosesmitte. B.L. Heide greide å få stoppet sin sykdom, men hadde en stor flekk på tunga. Han ville gjerne fortsette å være på Leikvin, men kona nektet. 27.5. 1939 kjøper «Fru Harriet Backer Heide og hendes mann» landstedet Heidehaugen under gården Inner Ødegården (Tveekrem) i Straumsnes, nå Tingvoll kommune. Her er det fortsatt en koloni av landsteder fra klippfiskadelens siste fase, med både Heide, Backer og Lossius i nabolaget. Harriets bror Jan Backer hadde året før kjøpt tomt i Vikan på samme gård, og begynte seinere med oppdrett av pelsdyr i nærheten (men det var etter at Heide hadde startet opp på Flatsetmyra). Heidehaugen sto ferdig før krigen, slik at familien kunne bo der under evakueringen av Kristiansund. Huset ble bygd av arbeidsfolk fra Bentneset. Mens huset ble bygd, leide familien sommerhus på gården. Barna gikk på skole på Straumsneset. Navnet Heidehaugen er sannsynligvis inspirert av Hegdehaugen i Oslo, der navnet kommer av plassen Heide/Heidi-haugen, som man i dag finner i Majorstuveien 8. Det var denne plassen som ga navn til Hegdehaugsveien, som i gammel tid var mye lengre enn i dag. Se 1953 og 1944.

  1936 alle anlegg selges til Norges bank for kr 25.000 (2012-verdi kr 817.000) ved skjøte 7.1.36. Klippfiskeksportør Lorentz A. Lossius kjøper så samme år bolighusene i Skippergt. 5b og 15a, mens Ole Wirum kjøper bolighuset Skippergt. 5a og bryggene Skippergt. 5c og 5d.

  Nytt personlig firma B. Heide etableres. Det har fra 1932 har kontor i Fosnagt. 1, og har først ikke egen produksjon.

  1935 starter tråler-rederiet AS Nordhavet sammen med svogeren Jan L. Backer.

  De kjøper og driver trålerne Nordhav 1 (1935-40) og Nordhav 2 (1936-39) og røykeri for fisk.

  1937 Stort fryseri bygges på Bentneset, i samarbeid med Hoem. Frysemaskin fra Lemkuhl. Fylkestinget besøker anlegget. Heide leide anlegget fra J.M. Hoem Canning (de drev sammen) fra 1931, kjøpte det 1939. Driver med filet, frysing, sildolje og hvalkjøtt. Avtalen var at Hoem sto for fiskemottak, sortering, røyting og pakking av klippfisk for Heide, for fast kilopris. Heide hadde sin egen formann Gimnes på anlegget. De samarbeidet godt. På kontoret hadde Heide kasserer Møllerop og en korrespondent, først Lorenzo Furu som hadde bodd det meste av et langt liv i Spania og som tidligere hadde arbeidet for Heide senior. Det gikk i denne perioden greit å få kreditt til innkjøp av klippfisk. Heide videresolgte også sundmager (tørkete svømmeblærer) fra Island. De ble brukt til å klare rødvin men også som middagsmat.

  1939 Elektrisk klippfisktørkeri bygges (etter å ha hatt byggetillatelse fra 1936), for egen produksjon fra saltfisk. Varemerket var en isbjørn (kvitebjørn), oso blanco både på spansk og portugisisk (genialt!).

  1939 B L Heide gjenvalgt som formann i Norklip, eksportorganisasjonen for Portugal, på Klippfiskeksportørenes landsmøte i Kristiansund

  1940 Utgir egne «skillemyntsedler» på 10 + 25 øre. Krigen gir mangel på mynt. Heide hadde byens første vedgassdrevne lastebil (med generator). Driver med kjøl, røykeri, salteri for sild.

  1941 kontoret flyttes til Bentneset. (Nordmøre museum har direktørens lett halvmåneformede skrivebord. Besøksstolen er påfallende lav; Heide sørget for å kunne se ned på sine motparter.) Innbyr til aksjetegning i Norske Fryserprodukter AS, kontoradresse Bergen. Heide får monopol på å kjøpe hvalkjøtt på Nordmøre. Silda man fikk tak i, var for små til husholdningsbruk; 30-40 stk pr. kg. Produksjonen under 2. verdenskrig var mest enkel innfrysing av sild. Den ble lagt i trekasser og saltlake helt over før frysing. Man produserte også størje/tunfisk, eksportert som Bluefin Tuna, og hvalkjøtt, også som hunde- og kattemat.

  1943-45 Herman Watzinger, Thor Heyerdahls seinere nestleder på Kon-Tiki-ekspedisjonen, (og som ble uheldig portrettert i filmen) er driftsingeniør hos Heide.

  1944 8. januar var det Lysfest i Straumsneset. Heide og Backer hadde bygd demning og skaffet elektrisk lys i grenda der landstedene lå.

  1945 etablerer revefarm på Flatsetmyra i Frei, pelsdyroppdrett på Blankmyra under Ytre Flatset. Hans mors fetter Benjamin Andersen drev import av sølvrev til Buenos Aires, og Heide gikk i kompaniskap med bransjemannen John Strand og hans bror Ragnar som røkter. Skinnene ble pakket i klippfiskkasser og sendt med klippfiskbåtene og kom alltid vel fram. Oppstarts-strategien var som med klippfisken: først oppkjøp av ferdig vare for pakking og eksport, dernest egen produksjon, etter krigen. De hadde suksess med platinarev, særlig avlshannen Raz Platinus, oppkalt etter Raz Tafari i Etiopia! Reven ankom da Italia angrep Etiopia.

  1946 får innlagt «automatisk telefon» som en av de første. Bygger arbeiderboliger på Bentneset.

  1947 Makrellstørje sendes med jernbane Åndalsnes-Trieste, turen tar 20 døgn.

  1948 Bentnes Sildoljefabrikk AS har 70 mann ansatt på tre skift, og produserer fiskemel til dyrefor. Til sammen 120 ansatte hos Heide, de øvrige pakker «konfektesker/sigarkasser» med 9½ kg frossen gryteklar fiskefilet og hvalkjøtt i cellofan.

  1949 Kantine med varm mat. Badstue for de ansatte.

  Bentneset på 1950-tallet

  1950 Filetproduksjon i Robertson-bygget i Hammerfest. Samarbeid med Nestlé-Findus. Heide eide 50 %. Det var mange problemer å løse i teknologien. Første prøveproduksjon av dypfryst filet ble servert medeierne, familien Throne-Holst, på Freia i Oslo i oktober.

  1953 stor utvidelse på sildoljefabrikken. Virksomheten i Hammerfest selges til Marabou. Heide trakk seg ut etter to år på grunn av kapitalmangel og uten bitterhet. Han ble innvalgt som medlem i Freias styre samme vinter. Satsing på hermetikk i Brønnøysund.

  1953 Harriet kjøper tilleggsareal til tennisbane av internasjonal standard på Heidehaugen i Straumsnes; skjøter av 13.6. og 29.6. 1953. Slik ble tennis-sporten innført på de trakter. Hun kjøpte 30. juni 1953 også småbruket Haltbakken, som 27.5. 1988 ble solgt tilbake til gården.

  1954 Dypfryste fiskeboller av hyse og dypfryst sild i alginatgelé (gir mild smak) produseres av 250 ansatte i Kristiansund. Trålermannskapene kommer i tillegg. Egen frysebåt med varer fra Hammerfest/Kristiansund til Oslo. Byens første semitrailer og samtidig Europas største kjølebil, 22 m2 kjølerom som holder 30 minusgrader, med Findus-dekor. Bedford-trekkvogna på det øverste bildet ble for svak, og ble etter et års tid skiftet ut med en Scania-Vabis L71-38 Regent 1955-modell, med samme registreringsnummer. På bilde 2 er den på vei ned Gråura på sommerdekk en vinterdag. Det endte med utforkjøring. Det var uvanlig på denne tida at firma eide slike biler selv; kjøring ble oftest ivaretatt med Lastebilsentralens leievogner.

  1955 ingen arbeidsledighet i Kristiansund. 40 ungdommer får sommerjobb i fiskeindustrien.

  1956 Heide vant en rettssak mot en ansatt som krevde betalt spisepause ved overtid.

  1959 Holder foredrag i Kristiansund Handelsstands Forening om at byen må legge om fra klippfisk til frossen fisk og med kritikk av statlig kvalitetskontroll (ferskfisk-vraking): «Er varene gode nok for kundene, kan det neppe være riktig at tredjemann – det vil her si staten, forbyr produksjon i henhold til norsk lov. Et firma må her være mer kompetent enn statens mann.»

  1960 gjenvalgt som formann i De Norske Klippfiskeksportørers Landsforbund.

  Så lenge som mulig ville Kristiansunderne videreføre "Knudtzons metode" med å holde nye konkurrenter ute av markedet ved at nye aktører ikke fikk medlemskap i De Norske Klippfiskeksportørers Landsforening (DNKL) og dermed ikke kunne oppnå eksportlisens; de fikk bare være tilvirkere. Fra opprettelsen i 1931 og fram til 1959 ble nesten ingen nye medlemmer tatt opp. Ett av kravene var å ha drevet eksport i fem år. Kristiansunderne monopoliserte markedskunnskap og produktutvikling. Slik ble produsenter/tilvirkere i Ålesund holdt atskilt fra eksporten. De drev leieproduksjon for Kristiansunderne, i økende grad fra 1953. Tilvirkerne i Ålesund produserte, pakket og eksporterte under Kristiansundsfirmaenes navn, og fikk slik innsikt i markedskunnskap og vraking. Kristiansunderne la produksjonen til Ålesundsregionen på grunn av lavere avgift til salgslaget der (fra 1946 0,75 % mot 3 % av salgssum i Kristiansund, i 1953 1,5 mot 3 %) og fordi transport av saltfisken til Kristiansund ville ha vært fordyrende.

  1962 Sildemelke eksporteres til England, som delikatesse

  1962 Nytt firma B. Heide Ltd AS kjøper tilbake Sildoljefabrikken fra Forretningsbanken i Trondheim, etter likviditetskrise. «Min far var direkte uvenner med begge de lokale banksjefer,» skrev Bendix jr. i år 2000.

  1963 Heide går til rettssak mot staten og krever kr 400 000 (i dag verdt 4,1 million) for å ha blitt nektet eksportlisens for frossen filet til USA, mens «utlendinger får eksportere fra Norge». Heide har 400 ansatte, og tallet øker. Det er sesongarbeid.

  1971 Den italienske utenriksminister Aldo Moro besøker Bentneset.

  1979 sildoljefabrikken legges ned på grunn av miljø- og råstoffproblemer. Føler seg motarbeidet og uønsket av kommunen. «Den uforstand og direkte vrangvilje som fiskerinæringen ble møtt med fra politikere og også andre i Kristiansund sjokkerte spesielt min far,» skrev Bendix jr. i 1996.

  1981 brann på Bentneset

  1994 Hydrotech kjøper anlegget fra Bendix Heide (1931-2010) og bygger lakseslakteri, nedlagt 2012.

  1998 Kristiansund kommune åpner Fiskeribasen på Bentneset.

  Bildet er fra avisa Tidens Krav sitt arkiv i tidsrommet 1970-1994. Nå i Nordmøre museums fotosamling.

• Type Photograph