Da Gerhard Schøining (1722-1780) reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775 noterte han seg følgende om kirka i Lom:
«Looms Kirke er en meget gammel Træ-Bygning, af Stav- eller Reis-Væ ...
Da Gerhard Schøining (1722-1780) reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775 noterte han seg følgende om kirka i Lom:
«Looms Kirke er en meget gammel Træ-Bygning, af Stav- eller Reis-Værk, og har, i sin Tiid, da den var i Velmagt, vel været en liden, men derhos meget næt, artig bygget og smukt stafferet Kirke, som i Bygnings-Maade meget liigner forbeskrevne Stangviiks Kirke, paa Nordmør, i Throndhjems Stift; men har været meget minder, end denne. Liigesom denne har Looms Kirke været forsynet med Træhvælvinger: men man har betaget den det meeste af sin Anseelse, ved at indlægge, i de senere Tiider, Lofter saavel over Kirken, som Choret.
Loftet over Choret, er indlagt ved Ao 1608, eller da malet, vel paa sin gammeldags, men smukt. Det er over alt behængt med en Hob Tavler og Skilderier, og bag Alteret ere, paa sin gammeldags, fire meget smaae Vinduer. Til Choret, paa den østre Siide, er bygt en Tilbygning, i Skikkelse af en halv Cirkel, med en Omgang uden omkring, hvilken Bygning har uden Tvil tient til Sacristie. Den har 3 afsatser over hinanden, og øverst et Slags spids Cuppel, hvilken tillige med bemeldte Sacristie, Choret og den østre Deel af Kirken, er overalt tækket eller belagt med Spon, de nederste Vegge alleene undtagne.
Bemeldte østre Deel af Kirken, som i de seenere Tiider er forlænget med en Tilbygning, har forduim været den egentlige Kirke, og er bygget i Form af en Fiirkant, besat indvendig med friestaaende Træe-Pillere, imellem hvilke og Kirkens Vegge, paa begge Siider, har været et slags Omgange. Kirken har nu et anseelig høit Spir, og om Kirkegaarrden er af Steene opført ret smuk Indhegning. …»
SubjectGrafisk trykk av kirka i Lom i Gudbrandsdalen. Bygningen ligger ved vestenden av Vågåvatnet, i utkanten av kommunesenteret Fossbergom. Dette er ei trekirke, opprinnelig ei stavkirke som antas å være fra 11-1200-tallet, men som også har en del tilbygninger frå 1600- og 1700-tallet som er utført i andre byggeteknikker. Først ble kirkeskipet forlenget vestover. Samtidig i enden av dette ble det bygd våpenhus. Disse bygningsdelene er utført i lafteteknikk. Dernest, i 1663-1664, fikk Lomkirka sideskip mot øst og vest, slik at den framsto som korskirke. Sideskipene er utført i reisverksteknikk. Samtidig med at sideskipene ble reist, fikk Lom-kirka også tårn over krysningspunktet mellom hoved- og sideskipene. Tårnet har et høyt, spisst midtspir og fire mindre hjørnespir («fialer»). Disse arbeidene tilskrives byggmesteren Werner Olsen (ca. 1600-1682), som utvidet flere av kirkene i Gudbrandsdalen i en periode da folketallet vokste, slik at menighetene trengte mer plass på høgtidsdagene. I koret er de gamle konstruksjonene fra høgmiddelalderen bevart. Eksteriøret, som vi ser på dette bildet, er preget av de nevnte tilbygningene. Det antas at den opprinnelige stavkirka i Lom kan ha hatt utvendige svalganger, men disse er borte. Mange av de andre stavkirkene har flotte portaler omkring dørene i den vestre enden av kirkeskipet. Om Lom-kirka har hatt det slike dekorative eksteriørdetaljer, så ble de sannsynligvis fjernet i forbindelse med utvidelsene i 1660-åra. Derimot mener man at Lom-kirka lenge hadde bevart mye av det opprinnelige taket, med mønekammer som endte i drakehoder. Det hadde knapt noen av de andre stavkirkene. Derfor ble disse bygningskomponentene demonterte i 1960-åra, med sikte på bevaring på Maihaugen. De ble naturligvis erstattet med gode kopier som skulle tåle mye vær og vind. På dette bildet ser vi kirka slik den framsto fra sør, antakelig omkring midten av 1800-tallet. Kirkegården var omgitt av en steinmur, som ennå ikke hadde fått det takoverbygget dagens kirkegårdsmur har. Bak muren skimter vi også takene på flere mindre bygninger, som i vår tid er borte.
Title«Loms Kirke i Guldbrandsdalen.» (Trykt tekst under bildet)
Dette er ett av flere trykk fra dødsboet etter Inge og Ingrid Arnekleiv på Vinstra som svigersønnen syntes hadde historisk interesse, og som derfor ble skannet og registrert inn i Norsk skogmuseums samling.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».